NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.07.2021 07:24


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Grasfamilien        Hønsehirse

Hønsehirse

Echinochloa crus-galli

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Kirsten Semb Tørresen, Therese W. Berge Og Helge Sjursen
OPPDATERT:
17. desember 2020
Hønsehirse hører til den biologiske gruppen sommerettårige ugras, og er et varmekjært gras. Opptrer som svært brysomt ugras i mange åkerkulturer, globalt særlig i mais og ris. I verdenssammenheng er hønsehirse rangert som det tredje verste ugraset. I Norge fra sjeldent til utbredt fra Trøndelag og sørover som ugras i potet, grønnsaker og vårkorn. Kommer trolig fortsatt inn til Norge ved import av såvare og planter til planteskoler. Fôr til villfugl er også en vesentlig innførselsvei. Spres lett med ulike typer jordbruksmaskiner. Den voksne planten kan bli opptil 1,5 m høy. Planten busker seg med mange kraftige, flattrykte skudd, og er gjerne rødfarget ved grunnen. Skuddene kan danne store, av og til flate, tuer. Blir noen steder kalt «flatgras».
  • Hønsehirse i bygg (Foto: H. Sjursen, NIBIO)
  • Aks av hønsehirse (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Hønsehirse i åker (E. Fløistad NIBIO)
  • Hønsehirse i havre (Foto: H. Sjursen, NIBIO)
  • Aks av hønsehirse (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Forveksling

Hønsehirse kan ikke forveksles med arter som er vanlig utbredt. Men andre arter i samme slekt kan ligne og er funnet i Norge.

Utbredelse

Hønsehirse kommer trolig fra Afrika og Asia. Den har trolig kommet til landet med ureint såfrø av gulrot og løk.

Regnes som bufast i Norge, og er nå i rask spredning som plagsomt åkerugras. Hønsehirse er mest utbredt i kystnære strøk av gamle Østfold og Vestfold, men også langs Skagerak-kysten til Agder. Hønsehirse er i nyere tid også observert i Rogaland. Også til stede i Ringsaker, i kyststrøk fra Fredrikstad, Oslo og Lier, til Skaun, Trondheim, Frosta og Levanger i Trøndelag.

Kjennetegn

Den voksne planten er 30-150 cm høy. Planten har trevlerot. Stengelen eller strået er kraftig, noe nedliggende ved grunnen, ellers opprett.

Hønsehirse busker seg mye med kraftige, flattrykte skudd, og er gjerne rødfarget ved grunnen. Det er observert opptil 70 buskingsskudd under gode forhold. Skuddene kan danne store, av og til flate, tuer og blir derfor noen steder kalt for «flatgras». I den rødfargete frøstanden sitter det enblomstrete småaks i få, avlange aks oppetter strået. Et typisk kjennetegn er at øvre ytteragn har et langt snerp.

Hønsehirse har svært mange former (økotyper). Åkertypen har ofte nokså få og godt skilte greiner i blomsterstanden, og svært lange snerp. Typer på avfallsplasser, i havner og ved møller er ofte grovere, med flere og mer tettstilte greiner, og har mindre småaks og kortere snerp.

Bladplaten er snau med lys midtnerve, av og til litt håret ved basis. Bladkanten er gjerne bølgeformet. Unge blad er sammenrullet på langs. Slirehinnen er redusert til noen få hår, og er oftest helt borte. Bladører mangler. Bladsliren er glatt, og noe flattrykt.

Blomstene er i avlange, tette aks oppetter strået. Delblomsterstander er godt skilt, de nedre ofte greinet på ny. Småaksene er 3-4 mm lange, grønne-fiolette, to-blomstret, den nedre blomsten er steril, den øvre tvekjønnet, og faller av ved modning. Ytteragnene har 3-5 nerver, er tynne og håret. Inneragnene er jevnlange med småakset, den nedre med kortere eller lengre snerp festet like nedenfor spissen. Forbladene er tynne. Den tvekjønnete blomsten har 3 støvbærere og 1 fruktemne med 2 fjærformete arr. Frukten er en nøtt omgitt av forblad og inneragn, bredt eggformet i omkrets og halvmåneformet i tverrsnitt. Overflaten er finripet og glinsende, fargen gulgrønn til gråbrun.

Biologi

Hønsehirse er en vår-/sommerspirende plante.

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Frøene kan leve opptil 13 år i jorden. Hønsehirse spirer fra jorddybde på opptil ca. 10 cm og mest fra 1-2 cm dyp.

Gjennomsnittlig antall frø pr. plante er 400-2000. Kan variere fra under 10 til flere titalls tusen frø pr. plante avhengig av vekstbetingelsene.

Hønsehirse krever høye temperaturer, med et optimum på ca. 18 °C, for å vokse og sette modne frø. Spiretemperatur har variert fra 10 til 40 °C, optimum spiring rundt 20-30 °C. Normalt er nymodne frø dormante (med frøhvile), men kan miste hvilen etter 1 ½ måned ved tørr og varm lagring.

Siden hønsehirse er en varmekjær såkalt C4-plante, kan varme, tørre forsomre med dårlig åker, føre til økt utbredelse lokalt. C4-planter har en spesiell form for fotosyntese som er mer tilpasset tørke og høy temperatur. C3-planter er mest vanlig i kjølige strøk, som Norge.

Vokseplasser

Forekommer i åker, - i Norge i grønnsaker, potet og vårkorn -, på åkerkanter, på avfallsplasser, ved møller, gartnerier og planteskoler, og annen åpen jord i tropiske, subtropiske og tempererte strøk.

Hønsehirse setter små krav til jordtypen. Den er registrert på sand- og morenejord, og på leir- og myrjord. Den vokser både på tørre og fuktige steder, og er i nyere tid observert også på vassjuk jord i Norge. I tropiske strøk finnes det spesielle økotyper som også kan vokse anaerobt i rismark.

Skadevirkninger

Opptrer som ugras i mange åkerkulturer, globalt særlig i mais og ris, hos oss i vårkorn, grønnsaker og potet. I verdenssammenheng er hønsehirse rangert som det tredje verste ugraset. Kan gi stor avlingsreduksjon dersom den dominerer. Pga. stor frøproduksjon kan den raskt bli et stort problem i åker, også i Norge.

Bekjempelse

Forebyggende og mekaniske/temiske tiltak

Det er viktig å gå i åkeren å se etter hønsehirse for å oppdage den og sette inn tiltak tidlig. I kornåker er den vanskelig å oppdage fordi den ofte er lavere enn kornet. Det er viktig å nytte reint såfrø, og dessuten luke planter før de setter frø. Luka planter bør samles og destrueres. Etter tresking av kornareal med hønsehirse i, bør treskeren gjøres grundig rein før den blir brukt på annen åker. Andre maskiner som halmpresser og jordarbeidsredskap bør også rengjøres. Å legge til rette for naturlig frøpredasjon kan trolig redusere tilførsel av frø til frøbanken.

God agronomi som gir god konkurranse fra kulturen, er viktig for å holde hønsehirsa nede. Et forebyggende tiltak er å dyrke høstkorn i omløpet, siden hønsehirse er en vår-/sommerspirende plante. Det anbefales å legge om til grasmark dersom det er mye hønsehirse i åkeren.

I radkulturer er mekanisk radrensing effektivt mot hirser som står mellom planteradene. Termisk bekjemping av unge planter med flamming, har trolig liten virkning på grunn av lavtsittende, beskytta vekstpunkt. Jorddamping før såing/planting har trolig god effekt på frø og unge planter.

I planteskoler bør en ha et våkent øye, siden hønsehirse kan komme inn ved import av planter.

Kjemiske tiltak
"Kvekemidler" som f.eks. sykloksydim og propakvizafop kan en bruke selektivt i mange tofrøbladete kulturer. I vårkorn, unntatt havre, kan hønsehirse bekjempes med floghavremidlene fenoksaprop-P-etyl eller pinoksaden. Tidlig i sesongen kan en også bruke propoksykarbazon-natrium i hvete. Kletodim kan brukes i flere tofrøblada kulturer, samt rimsulfuron i potet og fôrmais. Det har vært spekulert i om det er mulig å begrense skaden ved stor forekomst av hønsehirse, når plantene er kommet så langt som til frømodningsstadiet. En sprøytetest har vist at glyfosatsprøytede frø i moden bygg beholdt mer enn 20 % av frøene spireevnen. Andre tester har vist lavere spireevne, men effekten avhenger trolig av hvor langt frøene har utviklet seg ved sprøyting.

Litteratur

Berge, T.W. og H. Antzée-Hyllseth 2019. Predation of weed seeds (Echinochloa-crus-galli) in SE Norway. Proceedings 7th meeting of the EWRS working group “Weeds and biodiversity”, Stuttgart 17-19. juni 2019, s. 27.

Fykse, H. 2003. Hønsehirse. Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 28-29. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Guillemin, J.P., A. Gardarin, S. Granger, C. Reibel, N. Munier-Jolain og N. Colbach 2013. Assessing potential germination period of weeds with base temperatures and base water potentials. Weed Research 53, 74-87.

Holm, L.G., D.L. Plucknet, J.V. Pancho og J.P. Herberger 1977. The world's worst weeds. Distribution and biology. University of Hawaii, Honolulu. 609 sider.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Hønsehirse. Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 306-307, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Hønsehirse. Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1032-1033, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Maun, M.A. og S.C.H. Barrett 1986. The biology of Canadian weds. 77. Echinochloa crus-galli (L.) Beauv. Can. J.  Plant Sci. 66, 739-759.                         

NLR Viken 2019. HØNSEHIRSE Like stor trussel som floghavre! Infofolder, juni 2019. https://kornforum.nlr.no/media/3237308/hirse-info-brosjyre-juni-2019.pdf

NLR Viken 2019. Kontroll av hønsehirse. Kokebok juni 2019. https://kornforum.nlr.no/media/3237309/hoensehirse-kokebok-juni-2019.pdf

Often, A., A. Bruserud og O. Stabbetorp 2008. Floraen på Nes og Helgøya. Ugras. Nes og Helgøya Lokalhistorisk skrift 2008: 38-68.

Sjursen, H. 1993. Hirser som ugras - et økende problem? Faginfo (SFFL), nr. 3/1993, s. 91-97.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. Plantevern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

Tørresen, K.S., T.W. Berge, N. Bjugstad og J. Netland 2018. Hvordan håndtere økende problemer med ugrasarten hønsehirse? NIBIO-konferansen 2018. NIBIO Bok 3(4) 2018, s. 63.

VKM. (2016). Risk assessment of cockspur grass (Echinochloa crus-galli). Scientific Opinion of the Panel on Plant Health of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety, ISBN: 978-82-8259-213-0, Oslo, Norway.

                                 Publisert 17. desember 2020.

Bilder


Hønsehirse i bygg (Foto: H. Sjursen, NIBIO)


Aks av hønsehirse (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Hønsehirse i åker (E. Fløistad NIBIO)


Hønsehirse i havre (Foto: H. Sjursen, NIBIO)


Aks av hønsehirse (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO