NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 14.12.2018 17:25


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Grasfamilien        Kveke

Kveke

Elytrigia repens

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Kveke hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 50-120 cm høy, og danner vide matter og mange lysskudd. Selve strået er stivt og snaut. Leddknutene er snaue, skinnende, og av og til brunaktige. Bladene er flate, lange med innrullet spiss, kvasse bladører og spor av slirehinne, grågrønne med fiolett tone. De nedre bladslirene har ofte stive nedvendte hår. Bladene er mørkegrønne, oftest rue i kanten. Blomstene sitter i aks med 10-20 flattrykte, sittende småaks, hvert med 3-7 blomster. Aksene sitter med flatsiden mot midtaksen (raigras: har kanten av småaksene mot midtaksen). Formeringen skjer hovedsakelig ved de krypende jordstenglene, men også med frø. Ved 3-4 bladstadiet begynner den nye frøplanten, i likhet med lysskudd fra vegetativ formering, å utvikle både overjordiske sideskudd og underjordiske stengelutløpere. Dannelse av sideskudd og nye jordstengler kommer normalt ved 3-4 bladstadiet. Da passerer næringsreserven i jordstenglene et minimum. Forekommer på både dyrket og udyrket mark, på havstrand og tangvoller, gjerne også i tørrenger. Opptrer som ugras i de fleste jord- og hagebrukskulturer. Kveke er et av de verste åkerugras. Mottiltak: Siden kveken er en lyselskende plante, er et viktig forebyggende tiltak å dyrke vekster som dekker godt. Ved 3-4 blad-stadiet er kveken på det mest ømfintlige stadiet for oppkapping / forstyrrelse. Som en tommelfingerregel i kvekebekjempingen kan en si at jordstenglene bør kuttes mest mulig opp ved harving, og deretter plasseres dypest mulig i jorden ved pløying. Kvekebekjemping med gjess kan i noen tilfeller fungere godt. Kjemisk kan kveke bekjempes med glyfosat utenom selve kulturen, eller med "kvekemidler" i tofrøbladete kulturer - i begge tilfeller også best ved 3-4-blad-stadiet.

Se også Korsmos ugrashage.

  • Kvekeblomst (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)
  • Kvekestengel med hår (Foto: E. Fløistad NIBIO)
  • Kornåker med mye kveke (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Kveke i havreåker (Foto: R. Skuterud, Planteforsk)

Forveksling

Raigras, som har kanten av småaksene mot midtaksen.

Kjennetegn

Den voksne planten er 50-120 cm høy, og danner vide matter og mange lysskudd. Lid og Lid (2005): To noe uklare underarter: vanlig kveke (Elytrigia repens ssp. repens) og sandkveke (Elytrigia repens ssp. arenosa).

Stengelen: Selve strået er stivt og snaut. Leddknutene er snaue, skinnende, og av og til brunaktige.

Bladene er flate, lange med innrullet spiss, kvasse bladører og spor av slirehinne, grågrønne med fiolett tone. Overflaten har fine, rue nerver og lange, stive, hvite hår. Den nederste bladsliren er gulgrønn og håret, de andre glatte og snaue. Lid og Lid (2005):  De nedre bladslirene har ofte stive nedvendte hår. Bladene er mørkegrønne, oftest rue i kanten.

Planten har blomstene i aks med 10-20 flattrykte, sittende småaks, hvert med 3-7 blomster. Lid og Lid (2005): Aksene er stive med 10-20 småaks, som sitter med flatsiden mot midtaksen. Ytteragnene har oftest 5 nerver, er ulike lange og kortere enn nærmeste inneragn. Inneragn er vanligvis spiss med kort snerp. Forbladet har innhakk i enden og er noe kortere enn inneragnen. Blomstene er for det meste hannlige øverst, tvekjønnet nederst, har 3 støvbærere, 1 støvvei med 2 fjærformete arr.

Frukten er en nøtt, omgitt av inneragn og forblad, har kort snerp og er halvmåneformet i tverrsnitt. Bukstilken er noe utstående. Fargen er gul til gulbrun. Selve nøtten er lineær med ring av hår i toppen.

Småplanten: Den nederste bladsliren på lysskuddene eller frøplanten har også nedvendte hår (sees best i lupe).

Biologi

Formeringen skjer hovedsakelig ved de krypende jordstenglene, men også med frø.

Kveke danner frøplanter som korn, ved at en koleotile kommer først opp av jorden, og deretter selve skuddet inni koleoptilen. Ved 3-4 bladstadiet begynner den nye frøplanten, i likhet med lysskudd fra vegetativ formering, å utvikle både overjordiske sideskudd og underjordiske stengelutløpere. Fra nå av er utviklingen fra frø og lysskudd nesten identisk. Utviklingen fram til 3-4 bladstadiet er imidlertid langsommere for frøplanten enn for lysskuddet. Kveke danner vanligvis en kortlivet frøbank, men frøene kan bli liggende i kvile i mange år dersom de begraves dypt i jorden. Maksimalt spiredyp er 7 cm. Frøproduksjonen er ofte dårlig, og spiller som regel en underordnet rolle i forhold til den vegetative formeringen - på kort sikt. På lengre sikt, og ved langdistansespedning, har frøformering større betydning. Forutsetningen er en vellykket pollinering, og deretter frøspredning, for eksempel via rennende vann, over lengre avstander til nye områder. Dette muliggjør dannelse av nye kloner med nye egenskaper tilpasset nye vokseforhold.

Blomstring i juni-september.

Antall frø pr. aks: gjennomsnittlig 50.

Jordstenglene er seige, sterkt greinet, og vokser horisontalt. Forsøk i Sverige har vist at mengden av jordstengler kunne fordobles på en måned om høsten. 99% av de nydannete jordstenglene lå i sjiktet 1-10 cm, og ingen under 15 cm. De kan spire fra dyp ned til 15 cm, men lite eller ingenting fra 20-25 cm.

Ved forberedelse til vinteren har kveken ofte mange overjordiske grønne skudd av varierende alder. Under gunstige forhold kan en del av disse skuddene overleve vinteren, men de fleste vil dø. Om våren vil de fleste skuddene komme fra enten knopper på vertikale stammer, eller fra skuddspisser av fjorårsutløpere som ikke nådde overflaten om høsten. Alle knopper dannes ved leddknutene. Flertallet av disse primærskuddene kommer i en relativt begrenset periode av et par uker. Dannelse av sideskudd og nye jordstengler kommer normalt ved 3-4 bladstadiet. Da passerer næringsreserven i jordstenglene et minimum. Men ved sterk konkurranse fra en kulturvekst vil denne utviklingen utsettes til kveken har flere blader.  På senvåren og utover mot sommeren vokser både de overjordiske skuddene og jordstenglene svært raskt. Alle deler av de underjordiske stenglene, både de som vokser vertikalt og horisontalt, har om lag lik iboende evne til å danne nye skudd. De egentlige røttene er relativt tynne i forhold til jordstenglene, de sitter på leddknutene som knoppene, og har opptak av næring som eneste funksjon, ikke formering. I åkre med årlig jordarbeiding er det sjelden at jordstenglene blir mer enn 2 år. Gjennomsnittsalderen er oftest mindre enn ett år der.

Betydning

Vokseplasser

Vanlig kveke: Forekommer på både dyrket og udyrket mark, på havstrand og tangvoller, gjerne også i tørrenger. Liker lett, moldrik eller sandholdig jord, men vokser på de fleste jordtyper, unntatt flygesand og lite omsatt mosemyr. Sandkveke: sanddyne, sand- og grusstrand.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i de fleste jord- og hagebrukskulturer. Kveke er et av de verste åkerugras.

Utbredelse i Norge

Vanlig kveke: Vanlig i hele landet, men sprer seg nå i fjelldalene og nordpå. Sandkveke: Omkring Oslofjorden, men trolig langs med mye av kysten i Sør-Norge.

Historikk

Kulturhistorie (Høeg 1975): Både stråene og jordstenglene har vært brukt som tilleggsfôr til dyrene. «Kveke var eit leit ugras, men godt gras når det vart slege tidleg» (Ø. Slidre). «Kua var helt vill etter denne kosten» (Hovin; også Kviteseid). «Av kvekerot laga dei te, som medisin mot bronkitt» (Ø. Gausdal; Y. Sandsvær). I Seljord er det blitt brygget øl på kveke; det var godt, men litt beskt. Jordstenglene ble også brukt som veifyll, for å jevne overflaten og for å binde sandjorden på småveier og steinete kleiver nær åkeren.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak og mekanisk bekjempelse

Kvekebekjempelse bør fortrinnsvis skje utenom kulturene ved høst- eller vårbrakking, med utgangspunkt i utviklingen av jordstengelsystemet. Det vil altså nå et tørrstoffminimum når lysskuddene har 3-4 blad. Da er kveken på det mest ømfintlige stadiet for oppkapping / forstyrrelse. Lengden på jordstengelbitene og hvor dypt disse ligger i jorden, har også betydning for utfallet av bekjempingen. Et ytterpunkt i så henseende, er jordstengelbiter som blir liggende på jordoverflaten. Effekten av å ligge på overflaten er ganske uforutsigbar, på grunn av de varierende klimaforhold her i Norge. Generelt vil flest nye planter etableres når jordstenglene ligger på 2-7 cm jorddybde. Hvis stengelbitene er lange, vil de kunne danne nye planter fra dypere jordlag. Ved plassering under "optimumsdypet", minker oppkomstprosenten med økende dyp, raskere jo mindre biter det er snakk om. Fra 4 og 8 cm lange utløpere liggende på 10-15 cm, eller dypere, kommer det som regel få skudd opp. 32 cm lange biter kan sende skudd opp helt fra omkring 30 cm dybde.

Sterk oppdeling av kveken gjennom jordarbeiding, kan ha stor bekjempingseffekt selv uten dyp pløying, men da bør jordarbeidingen gjentas flere ganger. Det er svært viktig å unngå at jordstengelbitene blir liggende for grunt i jorden hvis man straks etterpå etablerer en ny kultur. Dette er ekstra uheldig i en konkurransesvak kulturvekst, hvor det heller ikke lar seg gjøre å gjennomføre direkte tiltak mot kveken. Konkurransesvak kornart eller -sort er et eksempel på dette.

Som en tommelfingerregel i kvekebekjempingen kan en si at jordstenglene bør kuttes mest mulig opp, og deretter plasseres dypest mulig i jorden. Denne regelen er blitt bekreftet i et nylig avsluttet forskningsrådprosjekt: Harving av kveken hadde uansett en god bekjempende effekt, men tidspunktet for den etterfølgende pløyingen (høst eller vår) hadde mindre betydning (Brandsæter 2012).      

Siden kveken er en lyselskende plante, er et viktig forebyggende tiltak å dyrke vekster som dekker godt. Bruk av underkultur i korn kan f.eks. redusere kvekeveksten med rundt 50% (Sjursen et al. 2007). Flere omløpsforsøk har vist at kveken tar mye før overhånd ved ensidig vårhvetedyrking enn ved dyrking av bygg eller havre. Frekvensen av kveke blir også større selv om de lysåpne kornartene går i omløp med gras og andre fôrvekster.

Biologiske tiltak

Gjess kan brukes til kvekebekjempelse i potet, særlig på mindre arealet opp til 10-15 dekar (Brandsæter 2008), og da brukes en til to kyllinger pr. dekar. Kveken bør ikke ha mer enn to blad. Voksne gjess er mer uegnet, siden de blir mer late og tråkker ned plantene. Bekjemping med gjess må kombineres med radrensing og slutthypping.

Kjemiske tiltak

Kjemisk kan kveke bekjempes på flere måter. Siden kveke hører til grasfamilien som kornet, har det til nå vært vanskelig å bekjempe planten i slike kulturer. Men med de nye kvekemidlene, er dette nå mulig. I tofrøblada kulturer som potet og korsblomstrete kulturer, kan kveke bekjempes med propakvizafop (Agil 100 EC) og sykloksydim (Focus Ultra) på 3-5-bladstadiet. Ellers utenom kulturene kan brakkingsmidlet glyfosat (nå mange nye handelspreparater) brukes, for eksempel 3-4 uker etter tresking i korn. I moden bygg er det i tillegg lovlig å bruke glyfosat 7-10 dager før høsting, dersom det ikke er utsikter til å få gjort dette etter treskingen, gjerne på grunn av ulagelig vær.

Litteratur

Brandsæter, L.O. 2008. Ugras i potet. I Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk (red. R. Meadow, L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes og A. Hermansen). Bind 2, Grønnsaker og potet, Bioforsk Fokus 3(10): 102-105.

Brandsæter, L.O. 2012. Jordarbeiding høst eller vår? Foredrag under temadag på Thon Hotel, Ski, 15. februar i forbindelse med avslutning av NFR-prosjektet «Plantevernmidler i korn og potetproduksjon - er det mulig å redusere bruk og miljørisiko? ("Reduce")».

Fykse, H. 2003. Kveke. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 59-61. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Kveke. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 69-71. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Elytrigia repens (L.) Nevski (= Triticum repens, Agropyron repens), kveke. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 334-338, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Vanlig kveke. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 381-384. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Kveke. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 228-229, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Kveke. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1115, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

Sjursen, H., L.O. Brandsæter, A.K. Løes, T.M. Henriksen, M.G. Thomsen og R. Eltun 2007. Underkultur i korn - effekt på ett- og flerårige ugras. Bioforsk Fokus 2(1): 86-87.

                                    Oppdatert 6. mars 2012

Bilder


Kvekeblomst (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)


Kvekestengel med hår (Foto: E. Fløistad NIBIO)


Kornåker med mye kveke (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Kveke i havreåker (Foto: R. Skuterud, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO