Begersøtvier

Forveksling

Svartsøtvier er nært beslektet og ligner begersøtvier. På tidlige utviklingstrinn kan begersøtvier også likne frøplanter av slektningen potet (S. tuberosum). Begersøtvier kan hybridisere med svartsøtvier og potet. De ettårige artene kjertelsøtvier (S. decipiens), kansassøtvier (S. rostratum) og adventivsøtvier (S. americanum), som også er påvist i Norge, likner også på begersøtvier. I 8. utgave av Norsk flora (Elven m.fl. 2022) er det beskrevet 15 arter i Solanum-slekta utenom potet og aubergine, det er også en bestemmelsesnøkkel for ti av artene.

Utseende

Begersøtvier ligner den nært beslektede arten svartsøtvier (Solanum nigrum), men er som regel lysere grønn, har sammenvokst beger og bærene blir som modne grønn-brune fremfor svarte. Stilkene er sterkt forgrenede, kan være oppreiste, men er oftere mer buskete. Overflater er på forskjellige måter dekket av klebrige kjertelhår samt prikker av kjertler, og vanligvis med lange hår langs de store årene på undersiden.

Frøbladene: lansettformete (7–12 mm lange), tydelig skaftet. Hårete, midtnerven tydelig.

Varige blad: framkommer vanligvis enkeltvis, ovale til spisst eggrunde, skaftet, med meget tydelige bladnerver. Bladkant vanligvis grovtanna, mindre ofte hel, tett håret.

Blomstene ser ut som små potetblomster og sitter i små klaser. Krona er femfliket, 10-14 mm bred og hvit. Mørk flekk ved basis inne i krona (SLU/Ogräsrådgivaren). Fra midten stikker en søyle av støvbærere med lange, gule spisser ut. Begeret, blomsterstilkene og den ytre overflaten av kronbladene er tett dekket av klissete kjertelhår.

Bærene er runde, cirka 0,5 cm store, grønne, før de er modne og blir deretter mer grønn-brunaktig til brunfiolett, gjerne «marmorerte». Fruktene er på skaft som ikke er nedbøyde. Begerblad (5 stk.) smalt trekantede. Begeret forstørres ettersom frukten modnes til det dekker cirka halve bæret. Når frukten er moden krølles ofte begerbladene bakover.

Utbredelse

Arten ble i Norge først påvist i 2003 i åker i Råde (Østfold) og ved cellulosefabrikk på Hurum (Buskerud). Siden er arten (gjen)funnet i kyststrøkene i Vestfold, Buskerud, Østfold og Agder. Den har inntil nylig først og fremst vært knyttet til jordbruksområder og industritomter, men har nå spredd seg til strender, spesielt i tangvoller på sand/grus. Det er anslått en firedobling av forekomstarealet de kommende år grunnet den relativt høye ekspansjonshastigheten (Skarpaas m. fl. 2023). Arten har trolig et potensiale i Sørøst-Norge og Trøndelag, kanskje også lenger nord med klimaendringer, og synes å være i rask etablering i Norge.

Biologi

Begersøtvier kan være vert for potettørråte (Phytophthora infestans) (Grönberg m. fl. 2012), hvit potetcystenematode (Globodera pallida) og nematoden Meloidogyne fallax. (CABI 2019). Begge nematode-artene er karanteneskadegjørere. Det er derfor viktig å ha kontroll på begersøtvier.
Begersøtvier kan ha en liten negativ økologisk effekt på norsk natur gjennom konkurranse med hjemlige arter. I Færder nasjonalpark står den dels sammen med sodaurt (Kali turgida) og kan komme til å påvirke andre rødlistevurderte arter.

Betydning

Planten inneholder giftstoffet solanin. I dyrking av erter (konserves) kan begersøtvier utgjøre et problem fordi de grønne bærene kan opptre som forurensning i den høstede avlingen (Bithell m.fl. 2014). Den regnes som mer vanskelig å bekjempe enn svartsøtvier (Hartvig m.fl. 2013, s. 125).

Spredning

Kommer trolig jevnlig inn til Norge som forurensning av grønnsaksfrø og muligens tømmerimport. Spres utelukkende med frø, antagelig via fugler og jordflytting.

Vokseplasser

Begersøtvier trives i åpen åker, hage og avfallsdeponi, der det er spesielt næringsrik jord. Ugrasproblemet er størst i åpne rad-kulturer som gulrøtter, selleri, rotpersille og pastinakk, men også rødbete, løk og potet. I disse kulturene kan arten gi store avlingstap og betydelige problemer. Antall frø per bær er 15-25. For den beslektede svartsøtvier er frøenes maksimale overlevelse i jord 8-39 år. For begersøtvier finnes ingen kilder på dette.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak
Rein såvare. Vekstskifte med konkurransesterke kulturer som korn og oljevekster. Harving, beitepussing/klipping eller kjemisk brakking på vendeteiger og etter opptak av tidligkulturer for å unngå frøsetting. Varmebehandling (vanndamp) av infiserte jordmasser.

Mekaniske og termiske direktetiltak
Falsk såbed. Luking/hakking, ugrasharving, radrensing, hypping, traktormontert kamera-styrt utstyr for mekanisk rensing mellom nytteplantene i selve planteraden. Fjerne luka planter med bær fra åkeren for å unngå tilførsel av frø. Flamming på tidlig stadium (frøblad). Mekaniske og kjemiske tiltak bør også gjøres på tidlige stadier for best effekt. Tiltak bør gjøres før frøsetting for å hindre frøspredning.

Kjemiske direktetiltak
For informasjon om godkjente ugrasmidler, søk i https://plantevernmidler.mattilsynet.no/godkjente_kjemiske_mikrobiologiske_preparater.

Begersøtvier er per i dag ikke angitt på etikettene, og følgende gjelder svartsøtvier:

Pyridat (Lentagran WP): Meget god virkning på svartsøtvier. Kan brukes i asparges, brokkoli, blomkål, rosenkål, hodekål, bladkål, knutekål, fôrkål, fôrmais, sukkermais, løk, sjalottløk, hvitløk, vårløk, purre, kløvergjenlegg og gran i skogplanteskole. Minor use utvidelser i dill på friland, kepa- og sjalottløk, karve etableringsåret, gulrot, rotpersille, pastinakk, knollselleri, kålrot, jordskokk, pepperrot og beter på friland med og uten dekke.

Klopyralid (Matrigon): God virkning på svartsøtvier. Kan brukes i oljeraps, oljerybs, fôrraps, formargkål, kålrot, rosenkål, hodekål og mais. To aktuelle off-label: jordbær, solbær, rips og stikkelsbær; kepaløk.

Jodsulfuron+foramsulfuron (i Maister WG + oljen Mero): Meget god virkning på svartsøtvier. Godkjent i fôrmais (ensilasjemais, kolbemais og kjernemais), juletrær og planteskoler. En off-label: i tankblanding med Mero mot ugras i eple, pære, plomme, kirsebær, bringebær, solbær, rips, stikkelsbær, blåbær og aronia.

Klomazon (Centium 36 CS): Har virkning på svartsøtvier. Godkjent i potet, gulrot, rotpersille, knollselleri, kålrot, hodekål, rosenkål, raps, ryps, ert til modning (fôrert) og ert til konsum. Brukes før spiring av kulturveksten, helst i blanding med annet ugrasmiddel. Tre off-label: Asparges; Gulrot frem til 4 varige blad; Under plast i plantet knollselleri og kålrot og på friland i sådd nepe og gulrot, plantet stangelleri, brokkoli, blomkål og kålrot. Fire minor use: Gulrot og nepe; Kålrot (plantet og sådd) under dekke på friland og åkerbønner på friland; Gulrot og pastinakk med og uten dekke, og rødbete på friland. påføres med sprøyterobot; Rotpersille, pastinakk, knollselleri, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, dill, blad- og kruspersille på friland og under dekke, samt rødbete, forbete, bønner, fennikel og rabarbra på friland.

Prosulfokarb (Boxer): Relativt god virkning på svartsøtvier. Kan brukes i potet, høstkorn og grasfrøeng. To minor use utvidelser: i pastinakk og rotpersille; i erter og bønner. Fem off-label: satt løk på friland og under plast, sådd løk, plantet purre og purre under plast, gulrot på friland og under plast, knollselleri, plantet vårløk, sådd og plantet kålrot, nepe, brokkoli, hodekål og blomkål på friland og under duk; i asparges; jordbær, solbær, rips, stikkelsbær, blåbær og aronia ved dyrking på friland og i plasttunnel; engsvingel; produksjon av gran i pottebrett.

Litteratur

Bithell S L, Hill GD, McKenzie B A & Wratten S D. 2014. Influence of black nightshade (Solanum nigrum) and hairy nightshade (Solanum physalifolium) phenology on processed pea contamination, New Zealand Journal of Crop and Horticultural Science, 42:1, 38-49, DOI: 10.1080/01140671.2013.844719

CABI 2019. Solanum physalifolium. CABI Compendium. https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.110317

Elven R., Bjorå, C. S., Fremstad, E., Hegre, H. & Solstad, H. 2022. Norsk flora, 8. utgåve. Det norske samlaget, Oslo. ISBN 978-82-521-9862-1.

Grönberg L, Andersson B & Yuen J. 2012. Can weed hosts increase aggressiveness of Phytophthora infestans on potato? Phytopathology 102, 429-433

Guren m.fl. 2023. Rapport fra forprosjektet «Problemugrasene Svartsøtvier og Begersøtvier – økt kunnskap om biologi, omfang og integrerte bekjempelsesmetoder», 73 sider. https://www.nlr.no/files/documents/NLRs/Prosjektrapport_utredning-Sotvier_GG_TWB-med-vedlegg.pdf

Guren, G. & Berge, T. W. 2023. Problemugrasene svartsøtvier og begersøtvier. Fagartikkel, Norsk Landbruksrådgiving, 26. mai 2023. https://www.nlr.no/fagartikler/gronnsaker/default/problemugrasene-svartsotvier-og-begersotvier

Hartvig P, Jespersen H, Lindberg V, Sørensen S, Madsen L, Sørensen J & Zielinski M. 2013. XI -Resultater fra afprøvningen af herbicider, vækstregulerings- midler og nedvisningsmidler i landbrugsafgrøder samt herbicider i havebrugsafgrøder 2013. Side 123-126 i Anvendelsesorienteret Planteværn 2013.

Often, A. & Hammeraas, B. (2009). Potetåker på Tjøme infisert av vanlig svartsøtvier og fysalissøtvier. Blyttia 67: 276-281.

Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av begersøtvier Solanum physalifolium for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/807.

SLU/Ogräsrådgivaren. https://www.slu.se/centrumbildningar-och-projekt/ograsradgivaren/ograsbeskrivningar/ (Velg først artsliste på svensk, deretter arten Bägernattskatta).

Taab, A. (2021). Solanum nigrum and Solanum physalifolium, Kapittel 16 (side 357-373) i Chauhan B. (redaktør).  Biology and Management of Problematic Crop Weed Species. Elsevier. ISBN 978-0-12-822917-0.

Nettkilder:
Bilder i artsdatabanken: https://artskart.artsdatabanken.no/[.........]

https://gd.eppo.int/taxon/SOLPS

https://www.minnesotawildflowers.info/flower/hairy-nightshade

                                           Publisert 20. desember 2024