NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 17:15


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Småbegersopp        Gråskimmel

Gråskimmel

Botrytis cinerea

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ARNE HERMANSEN, ARNE STENSVAND & JORUNN BØVRE
OPPDATERT:
22. februar 2018

Gråskimmel (Botrytis cinerea) finnes over alt der det er plantevekst. Typiske symptomer er et gråaktig belegg av sporer og sporebærere utenpå det råtne vevet. Soppen kan utvikle seg selv ved temperaturer under 0 °C. Soppen er en svak parasitt da den trenger svekket vev eller sår for å infisere.

  • Gråskimmel på søtkirsebær (Foto: J. Børve, NIBIO)
  • Gråskimmel på surkirsebær (Foto: J. Børve, NIBIO)
  • Gråskimmel på kirsebær (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Gråskimmelråte i eple (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Gråskimmel på eple (Foto: J. Børve, NIBIO)
  • Gråskimmel på bringebær (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Gråskimmel på plomme (Foto: J. Børve, NIBIO)
  • Gråskimmel på agurk (Foto: R. Langnes Planteforsk)
  • Gråskimmel på hodekål (Foto: Planteforsk Plantevernet)
  • Gråskimmel i jordbæråker (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Gråskimmel på jordbær (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Gråskimmel på Julestjerne (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Gråskimmel på Julestjerne (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Gråskimmel på høybladene til julestjerne (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)

Vertplanter

Gråskimmel har et svært bredt vertsplanteregister og kan angripe de fleste planteslag. Eksempler på utsatte arter er jordbær, bringebær, søtkirsebær, eple, kålvekster, gulrot, salat, agurk, tomat, krysantemum, rose, alpefiol, begonia, primula, fuksia og pelargonium. Alle klippegrønt- og juletreartene våre er også utsatte, særlig småplanter i planteskolen.

Av planter som dyrkes i veksthus er følgende spesielt utsatt for gråskimmel: betlehemsklokke, cyclamen (alpefiol), eustoma, fuksia, gerbera, julestjerne, pelargonium, primula, roser og stue-exacum. Dekorasjonsplanter og utplantingsplanter som lobelia er også utsatt for angrep. Spesialiserte former for gråskimmel er pelargoniumgråskimmel (Botrytis spp.), liljegråskimmel (B. elliptica) og tulipangråskimmel (B. tulipae).

Soppen opptrer ofte under formering der den har optimale forhold med høy luftfuktighet. Den kan også være problematisk under kjøling både av bær, frukt, grønsaker og prydplanter. Det kan være stor variasjon i mottakelighet mellom ulike sorter av samme planteslag.

Overlevelse og spredning

Alle overjordiske plantedeler kan angripes av gråskimmel. Både visnende blad, døde blad, døde blomsterstilker og gamle bær kan være viktige smittekilder.

Gunstige forhold for infeksjon av soppen er når den relative luftfuktigheten er over 90 % i mer enn 12 timer. Gråskimmel liker best litt kjølige forhold (under 18 °C), men sporene kan spire i hele intervallet fra 8 til 26 °C. Temperatur for hyfevekst ligger mellom -3 og 30 °C. Det at gråskimmel kan vokse ved lav temperatur, gjør at sjukdommen kan utvikle seg under kjølelagring. Planteproduktene har som regel smitten med seg inn på lageret, selv om de ser friske ut. Kulde-, mekaniske- eller kjemiske skader i innlagringsfasen vil forsterke angrepet. Gråskimmel overlever som regel på dødt plantemateriale som sklerotier (spesielle overlevningsstrukturer) og mycel. Sklerotiene er svarte, læraktige og ofte synlige med det blotte øyet. Fra sklerotiene kan det dannes skålformede fruktlegemer (apothecier) med sekksporer (askosporer), men dette er ikke vanlig. Sklerotiene spirer oftest og danner mycel eller konidier. Konidiene spres lett med luftstrømmer eller regn/vannsprut, både utendørs og inne på lager. I vått, kjølig vær kan sporene spire og trenge inn i plantevevet. For å få konidieinfeksjon må det være fritt vann tilstede. Hvor lenge det må være fuktig for å få infeksjon avhenger av temperaturen. Soppen kan også spres med fragment av sopptrådar (mycel) eller plantebiter og frø som er infiserte. Hvileknollene (sklerotiene) kan være levedyktige i flere år i jord eller i planterester.

Grønnsaker

Soppen etablerer seg i vev som er svekket av forskjellige årsaker, eksempelvis høsteskader eller uttørking. På lagervare finner man utover vinteren ofte angrep av gråskimmel på blant annet kål, kålrot , kinakål og gulrot. Kålvekstene kan også bli angrepet av gråskimmel i vekstsesongen, og disse vil da være en viktig smittekilde ved videre lagring av produktene. På lageret sprer soppen seg fra produkt til produkt ved kontakt, eller ved at sporer i lufta kan etablere seg dersom det er fritt vann til stede på produktet.

Klippegrønt/juletrær
Sporene blir spredd med vind eller vannsprut til nåler og bark som ikke er forveda. Utviklinga av nye skudd på juletrær går sakte når det er kjølig. Dersom en slik periode faller sammen med nedbør, kan gråskimmel gjøre stor skade.

Frukt
Frukttrær kan bli smittet av gråskimmel hele sesongen dersom det er mottakelige plantedeler. Smitten kommer ofte fra omgivelsene, f.eks ugress. I søtkirsebær kan frukt som ikke utvikles normalt (aborterte frukter) utvikle sykdommen før høsting og smitte videre til friske frukter. Angrep av gråskimmel før høsting kan da få stort omfang.

Bær
Gråskimmel overvintrer som mycel eller hvileknoller i gamle planterester. Den har evne til å overleve som saprofytt i dødt organisk materiale. Soppen produserer store mengder sporer som er tilpasset vindspredning. Derfor må en alltid regne med at det finnes smitte av gråskimmel i et bærfelt. I bringebær, bjørnebær, stikkelsbær og hageblåbær overvintrer gråskimmel hovedsakelig i årsskudd som hvileknoller, og de utgjør en viktig smittekilde for neste sesong. I jordbærfelt er soppvekst og sporer fra gammelt bladverk viktigste smitten.

Veksthus, prydplanter
I veksthus vil sporer av gråskimmel bli spredd med luftstrømmer, vannsprut og arbeid i kulturen. For spiring er sporene avhengig av vann på bladoverflaten. Sporene kan overleve lang tid i tørt plantemateriale. Dannelse av sklerotier (hvileorganer av tettvevd soppmycel) i døde plantedeler er viktig for langtidsoverlevelse i jord.

Symptomer/skade

Gråskimmel fremkaller råte i stengler, knoller, løker, blomster, blad og frukter. På sukkulente plantedeler kan råten bli bløt og slimete, mens den på andre plantedeler blir mer fast og grå/rødbrun. Under fuktige forhold dekkes råten av et karakteristisk grått belegg av sporer og sporebærere.

Bær
Før blomstring kan soppen angripe blad- og blomsterstilker som får gråbrune, avlange flekker som kan visne bort. Soppen kan etablere seg i blomsterbladene gjennom hele blomstringen. Nyåpne blomster er mest mottakelige. Gråskimmel vil utvikle en gråbrun fast råte fra begeret på grønne eller modnende kart. Soppen brer seg gjennom hele bæret fram mot modning. På bringebær og bjørnebær ser man oftest det første angrepet i enkeltdrupletter, men soppen spres relativt fort til hele bæret. Bær kan smittes gjennom kontakt med infiserte nabobær og mer sjelden ved at soppsporer lander på umodne eller modne bær. I modne jordbær og bringebær er råten bløt, og bæra dekkes raskt av den karakteristiske grå "pelsen" av sopphyfer og sporer.

Fra eldre infiserte blad kan soppen vokse inn i de nye skuddene hos bringebær, bjørnebær, stikkelsbær og hageblåbær. Gråskimmel danner avlange brune flekker rundt nodiene i skuddene som kan forveksles med angrep av bringebærskuddsjuke. Utover høsten og neste vår dannes svarte, avlange kvileknoller (sklerotier) av soppen på skuddene. Avlingstapene kan under gunstige forhold for gråskimmel gå opp i mer enn 50 %.

Steinfrukt
I søtkirsebær kan gråskimmel være en viktig årsak til råte både ved høsting og under omsetning. I plomme er gråskimmel en av de viktigste råtene i omsetning. Råte av gråskimmel før høsting i plomme er mindre vanlig.

Kjernefrukt
Gråskimmel er også en viktig lagersykdom på kjernefrukt i Norge. I juli-august kan en se det første tegn til angrep av gråskimmel ved at basis av begerbladene får en rødaktig misfarging. Fruktvevet nær infiserte begerblad kan så utvikle en råte. Dette kalles begerråte. Det utvikles en lys råte i eplet som kan tørke inn, og angrepet kan stoppe til fruktene kommer på lager. Angrepne frukter blir ofte modne før de andre og kan falle av. Hvis angrepne epler kommer inn på lager, kan det utvikles en bløt gråbrun råte med en siderlignende lukt. Sårede eller overmodne frukter kan bli infisert ved høsting eller sortering og utvikle en slik råte.

Grønnsaker på friland og lager
Gråskimmel gjør i grønnsaker størst skade på lagra produkter. I lagringsprodukter (kål, kålrot, gulrot) forårsaker soppen en lys brun eller rødbrun råte som er ganske fast. Utenpå blir det råtne vevet ofte dekket av et gråaktig eller hvitt soppbelegg. I lagringsvarer av kålrot og gulrot dannes ofte hvileknoller utenpå det råtne vevet. Disse er først gråhvite, men blir etter hvert svarte, folda og skorpeforma. 

I bønne og ert kan alle overjordiske deler av plantene angripes, inkludert skolmene. De første symptomene er våte innsunkne partier.  I salat angripes oftest de eldste bladene som ligger mot bakken. Gråskimmel kan gjøre en del skade i bønne, ert og salat, men det er sjelden sjukdommen fører til store tap i disse vekstene.

Potet
I potet kan alle plantedeler angripes, men det er sjelden at gråskimmel gir økonomisk skade i denne kulturen. Det er ikke uvanlig å finne flekker på blad forårsaket av gråskimmel i fuktige perioder. Smitten har da ofte etablert seg i visnende blomsterrester, og når disse lander på bladene kan soppen vokse og infisere.  Slike flekker kan i visse tilfelle vær vanskelig å skille fra tørråte, men gråskimmel vil normalt utvikle det typiske gråbrune sporebelegget i selve flekkene. 

Klippegrønt og juletrær
På større trær opptrer gråskimmel ofte som en sekundær skadegjører hvis plantevev er skadd av for eksempel insektangrep, frost eller andre sopper. På bartrær viser infeksjonen seg først som vanntrukne, mørke flekker på nye, myke nåler. Når flekkene øker i omfang, blir infisert vev lyst og går senere over i brunt. Dersom flekkene ringer skudda, vil de bøye seg nedover (henge), og baret blir etter hvert brunt. Dersom det er fuktige forhold over en lengre periode, vil det utvikle seg et grålig nettverk av sopptråder (hyfer). I hyfene vises det også små knipper med mørke sporebærere som har grå sporehoper i toppene. Hvis en tar på slike infiserte planter, ser ein gjerne en sky av sporer. Under oppal kan også stammen bli angrepet. Det vil da dannes vanntrukne felt som enten er innsunkne eller oppsvulma, og disse får en rødlig misfarge og plantene kan svekkes ved sterke angrep. På helt små planter i planteskolar kan symptomene ligne på de en får når røttene og rothalsen angrepes av skadegjørere som Fusarium sp., Rhizoctonia sp., Phytophthora sp. eller Pythium sp. De blir blasse og faller sammen (rotbrann). Sviskade på grunn av kjemiske midler kan også gi et lignende skadebilde. På større planter i juletreplantasjer kan symptomene minne om frostskade i skytingsfasen (sen vinterfrost) eller sviskade etter bruk av for eksempel ugrasmiddel.

Veksthus, prydplanter og veksthusgrønnsaker
Angrep av gråskimmel kan gi flere forskjellige symptomer. På vegetative plantedeler opptrer angrep som mørke og vasstrukne flekker dekket av karakteristisk grå pels under fuktige forhold. Angrep i rothals og stengel (for eksempel i agurk og tomat) kan hindre transport av vann og næring i planta og føre til visning. Infeksjonen kan forveksles med tidlige angrep av andre soppsjukdommer. Soppen kan også gå inn fra skuddspissen og gi visning fra toppen og nedover. Slik infeksjon kommer etter fuktighetsnedslag og dermed vannfilm i de øverste bladfestene på planta. Angrep i blomsten gir lysebrune runde flekker på kronbladene og kan føre til blinde knopper. Tilsvarende symptomer kommer til syne ved mislykket infeksjon etter fuktnedslag på kronblad.

Bekjempelse

Vekstskifte har begrenset betydning for bekjempelse av gråskimmel fordi soppen er vidt utbredt, har mange vertplanter og spres lett med sporer i luften.

Gråskimmel blir regnet som en sekundær parasitt som får innpass i plantene via sår og svake plantedeler, men svært aggressive raser av soppen er også kjent. Noen av disse har utviklet resistens mot de vanlige kjemiske gråskimmelmidlene, og det er derfor spesielt viktig å være observant på angrep ved innkjøp av for eksempel småplanter til gartnerier. Valg av motstandsdyktige sorter er et effektivt forebyggende tiltak i alle kulturer, både frukt, bær, grønsaker og prydplanter. Unngå for stor nitrogentilførsel, reduser luftfuktigheten og velg åpne plantebestander med god luftsirkulasjon.

Kulturtekniske tiltak

I veksthus

  • Reduser luftfuktigheten og unngå fuktighetsnedslag i plantemassen.
  • Vanning bør utføres tidlig om morgenen, og i veksthus bør en ha god lufting etter overvanning.
  • Bruk undervarme aktivt for å hindre fuktighetsnedslag og sikre god luftsirkulasjon. Kombiner fyring og lufting ved høy fuktighet.
  • Unngå at plantene står for tett.
  • Juster gjødsling slik at plantene ikke blir stressa eller får for sterk sukkulent vekst.
  • Unngå å såre plantene ved prikling eller annet arbeid.

Ved kjølelagring av planter

  • Unngå å pakke våte produkter og vær nøye med å fjerne skadde planter/planteprodukter og ugras.
  • Legg plantene inn på et rengjort lager der alt avfall og planterester er fjernet.
  • Sørg for rask nedkjøling og stabil lav temperatur på lageret.
  • La det gå kort tid fra produktene blir tatt ut fra lageret til de blir pakket/plantet.

I juletrefelt

  • For å få god gjennomlufting av felt bør en om mulig ta hensyn til dominerende vindretning ved etablering av nye felt.
  • Unngå planting i skyggefulle områder der en vet at det blir dårlig opptørking etter nedbør og doggfall. En bør også unngå områder der fuktig, kald luft blir stående.
  • Sørg for god luftig i feltet ved å fjerne ugras og skjære av de nederste greinene ("stamme opp") på større trær.
  • Planter som står tett, vil lettere få angrep.

I søtkirsebær
Kulturtekniske tiltak i søtkirsebær er å holde trærne åpne og luftige, fjerne alt plantemateriale som er synlig smittet og holde trærne tørre med plastdekke.

I bær

  • Sortene har ulik mottakelighet. 'Senga Sengana' er den mest mottakelige sorten vi har. Andre aktuelle sorter oppgis her etter økende resistens: 'Korona' (svakest), 'Bounty', 'Jonsok', 'Glima' og 'Zefyr' (sterkest).

  • Moderat gjødsling og åpen plantebestand, helst enkeltrad, er gode tiltak. En bør unngå lune og skyggefulle steder. Opphøyede driller/senger vil gi raskere opptørking, likeledes plastfolie på bakken.

  • Halmdekking kan gi fuktigere forhold. Dekking med fiberplast vil forsinke opptørking, heve temperaturen og gi mer råte.

  • Vanning bør helst utføres med drypp. Vanlige spredere bør ikke stå på for lenge, og helst brukes om natta når det likevel er fuktig.

  • Fjerning av gammelt bladverk om våren kan redusere smittetrykket. Under høsting er det viktig å fjerne råtne bær for å hindre kontaktsmitte.

I grønnsaker

  • Ved høsting er det viktig at produktene behandles forsiktig for å unngå at det lages støtskader og sår som kan være inngangsporter for soppen.

  • Det er viktig med streng sortering ved høsting slik at smittende og skadde produkter ikke kommer inn på lager.

  • Lagringstemperaturen bør holdes så lav som mulig og lagerlufta bør ha høy relativ fuktighet for å unngå uttørking av produktene.

I potet

Plantene bør holdes i god vekst og en bør unngå ulike skader (mekaniske, insekter etc.) i plantevevet.

Biologisk bekjempelse

Nyttesopper som Trichoderma spp. og Gliocladium har i forsøk vist seg effektive for å redusere angrep av gråskimmel. Foreløpig er ikke soppene godkjent for bruk i biologisk bekjempelse i Norge, men utvalgte raser kan være tilgjengelige som jordforbedringsmidler. Både i Norge og internasjonalt foregår det forsknings- og utviklingsarbeid for å etablere effektiv biologisk bekjempelse av gråskimmel.

Kjemisk bekjempelse

For effektiv bekjempelse av gråskimmel må klima og hygiene brukes integrert med kjemiske plantevernmidler. Forbyggende kjemisk behandling kan være nødvendig i utsatte arter/sorter.

Det er ikke aktuelt å sprøyte mot gråskimmel ute i produksjonsfelt av klippegrønt og juletre, men i skogplanteskolene er det nødvendig med forebyggende sprøyting på sommeren/høsten, spesielt det andre året i de toårige kulturene. Været avgjør i stor grad hvor ofte en sprøyter. I tillegg vet en av erfaring at enkelte Abies-arter ofte trenger en ekstra kjemisk behandling tidlig på sommeren.

Forebyggende kjemisk behandling kan være aktuelt spesielt i salat, erter og bønner. I kålvekster og gulrot har behandling med fungicider i vekstsesongen for å unngå råte under lagring hatt liten effekt.

I frukt er det aktuelt med sprøyting under blomstring og før høsting. I jordbær er det vanlig med kjemisk bekjempelse under blomstring.

I veksthus må klima og hygiene brukes integrert med kjemiske plantevernmidler. Forbyggende kjemisk behandling kan være nødvendig i utsatte sorter. Vær observant for sprøyteskade og flekking i ulike planteslag.

Litteratur

Heggen, H. E. & Toppe, B. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163 pp.

Hermansen, A. & Langnes, R. 1999. Soppsjukdommer i frilandsgrønnsaker. Kompendium for bruk i undervisning for UMB studenter. Planteforsk Plantevernet.  42 pp.

Meadow R., Brandsæter, L.O., Birkenes, S.M. & Hermansen A.(red.) 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2: Grønnsaker og potet. Bioforsk Fokus 3(10): 156 pp.

Sundheim, L. 1973. Sjukdomar på hagebruksvokstrar. Forelesningar ved Norges Landbrukshøgskole. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 102 pp.

Talgø, V., M. N. Andersen & A. Stensvand. 2003. Botrytis cinerea (gråskimmel). Grønn kunnskap e 7(101E): 1-3.

                      Publisert 12. juli 2011

Bilder


Gråskimmel på søtkirsebær (Foto: J. Børve, NIBIO)


Gråskimmel på surkirsebær (Foto: J. Børve, NIBIO)


Gråskimmel på kirsebær (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Gråskimmelråte i eple (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Gråskimmel på eple (Foto: J. Børve, NIBIO)


Gråskimmel på bringebær (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Gråskimmel på plomme (Foto: J. Børve, NIBIO)


Gråskimmel på agurk (Foto: R. Langnes Planteforsk)


Gråskimmel på hodekål (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Gråskimmel i jordbæråker (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Gråskimmel på jordbær (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Gråskimmel på Julestjerne (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Gråskimmel på Julestjerne (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Gråskimmel på høybladene til julestjerne (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO