NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 01:24


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Teger        Bladteger        Hagetege

Hagetege

Lygocoris pabulinus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
GUNNHILD JAASTAD, NINA TRANDEM
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Hagetege er trolig den mest kjente skadetegen vi har. Tegen kan skade en rekke kulturplanter, både frukttrær, bærbusker, poteter med flere. I frukthager er det særlig skaden på fruktene av eple og pære som er mest plagsom. Arten er utbredt i hele Europa. Hagetege kan av og til forveksles med både grønn frukttege og epletege. I fruktdistriktene på Vestlandet er hagetege langt mer vanlig enn epletege.

  • Hagetege (Tegning: L. Hofsvang)
  • Epler med tegeskade (Foto: S. Mogan, LFR)
  • Hagetege nymfer (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Voksne hageteger (Foto: N. Trandem. NIBIO)

Utseende

De voksne individene er 5-6,5 mm lange. Oversiden er ensfarget grønn med fine lyse hår og svært fint punktert. Membranen er fargeløs med grønne vener. Antennene er grønne, 2. ledd er mørkere på ytre halvdel, 3. og 4. ledd kan være mørkebrune. Beina er ensfarget grønne. Til forskjell fra grønn frukttege mangler hagetege gulfargingen langs forvingene, og til forskjell fra epletege er oversida av pronotum hos hagetege nærmest helt glatt. Egget er 1,3 mm langt, bananformet, kremfarget lyst og skinnende. Nymfen er blekt glinsende grønn på farge, antennespissen er oransje-rød.

Se foto på den danske nettsiden:

http://www.miridae.dk/

Utbredelse

I fruktdistriktene på Vestlandet er hagetege langt mer vanlig enn epletege. Den er utbredt nord t.o.m. Troms.

Vertplanter

Hagetege kan skade en rekke kulturplanter, både frukttrær, bærbusker som solbær, rips og stikkelsbær, jordbær, poteter, sommerblomster og stauder.

Livssyklus

Hagetege overvintrer som egg på første og andre års skudd på frukttrær og andre lauvtrær og busker, og klekker til små nymfer i mai. Nymfene har stikke/sugemunn og skader ved å suge i frukter og skuddt. I spyttet til tegene er det enzym som gjør at vevet i fruktene endrer seg. Utvikling av stein skyldes således en fysiologisk reaksjon i fruktene. Nymfene har ikke vinger, men er raske og beveger seg fort. De voksne er ferdig utviklet i slutten av juni, men kan holde seg i frukttrærne eller undervegetasjonen til oktober. 

Da tegenymfene er raske, er det få av de vanlige nyttedyrene som blir regnet som naturlige fiender til hagetege. Edderkopper og snylteveps er trolig viktige naturlige fiender til bladteger.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Egg
Nymfe
Voksen

Skadevirkninger

Frukt
Tegeskade viser seg som små hull i bladene, gjerne som en rett linje der det tidlegere (før bladet ble foldet ut) var en brett. Rundt hullene blir det etterhvert brunfarge.

Angrepne frukter utvikler «stein» som gjør at de ser misdannete ut. Bladtegene fører til 'vortestein'.

I pæredyrking er særlig hagetege en av de store utfordringene. Skaden av hagetege kan variere fra år til år, fra hage til hage og fra tre til tre. Opp mot 40 % skade av smalteger er registrert i enkelte felt.

Bær
I jordbær vil stikk og sug i åpen blomst og på ung kart gi defor­merte, ofte trykknapp lignende bær ("knartbær") og redusert avling. Tilsvarende skade kan også oppstå ved dårlig pollinering, frostskade eller tripsangrep.

På solbær er det bladene som angripes, fortrinnsvis unge blad. Tegenes stikk og sug gir små lyse, senere nekrotiske flekker eller hull med uregelmessige sprekker. Vekst­punktet kan ødelegges og føre til buskete skudd.

Veksthus
Hagetege kan også komme inn i veksthus og gjøre noe skade for eksempel på prydplanter.

Potet
Angrep på potet er verst på felt nær skogkanter, frukthager e.l.

Bekjempelse

Som for epletege bør tiltak settes inn mot unge nymfer. Syntetiske eller biologiske middel som påvirker hudskiftet er effektive.

Litteratur

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

VIPS 

                                 Oppdatert 14. januar 2009

Bilder


Hagetege (Tegning: L. Hofsvang)


Epler med tegeskade (Foto: S. Mogan, LFR)


Hagetege nymfer (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Voksne hageteger (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO