Svimling

Forveksling

Andre arter i raigrasslekten:

Lid og Lid (2005a); se også Fykse (2003):

Raigras og italiaraigras: Øvre ytteragn mye kortere enn småakset.

Svimling og linsvimling: Øvre ytteragn fra lengre enn, til litt kortere enn småakset.

Svimling: Ytteragn med snerp (10 mm eller lengre)

Linsvimling: Ytteragn uten eller med kort snerp.

Kjennetegn

Den voksne planten er 40-100 cm høy med trevlerot.

Strået er oftest opprett, kraftig, og mer eller mindre ru nedenfor blomsterstanden.

Bladene er uten hår, men vanligvis ru, skinnende på undersiden, og lysegrønne ved basis. Slirehinnen er opptil 2 mm lang, hel eller fint tannet. Bladørene er korte, smale og utstående. Bladsliren er glatt eller ru.

Planten har blomstene i 10-25 cm langt aks. Småaksene er sittende, med den ene kanten inn mot aksstilken, er avlange og med 5-8 blomster. Ytteragnene er jevnlange med, eller lengre enn småakset, men den nedre er oftest sterkt redusert, unntatt på småakset i toppen. Forbladet er gjerne litt lenger enn inneragnene. Blomstene er tvekjønnet, har 3 støvbærere, 1 støvvei med 2 fjærformete arr. Lid og Lid (2005b): Alle småaks har ofte tokløvd nedre ytteragn.  

Frukten er en nøtt omgitt av inneragn og forblad, med flat, ca. 2 mm lang bukstilk. Overflaten er fint ripet, fargen lysebrun til gulhvit. Selve nøtten er oval i omkrets, håret i toppen, og gulbrun.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er vanligvis god.

Blomstring i juni-august.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 300.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser. Lid og Lid (2005b): Før som ugras i kornåker, nå sjelden ved møller og på skrotemark.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i vårkorn. På grunn av bedre rensemetoder for frø, spiller dette ugraset i dag liten rolle i de fleste land.

Giftvirkningen nevnt i noen kilder:

Korsmo et al. (2001): "Frøet inneholder forskjellige gifter, først og fremst temulin. Giftene forårsaker hodepine, kvalme, forstyrrelser i balanse- og synsevnen, og i alvorlige tilfeller døden. Om giftene produseres av en sopp på frøene, eller av frøene selv, er uklart". Lid og Lid (2005b): Det er trolig soppen meldrøye (Claviceps purpurea) som gjør frøene giftige. Høiland (1998): "Giftvirkningen skyldes flere alkaloider, der lolitrem er det viktigste"...."Giften produseres av en sopp, Acremonium lolii (en slektning av meldrøye), som vokser gjennom hele planten, inklusive kornet. Svimlingen er nesten alltid angrepet av denne soppen". Fægri (1970) nevner at giftvirkningen kommer av soppen Alternaria tenuis.

Utbredelse i Norge

Østlandet nord til Kongsvinger i Hedmark og Gjøvik i Oppland, og i kyst- og dalstrøk til Snåsa i Nord-Trøndelag, dessuten i Bodø i Nordland.

Historikk

Bibelens "klinte" var trolig svimling (Fægri 1970, Høiland 1998, Fykse 2003), og ikke den botaniske klinten i nellikfamilien (Agrostemma githago L.).

Svimling har sannsynligvis vært vanlig i åkrene like lenge som mennesker har dyrket korn her i landet, i likhet med klinte og rugfaks. Omkring år 1900 gikk den kraftig tilbake. Tidligere var det særlig i nødsår at en fikk mye svimling i melet (Høeg 1975, Høiland 1998).

Bekjempelse

Mottiltak

Korsmo (1954): Som for floghavre.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Svimling. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 76. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Raigress. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 55-56. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Lolium temulentum. L.  - svimling. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 430, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Høiland, K. 1998. Ugrasene som forsvant. Svimling. I Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier (red. E. Framstad, I.B. Lid, A. Moen, R.A. Ims og M. Jones), s. 124-125. Universitetsforlaget. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Svimling. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 157-159. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Svimling. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 232-233, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Lolium - raigrasslekta. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1099, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Svimling. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1101, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                 Oppdatert 6. mars 2012