NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.07.2021 08:49


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Gallmidd        Aculops fuchsiae

Aculops fuchsiae

Aculops fuchsiae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Marta Bosque Fajardo & Nina Svae Johansen
OPPDATERT:
16. juni 2021
Gallmidden Aculops fuchsiae lever kun på fuksia (Fuchsia L.) der den gjør stor skade og er meget vanskelig å bekjempe. Arten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika men har i nyere tid spredt seg til California og Europa. Aculops fuchsiae på planter og formeringsmateriale av fuksia er klassifisert som en karanteneskadegjører for Norge. Det vil si at det er forbudt å importere fuksia infisert med A. fuchsiae til Norge. Funn av denne gallmidden må rapporteres til Mattilsynet, som kan pålegge tiltak for å hindre etablering og videre spredning.

Utseende

Aculops fuchsiae er en typisk gallmidd. Middene er veldig små og kan bare sees i en lupe med stor forstørrelse. Voksne og nymfer har en langstrakt og kjegleformet kropp som og bredest foran. De har to par bein på fremre del av kroppen. De voksne hunnene er ca. 200-250 μm lange og 55-60 μm brede. Kroppsfargen er gulhvit. For å identifisere gallmiddarter må voksne hunner prepareres og undersøkes i mikroskop med svært stor forstørrelse. Funn av de typiske symptomene A. fuchsiae lager på planta, og det at A. fuchsiae er eneste kjente art på fuksia sannsynliggjør angrep av denne arten.

Forveksling

Forvekslingsarter er ikke kjent. Aculops fuchsiae er trolig den eneste gallmiddarten som angriper fuksia. De lager symptomer som er typisk for arten.

Utbredelse

Aculops fuchsiae er trolig av søramerikansk opprinnelse. Arten er rapportert fra delstaten Sao Paulo i Brasil, men den har sannsynligvis større utbredelse på dette kontinentet. Gallmidden ble første gang funnet i California i 1981 der den spredte seg raskt. I 2003 ble Aculops fuchsiae første gang offisielt påvist i Europa, i Bretagne nordvest i Frankrike. Det antas at de første introduksjonene skjedde ved at hobbygartnere har tatt med seg smittet plantemateriale under private turer til USA. Arten har nå etablert seg i Guernsey, har begrenset utbredelse i Frankrike, Jersey og Storbritannia, og er under utryddelse i Nederland og Tyskland.

Med en tilsynelatende preferanse for milde oseaniske forhold, ser arten ut til å ha et godt potensial for å etablere seg i Atlantiske områder i Vest-Europa, og sannsynligvis andre steder. Aculops fuchsiae er ikke påvist i Norge.

Vertplanter

Aculops fuchsiae lever bare på fuksia. Flere fuksia-arter og -kultivarer kan angripes. Noen av dem er mer motstandsdyktige mot angrep og tar mindre skade enn andre.

Symptomer/skade

Symptomene på angrepne planter utvikler seg gradvis. Det starter gjerne med at særlig skuddspisser og yngre blader blir rødlige. Etter hvert blir blader og blomster sterkt deformerte og de blir dekket av et filtaktig belegg (filtgaller). Dette er først lysegrønt og senere utpreget rødlig til rødfiolett. Skuddspissene kan bli så sterkt angrepet at all nyvekst stopper opp.

Spredning

Gallmiddene er lite mobile. De kan vandre til de nærmeste plantene dersom disse har kontakt, men slik spredning skjer langsomt. De viktigste spredningsveiene over større avstander er flytting av infisert plantemateriale. Gallmiddene kan også la seg frakte med vindstrømmer, og de kan følge med fugler, insekter (bl.a. bier), mennesker, dyrkingsutstyr, planterester og emballasje.

Tiltak

Aculops fuchsiae funnet på fuksia er en karanteneskadegjører, og er forbudt å introdusere og spre i Norge. Funn eller mistanke om funn av denne arten skal meldes til Mattilsynet. Med hjemmel i Matloven og Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere kan Mattilsynet pålegge tiltak for å bekjempe og hindre videre spredning av A. fuchsiae. Om mulig skal skadegjøreren utryddes.
Aculops fuchsiae kan følge med alle overjordiske plantedeler av fuksia (blomster, skudd, blader, greiner og stamme), og kan derfor introduseres med grønne og vedaktige stiklinger, pottede planter og snittblomster. For å redusere risikoen for smitte og videre spredning av A. fuchsiae bør planter kjøpes fra leverandører som produserer kontrollerte, friske småplanter og har god internkontroll i bedriften. Vedlegg 4A i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere setter krav til plantemateriale av fuksia som kjøpes inn fra enkelte områder. Unngå transport av plantemateriale sammen med fuksiaplanter av ukjent opprinnelse.

Innkjøpte fuksiaplanter bør undersøkes for symptomer ved mottak før de plasseres i produksjonsavdelinger eller videreselges. Se etter unormal fargevariasjon og galledannelse på plantene, særlig i skuddspissene. Legg plantedeler med mistanke om angrep under en bordlupe med stor forstørrelse og se etter gallmidd. Selv om plantene ikke viser symptomer bør det likevel tas stikkprøver, særlig av skuddspissene, for å se etter gallmidd.

Det er lett å overse smitte av Aculops fuchsiae siden midden ikke kan sees med det blotte øyet og tidlig angrep gir svake symptomer. Etter mottakskontrollen bør derfor nyinnkjøpte planter holdes isolert fra andre fuksia-planter inntil de er funnet fri for smitte. Gallmidd kan spres lokalt under arbeid i plantekulturen, bl.a. med klær, fottøy, dyrkingsutstyr, emballasje og infisert planteavfall. Det er derfor viktig at de som steller plantene følger strenge smitteforebyggende rutiner.

Bekjempelse

CABI (2020). Aculops fuchsiae. In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc.

EPPO (2020). EPPO Global Database – Aculops fuchsiae. https://gd.eppo.int/taxon/ACUPFU.

Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1333

Ostojá-Starzewski, J.C. & Eyre, D. 2012. Fuchsia gall mite Aculops fuchsiae. Plant Pest Fact Sheet, FERA-the Food and Environment Research Agency, York, UK. https://planthealthportal.defra.gov.uk/assets/factsheets/fuchsiaGallMite12.pdf

                    Publisert: 4. juni 2021

Litteratur

Flere bilder og råd om Aculops fuchsiae - på nettsiden APHOTOFAUNA


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO