Furubukker (ikke-europeiske arter)

Utseende

Monochamus er en slekt av middelsstore til store biller i familien trebukker (Cerambycidae). De voksne billene er sylindriske med lange antenner. Hos hannene er antennene ca. dobbelt så lange som kroppen, mens hos hunnene er de noe lengre enn kroppen.  De skandinaviske artene er mørke av grunnfarge med lyse og uregelmessige flekker av skjell og hår på dekkvingene. Vanligvis har hunnene flere lyse flekker enn hannene. Bryststykket (pronotum) har kraftige, trekantede pigger/torner på sidene. Hodet har en loddrett panne som danner en tilnærmet 90 graders vinkel med issen. Hannene er slanke med lange ben, men hunnene er kraftigere bygget med kortere bein.

Lengden av de voksne billene varierer betydelig både mellom artene og innenfor samme art. De nordiske artene er 15–35 mm, mens for eksempel M. alternatus oppgis å variere innenfor 18-27 mm.

Larvene varierer i størrelse i samsvar med størrelsen av de voksne. Av de nordiske artene er taigabukken (M. sartor urussovii) den største med opptil 35 mm lengde. Larven av arten kan være hele 60 mm lang, og den er hvit med tydelige ringer og med en mørk hodekapsel og kjever. Den lever i ganger i veden av bartrær.

Forveksling

Tre arter av Monochamus er naturlig forekommende og kjent fra norske funn. Dette er furubukk (M. sutor (Linnaeus, 1758)), furukronebukk (M. galloprovincialis (Olivier, 1795)) og taigabukk (M. sartor urussovii (Fischer von Waldheim, 1805)). Furubukk er den vanligste i Norge, mens taigabukk ikke er gjenfunnet på over 100 år, bortsett ifra funn i importtømmer fra Baltikum. Alle disse artene kan trolig spre furuvednematode, men bare for furukronebukk er dette vist i praksis i Portugal og Spania. Alle de tre artene angriper dødt eller skadde og svekkete trær av bartrær.
Arter i slekten Monochamus varier betydelig i størrelse og kan tenkes å bli forvekslet med trebukker innenfor en rekke andre slekter både i Norge og ellers i verden.

Arter i slekten Anoplophora er store og kraftige biller. Men, de er mye bredere og har kortere bein og antenner enn furubukkene.  Artene asiatisk løvtrebukk (Anoplophora glabripennis) og asiatisk sitrustrebukk (Anoplophora chinensis) er karantenearter og arter som kanskje kan forveksles med furubukker. Funn av disse artene skal rapporteres inn umiddelbart.

Blant arter som finnes i Norge er følgende to arter store og kraftige biller, men de har ikke noe lyst flekkmønster:

• Vever (Lamia textor) (15-32 mm)
• Garver (Prionus coriarius) (♂ 20-40 mm, ♀ 35-45 mm)

Mange trebukkarter  har lyse flekker på dekkvingene, men de er mindre og kroppsformen er annerledes. De fleste artene har også kortere følehorn enn furubukkene.

Alle disse er mindre arter med lysere mønster eller flekker:

• Bartreløper (Rhagium inquisitor) (10-21 mm)
• Lauvtreløper (Rhagium mordax) (12-22 mm)
• Kysttreløper (Rhagium bifasciatum) (12-22 mm)

• Eikebarkbukk (Plagionotus arcuatus) (8-20 mm)
• Vepsebukk (Clytus arietis) (6-15 mm)

• Aegomorphus clavipes (8-17 mm)
• Ospetømmerbukk (Rusticoclytus rusticus, synonym Xylotrechus rusticus) (10-20 mm)

Utbredelse

Monochamus er vidt utbredt med mange arter i Nord-Amerika, Europa, Afrika og Asia. Det finnes ca. 130 arter i verden.

Vertplanter

De nordlige artene av Monochamus lever alle på bartrær, men det finnes også arter utenfor Europa som lever på løvtrær. Arter på bartrær representerer størst risiko, siden furuvednematoden lever i bartrær.

Biologi

Larvene av Monochamus lever i døde eller døende trær. De voksne billene besøker ikke blomster, slik mange andre trebukker gjør.  Ofte kan de voksne billene finnes på tømmer eller der de har næringsgnag på greiner og nåler. De voksne billene kan fly.

Symptomer/skade

Arter av Monochamus er primært et problem ved at de potensielt kan spre furuvednematode. Furuvednematoden kan gjøre svært omfattende skade og drepe furutrær.

De nordiske artene går først og fremst på dødt virke eller skadde og svekkede trær av bartrær og regnes ikke som vesentlige skogskadegjørere i Norge. Larvene lever i ganger i veden og kan derfor gjøre teknisk skade på tømmer.

Andre arter av slekten Monochamus kan gjøre stor skade ellers i verden.

Litteratur

Bakke, A. & Kvamme, T. 1992. The pine sawyer (Monochamus sutor): Distribution and life history in South Norway [Furubukken (Monochamus sutor): Utbredelse og levemåte i Syd-Norge]. Meddelelser fra Skogforsk 44.13, 1-16.

EPPO Global Database: https://gd.eppo.int/taxon/1MONCG

Wallin, H., Schroeder, L.M. & Kvamme, T. 2013. A review of the European species of Monochamus Dejean, 1821 (Coleoptera, Cerambycidae) - with a description of the genitalia characters. Norwegian Journal of Entomology 60, 11-38.

Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Monochamus

               
                      Publisert: 28. desember 2022