NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 11.08.2022 02:31


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Grasfamilien        Markrapp

Markrapp

Poa trivialis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
18. desember 2017

Den voksne planten er 30-80 cm høy, har gulgrønne eller ofte noe fiolettfargete blad, med opprette stengler. Planten vokser i små tuer med svake røtter. Bladene - tidlige stadier: brettet sammen i knoppen, og bladslirene er noe sammentrykt og rue. Bladene er tynne og jevnt tilspisset og myke. Bladspissen er båtformet. Slirehinnen er meget lang, ca. 4-10 mm. Forekommer i sumper, vannkanter, bekkesig og grøfter. Opptrer som ugras på fuktig, dyrket mark og all slags skrotemark. Det er først i seinere år arten er blitt observert som ugras i høstkorn og engfrø. Et forebyggende tiltak er frørensing av frøblandinger av tofrøbladete kulturer. Jodsulfuron-metylnatrium, mesosulfuron / Atlantis WG, kan brukes i bl.a. i høsthvete.

Forveksling

Planten kan bl.a. skilles fra engrapp ved den meget lange slirehinnen.

Kjennetegn

Den voksne planten er 30-80 cm høy, har gulgrønne eller ofte noe fiolettfargete blad, med opprette stengler.

Planten vokser i små tuer med svake røtter. 

Bladene - tidlige stadier: brettet sammen i knoppen, og bladslirene er noe sammentrykt og rue. Bladene er tynne og jevnt tilspisset og myke. Bladspissen er båtformet. Holdes bladene opp mot lyset, sees 2 lyse ribber (”struber”) langs midten av bladet. Slirehinnen er meget lang, ca. 4-10 mm.

Planten har småaks samlet i en åpen smal topp. 

Frøene er slankt elipseformet med trekantet tverrsnitt. Inneragn skarpt kjølformet, 5-nervet med tettsittende tenner på midtnervens øverste del. Ikke snerp. Basis har ofte en ullhåret dusk. Bukstilken rund, meget tynn og glatt med endestilt krage. Bukfuren lav og bred. Avskallete frø forekommer. Tusenkornvekt ca. 0,2 gram.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer overveiende ved hjelp av frø.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 2.000.

Betydning

Vokseplasser
Forekommer i sumper, vannkanter, bekkesig og grøfter.

Skade/ulempe
Opptrer som ugras på fuktig, dyrket mark og all slags skrotemark. Det er først i seinere år arten er blitt observert som ugras i høstkorn og engfrø, med større forekomster i Østfold og Vestfold i frøeng. Markrappfrø er vanskelig å rense ut i fra engsvingel, og umulig fra partier med engrapp. I andre kulturer der frørensingen ikke er noe problem, vil eventuell skade fra markrapp begrense seg til konkurranse og avlingsreduksjon.

Utbredelse i Norge

Vanlig i det meste av landet, men sjelden lengst nord. Til 1220 m.o.h. i Ulvik i Hordaland.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak
Et forebyggende tiltak er frørensing av frøblandinger av tofrøbladete kulturer.

Kjemiske tiltak
Jodsulfuron-metylnatrium, mesosulfuron / Atlantis WG er godkjent i høsthvete, høstrug, rug, rughvete og vårhvete, men ikke i harve! Det virker også mot kveke og tofrøbladete ugras.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Markrapp I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 56. Cappelens forlag. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Markrapp. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1079, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                          Publisert: 18. desember 2017

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO