Asiatisk løvtrebukk

Utseende

Den voksne løvtrebukken er 12-40 mm lang og blank-svart med ca. 10 til 30 hvite eller gulaktige flekker på dekkvingene. Antennene er lenger enn kroppen og består av 11 segmenter, hvor bunnen av hvert antennesegment er lyseblått eller hvitt. Eggene er kremhvite og ovale med lengde ca. 5-7 mm. Larvene er ca. 30-50 mm lange, benløse og kremhvite. Puppene er hvite og 27-38 mm lange (Haack et al. 2009; Lingafelter & Hoebeke 2002).

Forveksling

Asiatisk løvtrebukk kan forveksles med asiatisk sitrustrebukk (Anoplophora chinensis) og andre arter i Anoplophora slekten. I Norge er det ingen stedegne Anoplophora arter. Den asiatisk sitrustrebukken kan tenkes å bli forvekslet med norske trebukker som har tilsvarende størrelse eller som er flekkmønstrete:

Forvekslingsarter med tilsvarende størrelse

De to følgende artene er store og kraftige biller, men de har ikke noe lyst flekkmønster:

• Vever (Lamia textor) (15-32 mm)
• Garver (Prionus coriarius) (♂ 20-40 mm, ♀ 35-45 mm)
  

En rekke arter har lyse flekker på dekkvingene, men de er mindre, kroppsformen er annerledes og noen av artene (særlig hannene) har mye lengre og tynnere følehorn.

Alle disse er mindre arter med lysere mønster eller flekker:

• Bartreløper (Rhagium inquisitor) (10-21 mm)
• Lauvtreløper (Rhagium mordax) (12-22 mm)
• Kysttreløper (Rhagium bifasciatum) (12-22 mm)

Disse har alle ulike lysere flekkmønster, men har slankere kropp og kortere følehorn:

• Eikebarkbukk (Plagionotus arcuatus) (8-20 mm)
• Vepsebukk (Clytus arietis) (6-15 mm)
• Ospetømmerbukk (Rusticoclytus rusticus, synonym Xylotrechus rusticus) (10-20 mm)

Følgende art har lignende kroppsform, men er mindre. Den har mer finmønstrete dekkvinger:

• Aegomorphus clavipes (8-17 mm)

Enkelte arter er nokså store med varierende grad av flekker. Hunnene er ofte mer flekkete enn hannene. Følehornene hos hannene er opptil dobbelt lengde av kroppen, mens hunnenes følehorn er ca. 1,5 ganger kroppens lengde:

• Vanlig furubukk (Monochamus sutor) (15-25 mm)
• Furukronebukk (M. galloprovincialis) (17-26 mm)
• Taigabukk (M. sartor urussovii) (20-35 mm)

Symptom

Man kan finne næringsgnag fra voksne løvtrebukker på blader og greinbark eller runde eggleggings-sår fra hunnene på stammen. Hunnene gnager eggleggings-groper i barken som fører til sår med sevjeutflod og misfarging på den øvre del av stammen.

Larveganene under barken kan føre til strukturforandringer eller sprekker i barken. På sikt vil næring- og væsketransport i treet bli påvirket av larvegangene, og blader vil visne og falle av. Voksne løvtrebukker som forlater treet gnager store runde utgangshull (10-20 mm) på øvre del av stammen og de største greinene. I utgangshullene eller på bakken rundt treet kan man finne sagspon-lignende frass og sevje. Avhengig av størrelse på treet kan angrep føre til at treet dør etter få år.

Utbredelse

Asiatisk løvtrebukk hører naturlig hjemme i østlige Asia. Den finnes i Kina, Sør- og Nord-Korea. I Japan oppgis denne trebukken som utryddet, mens tidligere funn i Taiwan regnes som ugyldig (PQR 2015).

Arten har blitt påvist i Nord-Amerika og flere europeiske land, blant annet Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Sveits, Østerrike og England.

Arten er aldri blitt påvist i Norge.

Vertplanter

I opphavsområdet i Kina er asiatisk løvtrebukk vanlig på arter på trær i poppelslekten (Populus) (PQR 2015). En rekke løvtrær er gode verter for denne trebukken, som for eksempel Acer negundo, spisslønn (Acer platanoides), platanlønn (Acer pseudoplatanus), Acer saccharinum, Acer saccharum, Acer truncatum og hestekastanje (Aesculus hippocastanum) (PQR 2015). Den er dessuten kjent på treslag som er vanlige i Norge, slik som vanlig bjørk (Betula pubescens), hengebjørk (Betula pendula) og selje (Salix caprea).

Andre mulige verter for asiatisk løvtrebukk er Acer tegmentosum, Albizia julibrissin, Corylus colurna, Elaeagnus angustifolia, bøk (Fagus sylvatica), Koelreuteria paniculata, eple (Malus domestica), Prunus serrulata, arter av pære (Pyrus bretschneideri) og hvitmorbær (Morus alba). Flere treslag i slektene lønn (Acer), or (Alnus), bøk (Fagus), ask (Fraxinus), platan (Platanus) og alm (Ulmus) er mulige verter for asiatisk løvtrebukk.

Overlevelse og spredning

Asiatisk løvtrebukk har hovedsakelig blitt spredt internasjonalt gjennom trepakkemateriale. I flere tilfeller har spredningen vært med pakkemateriale assosiert med import av stein og statuer fra Kina. Arten kan også spres ved handel med levende trær og tømmer.

I 2015 ble asiatisk løvtrebukk funnet på bakken der ett firma importerer steinprodukter i Vantaa nær Helsinki. Trebukken har trolig kommet hit med pakkemateriale rundt steinvarene, og den ble ytterligere funnet i 8 hengebjørker og fire seljer. Omfattende utryddelsestiltak ble igangsatt (pers med. Juho Kokkonen).

Livssyklus

Asiatisk løvtrebukk har vanligvis ett- til to-årlig livssyklus, og voksne løvtrebukker er registrert fra april til desember. I Norge ville den trolig fly i perioden mai til august og leve i omkring 30 dager om den skulle bli innført. Hver hunn legger omtrent 30 egg enten på stammen eller på de største greinene i treet. Larver ernærer seg først i kambiet (mellom barken og veden), men etter hvert som larven modnes vil den også bore inn i veden. Larvene kan ha flere ekstra stadier, siden de ikke forpupper seg før en kritisk vekt er nådd. Forpupping skjer om våren i enden av larvegangen, og klekking skjer 12-50 dager senere.

Skadevirkninger

Asiatisk løvtrebukk kan angripe og drepe mange treslag av løvtrær. Særlig stor kostnad er knyttet til skade på frukttrær og ved erstatning av angrepne trær i bygater og parker.

Tiltak

Asiatisk løvtrebukk er en alvorlig karanteneskadegjører. Dersom den blir påvist i Norge, vil det bli satt i gang bekjempelse og tiltak for å hindre videre spredning. Om mulig skal denne arten utryddes ved funn i Norge.

Ved mistanke om smitte av karanteneskadegjørere må man varsle Mattilsynet.

Litteratur

Haack, R. A., Herard, F., Sun, J. & Turgeon, J. J. (2009). Managing invasive populations of Asian longhorned beetle and citrus longhorned beetle: a worldwide perspective. 55: 521-46.

Lingafelter, S. W. & Hoebeke, E. R. (2002). Revision of the Genus Anoplophora : (Coleoptera: Cerambycidae). Washington, D.C.: The Entomological Society of Washington. 236 s., ill. pp.

PQR (2015). EPPO database on quarantine pests. 5.3.5 ed.: EPPO.

                 Publisert: 20. april 2017