Svartsøtvier

Forveksling

Svartsøtvier er nært beslektet med og ligner kjertelsøtvier (S. decipiens) som også får svarte bær. På tidlige utviklingstrinn kan svartsøtvier også likne slektningen potet (S. tuberosum). Arten likner også de ettårige artene begersøtvier (S. physalifolium), kansassøtvier (S. rostratum) og adventivsøtvier (S. americanum), som også er påvist i Norge. I 8. utgave av Norsk flora (Elven m.fl. 2022) er det beskrevet 15 arter i Solanum-slekta utenom potet og aubergine. I bestemmelsesnøkkelen for ti av artene skilles svartsøtvier og kjertelsøtvier slik:

Stengel og blad:    
- svartsøtvier: snaue eller spredt håra, helt eller omtrent uten kjertelhår
- kjertelsøtvier: tett og langt, sprikende håra med vanlige hår og kjertelhår

Blad:     
- svartsøtvier: hele eller utydelig tanna
- kjertelsøtvier: grovtanna

Kjennetegn

Småplanten: Frøbladene: Stilkete, ovale til eggformete, spisse i toppen, snaue (eller svakt håret) på oversiden, håret på undersiden. Frøbladene er ca. 6-14 mm lange og bladkanten er hel. De første varige bladene: Stilkete, bredt eggformede med hel bladkant, ca. 10-20 mm lange og overflaten er spredt håret.

Den voksne planten: 10-70 cm høy, med kraftig pålerot. Stengelen er opprett, greinet, snau eller svakt håret. Bladene er stilkete, bredt eggeformet, spisse i toppen, avsmalnende ved grunnen, hele eller med utydelige tenner, svakt håret og mørkegrønne. 

Blomstene: Tvekjønnet og sitter i halvskjermaktige kvaster med korte blomsterskaft. Den hvite krona er femfliket, og flikene er omtrent dobbelt så lange som begeret. De fem gule støvbærerne danner en kjegle midt i blomsten. De fem begerbladene er korte, trekanta, trykt til bæret og vokser seg ikke større under modningen. 

Frukten: Bær som først er grønne, ved modning mørkt rødfiolette til blåsvarte. Fruktskaftene er nedbøyde fra blomsteskaftet slik at bærene er hengende. 

Frøet: Sammentrykt mandel- til ovalformet med relativt skarp kant. Gulbrunt. Overflaten har små groper. Frøstørrelse 1,6 – 2,4 mm (Mossberg & Stenberg 2018; Korsmo m. fl. 1981). Frøets vekt er 0,70-1,02 mg (Storkey m.fl. 2015). Ifølge Taab (2021, s. 361) er frøene til svartsøtvier mindre enn hos begersøtvier.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer bare ved frø. I åkeren blir svartsøtvier først og fremst spredd med frø som drysser på vokseplassen. Fugler sprer også en del frø. I hagebruk og planteskoler kan frøet dessuten bli spredd med planter som blir flyttet med jordklump. 

Svartsøtvier har varmekrav til spiring og oppkomst. Frø kan spire over en lengre periode. I Storbritannia fant en at spiring og oppkomst av svartsøtvier skjer når døgnmaksimum i jorda er ca. 20 °C, og spirer fra tidlig i mai til september. I Sverige er det rapportert at svartsøtvier spirer fra mai til juli (Taab & Andersson 2009a). Storkey m. fl. (2015) rapporterte på basis av litteratursøk at basistemperatur (lufttemperatur) for spiring var 7,5–11,5 °C. Men ifølge kilder i Taab & Anderson (2009b, side 6: Roberts & Lockett, 1978; del Monte & Tarquis, 1997; Kremer & Lotz, 1998a; Bithell 2004) har svartsøtvier et svært bredt temperaturkrav for spiring: 6-30°C. Det store spennet forklares av temperatur-regimet i opphavsområdet, testdato og frøkilde. 

Maksimalt spiredyp er 4 cm (Korsmo 1954). Storkey m.fl. (2015) angir maksimalt spiredyp til 6-15 cm. Det er dårlig spiring fra jordoverflaten, og best spiring fra 1-2,5 cm dybde (Grundy & Mead 1998; Kremer & Lotz 1998b). 

Lyskrav til spiring. Flere sier at svartsøtvier har frø som er fotoblastiske og at lystilførsel stimulerer frøspiring vesentlig (Taab & Andersson 2009abc). Men kildene spriker. Flere har funnet at det kreves lys for å spire, mens andre ikke finner forskjell mellom spireprosent i lys og i mørke. Det er veldig sannsynlig at lysregimets påvirkning på spiring avhenger av frøenes dormans-nivå på det aktuelle tidspunktet (Taab 2021, s. 363-364).

For svenske frøkilder av svartsøtvier nedgravd utendørs har det blitt påvist stor variasjon i frøhvile gjennom året. Frøhvilen var betydelig i august-november (jfr. figur 2 i Taab & Andersson 2009b). Studien indikerte også en kortvarig periode med sterkere frøhvile i mai/juni for svartsøtvier (og begersøtvier).

Svartsøtvier er en kortdagsplante og blomstrer fra midt-sommer til høsten (Elven et al. 2022), fra juli til september (jfr. kilder i Taab 2021, s. 360). Fra spiring til blomstring kreves en varmesum på ca. 630 døgngrader (basistemperatur 6 °C) for svartsøtvier og ca. 500 for begersøtvier (undersøkt på New Zealand og i USA).

Frømengde: Antall frø per bær er estimert til ca. 70 frø i Rogaland (Guren m.fl. 2023, side 12). Bravo m.fl. (2014) fant i gjennomsnitt 53 ± 12 (standardavvik) frø per bær i spanske populasjoner av svartsøtvier. Antall frø per plante varierer fra 500 til 800 000 frø per plante (Madsen & Hauge, 2004; kilder i Taab 2021, s. 360). 

Frøene overlever passasje gjennom fugl og dyr.

Frøet kan ligge lange tider i jorden uten å miste spireevnen. Storkey m.fl. (2015) angir at frøbanken til svartsøtvier har en estimert halveringstid i forstyrret jord på 0,86 år. Frøenes maksimale overlevelse i jord er rapportert til å være 8 -39 år, avhengig av hvor mye forstyrrelse jorda utsettes for. Forsøk i USA har vist at over 50 % av frøene spirte etter 39 års lagring i jorden.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på dyrket mark, på veikanter, strandkanter og avfallsplasser/skrotemark. Liker løs, humus- og nitrogenrik leirjord med omtrent nøytral reaksjon.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager, parker og i hagekulturer og alle slags åkerkulturer, men særlig i radkulturer, som rotvekster og poteter. Trives ikke i kornåker eller andre kulturer som dekker godt, fordi frøet spirer relativt seint i forhold til disse kulturene. Svartsøtvier er vertplante for potetcystenematode (Rott m.fl. 2011), som er karanteneskadegjører i Norge. 

I dyrking av erter (konserves) kan svartsøtvier (og begersøtvier) utgjøre et problem fordi bærene kan opptre som forurensning i den høstede avlingen (Bithell m.fl. 2014) og de er vanskelig å rense ifra i erter. I Norge har produsenter av bønner (konserves) uttrykt bekymringer for det samme (Guren m.fl. 2023, s. 19).

Giftstoffer og virkning: Hele planten inneholder giftstoffer, men i varierende mengder. Modne bær har mindre mengde giftstoffer enn umodne bær (Giftinformasjonssentralen, https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/planter-og-bar-a-a/svartsotvier/). Bærene inneholder solanin, som kan føre til oppkast, diaré og omtåket tilstand. Store mengder av svartsøtvier i grovfôr kan føre til forgiftning av husdyr (Madsen og Jakobsen 2004).

Utbredelse i Norge

Norsk flora (Elven et al. 2022): Nokså vanlig til spredt på Østlandet fra Østfold og Flekkefjord til Elverum og Lillehammer. Spredt på Vestlandet fra Egersund til Rauma og Midt-Norge: Trondheim, Skaun, Malvik og Levanger. Noen få funn fra Brønnøy (Nordland) til Nordreisa (Troms). 

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Rein såvare. Vekstskifte med konkurransesterke kulturer som korn, oljevekster, gras og andre fôrvekster. Harving, beitepussing/klipping eller kjemisk brakking på vendeteiger og etter opptak av tidligkulturer for å unngå frøsetting. Varmebehandling (vanndamp) av infiserte jordmasser.  

Mekaniske og termiske direktetiltak

Med en gang svartsøtvier viser seg, bør den fjernes ved hakking og luking før plantene rekker å sette frø. Fjerne luka planter med bær fra åkeren for å unngå tilførsel av frø. Flamming på tidlig stadium (frøblad). Mekaniske og kjemiske tiltak bør også gjøres på tidlige stadier for best effekt. 

Falsk såbed. Luking/hakking, ugrasharving, radrensing, hypping, traktormontert kamera-styrt utstyr for mekanisk rensing mellom nytteplantene i selve planteraden.

Kjemiske tiltak

Svartsøtvier er motstandsdyktig mot flere ugrasmidler, men frøplantene er svakere. 
Hvilke plantevernmidler som er godkjent i Norge endres over tid. Informasjon om godkjente plantevernmidler inkludert etiketter med bruksveiledning finnes her: Mattilsynets lister over godkjente midler.

I korn har produsenter erfart at følgende preparater har god virkning mot søtvier (Guren m.fl. 2023, side 23): mekoprop-P, tribenuron-metyl, fluroksypyr-meptyl, fluroksypyr-meptyl + klopyralid + MCPA og jodsulfuron-metyl natrium. 

I grønnsaker og potet, samt en del andre kulturer kan en per i dag bruke følgende midler:

Pyridat: Meget god virkning på svartsøtvier. Kan brukes i asparges, brokkoli, blomkål, rosenkål, hodekål, bladkål, knutekål, fôrkål, fôrmais, sukkermais, løk, sjalottløk, hvitløk, vårløk, purre, kløvergjenlegg og gran i skogplanteskole. Tre ‘minor use’-utvidelser: Dill på friland; Kepa- og sjalottløk; Karve etableringsåret, gulrot, rotpersille, pastinakk, knollselleri, kålrot, jordskokk, pepperrot og beter på friland med og uten dekke.

Jodsulfuron+foramsulfuron: Meget god virkning på svartsøtvier. Godkjent i fôrmais (ensilasjemais, kolbemais og kjernemais), juletrær og planteskoler. En ‘off-label’: Eple, pære, plomme, kirsebær, bringebær, solbær, rips, stikkelsbær, blåbær og aronia.

Klopyralid: God virkning på svartsøtvier. Kan brukes i oljeraps, oljerybs, fôrraps, formargkål, kålrot, rosenkål, hodekål og mais. To aktuelle ‘off-label’: Jordbær, solbær, rips og stikkelsbær; Kepaløk.

Prosulfokarb: Relativt god virkning på svartsøtvier. Kan brukes i potet, høstkorn og grasfrøeng. To ‘minor use’-utvidelser: Pastinakk og rotpersille; Erter og bønner. Fem ‘off-label’: Satt løk på friland og under plast, sådd løk, plantet purre og purre under plast, gulrot på friland og under plast, knollselleri, plantet vårløk, sådd og plantet kålrot, nepe, brokkoli, hodekål og blomkål på friland og under duk; Asparges; Jordbær, solbær, rips, stikkelsbær, blåbær og aronia ved dyrking på friland og i plasttunnel; Engsvingel; Produksjon av gran i pottebrett.

Klomazon: Har virkning på svartsøtvier. Godkjent i potet, gulrot, rotpersille, knollselleri, kålrot, hodekål, rosenkål, raps, rybs, ert til modning (fôrert) og ert til konsum. Brukes før spiring av kulturveksten, helst i blanding med annet ugrasmiddel. Fire ‘minor use’-utvidelser: Gulrot og nepe; Kålrot (plantet og sådd) under dekke på friland og åkerbønner på friland; Gulrot og pastinakk med og uten dekke, og rødbete på friland. Påføres med sprøyterobot; Rotpersille, pastinakk, knollselleri, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, dill, blad- og kruspersille på friland og under dekke, samt rødbete, fôrbete, bønner, fennikel og rabarbra på friland. Tre ‘off-label’: Asparges; Gulrot frem til 4 varige blad; Under plast i plantet knollselleri og kålrot, og på friland i sådd nepe og gulrot, plantet stangelleri, brokkoli, blomkål og kålrot. 

Litteratur

Bithell S L. 2004. An evaluation of Solanum nigrum and S. physalifolium biology and management strategies to reduce nightshade fruit contamination of process pea crops (Master thesis, Lincoln University). https://researcharchive.lincoln.ac.nz/bitstream/handle/10182/1160/bithell_mapplsc.pdf?sequence= 1&isAllowed=y

Bithell S L, Hill GD, McKenzie B A & Wratten S D. 2014. Influence of black nightshade (Solanum nigrum) and hairy nightshade (Solanum physalifolium) phenology on processed pea contamination, New Zealand Journal of Crop and Horticultural Science, 42:1, 38-49. https://doi.org/10.1080/01140671.2013.844719

Elven R., Bjorå, C. S., Fremstad, E., Hegre, H. & Solstad, H. 2022. Norsk flora, 8. utgåve. Det norske samlaget, Oslo. ISBN 978-82-521-9862-1. Svartsøtvier, s. 924.
Grundy A C & Mead A. 1998. Modelling the effects of seed depth on weed seedling emergence. Aspects of Applied Biology 51, 75-82.

Guren m.fl. 2023. Rapport fra forprosjektet «Problemugrasene Svartsøtvier og Begersøtvier – økt kunnskap om biologi, omfang og integrerte bekjempelsesmetoder», 73 sider. https://www.nlr.no/files/documents/NLRs/Prosjektrapport_utredning-Sotvier_GG_TWB-med-vedlegg.pdf

Guren, G. & Berge, T. W. 2023. Problemugrasene svartsøtvier og begersøtvier. Fagartikkel, Norsk Landbruksrådgiving, 26. mai 2023. https://www.nlr.no/fagartikler/gronnsaker/default/problemugrasene-svartsotvier-og-begersotvier

Fykse, H. 2003. Svartsøtvier. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 34 og 78. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Svart søtvier. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 191-192. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Svartsøtvier. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 148-151. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Svartsøtvier. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 288-289, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Kremer E & Lotz L A P. 1998a. Germination and emergence characteristics of triazine-susceptible and triazine-resistant biotypes of Solanum nigrum. Journal of Applied Ecology 35, 302-310. 

Kremer, E & Lotz L A P. 1998b. Emergence depth of triazine susceptible and resistant Solanum nigrum seeds. Annals of Applied Biology 132, 277-288. 

Madsen, K.H. og J. Jakobsen 2004. Sort natskygge - Solanum nigrum. I Ukrudtsbogen (red. (K.H. Madsen og J. Jakobsen, 4. udgave), side 146-147. Forskningscenter Flakkebjerg. Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri, Danmarks JordbrugsForskning.

Mossberg B & Stenberg L. 2018. Gyldendals store nordiske flora. Norsk utgave, Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. ISBN 978-82-05-51139-2.

Rott M, Lawrence T & Belton M. 2011. Nightshade hosts for Canadian isolates of Globodera rostochiensis pathotype Ro1. Canadian Journal of Plant Pathology 33(3), 410-415. 

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M & Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av svartsøtvier Solanum nigrum for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30623.

Storkey J, Holst N, Bøjer O Q, Bigongiali F, Bocci G, Colbach N, ... & Verschwele A. 2015. Combining a weed traits database with a population dynamics model predicts shifts in weed communities. Weed Research, 55(2), 206-218.

Taab, A. 2021. Solanum nigrum and Solanum physalifolium, Kapittel 16 (side 357-373) i Chauhan B. (redaktør).  Biology and Management of Problematic Crop Weed Species. Elsevier. ISBN 978-0-12-822917-0.

Taab A & Andersson L. 2009a. Primary dormancy and seedling emergence of black nightshade (Solanum nigrum) and hairy nightshade (Solanum physalifolium). Weed Science 57: 526-532.

Taab A & Andersson L. 2009b. Seasonal changes in seed dormancy of Solanum nigrum and S. physalifolium. Weed Research 49: 90-97.

Taab A & Andersson L. 2009c. Seed dormancy dynamic and germination characteristics of Solanum nigrum. Weed Research 49: 490-498.