Utskrift 29.05.2025 17:45
De voksne sitrustrebukkene er 21-37 mm lange og blank-svarte med 10 til 30 hvite eller gulaktige flekker på dekkvingene. Disse flekkene skiller seg fra asiatisk løvtrebukk ved å være knudrete i stedet for glatte. Antennene har 11 segmenter, hvor bunnen av hvert antennesegment er lyseblått eller hvitt. Eggene er kremhvite og ovale med 5-7 mm lengde. Larvene er 30-56 mm lange, benløse og kremhvite. Puppene er hvite og 24-35 mm lange (Haack et al. 2009; Lingafelter & Hoebeke 2002).
Asiatisk sitrustrebukk ligner asiatisk løvtrebukk (Anoplophora glabripennis) og andre arter i Anoplophora slekten. I Norge er det ingen stedegne Anoplophora arter. Den asiatisk sitrustrebukken kan tenkes å bli forvekslet med norske trebukker som har tilsvarende størrelse og/eller som er flekkmønstrete. Se bilder (lenker) på aktuelle forvekslingsarter i artikkelen om asiatisk løvtrebukk.
Man kan finne næringsgnag fra voksne sitrustrebukker som spiser på blader og greinbark. Man kan også finne eggleggingssår fra hunner som gnager eggleggings-groper i barken. Disse sårene gir sevjeutflod og misfarging på nedre del av stammen og røttene. Larvenes aktivitet under barken fører til struktur-forandring eller sprekker i barken som på sikt gir svikt i næring- og væsketransport og visning av bladene. Voksne sitrustrebukker som forlater treet gnager store runde utgangshull (10-20 mm diameter) på nedre del av stammen og røttene. Disse hullene kan inneholde sagflis-lignende frass og sevje. Treet vil dø etter få år avhengig av størrelse på treet.
Asiatisk sitrustrebukk hører naturlig hjemme i det sørlige og østlige av Asia og inkluderer land som Kina, Myanmar, Vietnam, Malaysia, Nord- og Sør-Korea, Japan, Filipinene, Indonesia og Taiwan.
Asiatisk sitrustrebukk har blitt påvist og gjenstand for utryddelsestiltak i flere europeiske land, blant annet i England, Tyrkia, Sveits, Nederland, Tyskland, Frankrike, Italia, Danmark og Kroatia. Langvarige tiltak uten å lykkes med utrydding kan tyde på at arten er etablert i enkelte land, slik som i Italia. Den har også vært introdusert i USA, men har senere blitt utryddet.
Arten har aldri vært påvist i Norge.
Asiatisk sitrustrebukk er svært polyfag og hovedvertene er japansk lønn (Acer palmatum), Acer saccharinum, hestekastanje (Aesculus hippocastanum), Citrus limon, Citrus paradise, Citrus reticulate, Citrus sinensis, Hassel (Corylus avellana), Lagerstroemia indica, Platanus occidentalis, Platanus orientalis (PQR 2015). De viktigste vertene for øvrig for asiatisk sitrustrebukk finnes i slektene lønn (Acer), or (Alnus), bjørk (Betula), agnbøk (Carpinus), sitrus (Citrus), mispel (Cotoneaster), bøk (Fagus), Agerstroemia, eple (Malus), platan (Platanus), poppel/osp (Populus), kirsebær (Prunus), pære (Pyrus) og alm (Ulmus).
Andre mulige verter for asiatisk sitrustrebukk er Cryptomeria japonica, Litchi chinensis, Mallotus philippensis, Melia azedarach, og finnes forøvrig i slektene kastanje (Castanea), jerntre (Casuarina), kornell (Cornus), hagtorn (Crataegus), fiken (Ficus), kattost (Hibiscus), valnøtt (Juglans), morbær (Morus), rose (Rosa), vier (Salix), bærlyng (Vaccinium) og Zanthoxylum (Zanthoxylum spp.)
Asiatisk sitrustrebukk har hovedsakelig blitt spredt internasjonalt ved handel med levende trær. De fleste funnene av arten i Europa er knyttet til handel med japansk lønn, også kalt japansk-blodlønn eller viftelønn (Acer palmatum) (VKM 2012).
Asiatisk sitrustrebukk har vanligvis ett- til to årig livssyklus, men kan i noen tilfeller bruke tre til fire år på å fullføre livssyklusen. Voksne sitrustrebukker er registrert fra mai til oktober, og ville i Norge kunne antas å fly i perioden mai til august og leve i omkring 30 dager om den skulle bli innført. Hunnene kan legge opp til 190 egg i barken på stammen og røttene til levende trær. Larvene kan leve i flere år før de forpupper seg.
Asiatisk sitrustrebukk er en svært polyfag art som kan påføre stor økonomisk og økologisk skade ved å drepe flere treslag av løvtrær. Særlig stor kostnad er knyttet til skade på frukttrær og ved erstatning av angrepne trær i bygater og parker.
Asiatisk sitrustrebukk er en alvorlig karanteneskadegjører. Dersom den blir påvist i Norge, vil det bli satt i gang bekjempelse og tiltak for å hindre videre spredning. Om mulig skal denne arten utryddes ved funn i Norge.
Ved mistanke om smitte av karanteneskadegjørere må man varsle Mattilsynet.
Haack, R. A., Herard, F., Sun, J. & Turgeon, J. J. (2009). Managing invasive populations of Asian longhorned beetle and citrus longhorned beetle: a worldwide perspective. 55: 521-46.
Lingafelter, S. W. & Hoebeke, E. R. (2002). Revision of the Genus Anoplophora: (Coleoptera: Cerambycidae). Washington, D.C.: The Entomological Society of Washington. 236 s., ill. pp.
PQR (2015). EPPO database on quarantine pests. 5.3.5 ed.: EPPO.
VKM (2012). Risikovurdering av planteskadegjøreren Anoplophora chinensis for Norge: Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. In Lid, E. T. (ed.). Oslo: VKM.
Publisert: 21. april 2017
Larvegalleri av Anoplophora chinensis i nedre del av stamme (Foto: Franck Hérard)
Larve av Anoplophora chinensis (Foto: Franck Hérard)
Egg av Anoplophora chinensis (Foto: Franck Hérard)
Puppe av Anoplophora chinensis (Foto: Franck Hérard)
En voksen asiatisk sitrusbukk er fra 21 til 37 mm lang (Foto: Art Wagner, Bugwood.org)
Døende lønnetre og bonsai epletre som er angrepet av Anoplopho (Foto: Franck Hérard)
Barksprekk fra egglegging av Anoplophora chinensis (Foto: Franck Hérard)
Utgangshull ved basis av stammen etter at voksen (Foto: Franck Hérard)
Asiatisk sitrusbukk - utboringshull ved basis av stammen (Foto: Art Wagner, Bugwood.org)
En voksen asiatisk sitrusbukk er fra 21 til 37 mm lang (Plant Protection Service, Bugwoo)
Karakteristisk lysebrun plate på ryggsiden (Foto: Franck Hérard)
Voksen hunn av Anoplophora chinensis (Foto: Franck Hérard)
Larvegalleri av Anoplophora chinensis i nedre del av stamme (Foto: Franck Hérard)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO