NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 14:33


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Chrysomeloidea        Trebukker        Furubukk

Furubukk

Monochamus sutor

SKREVET AV:
Paal Krokene
OPPDATERT:
10. oktober 2019
Furubukken er like vanlig i gran og furu, og det norske navnet er derfor misvisende. Billen er utbredt i barskogen over hele Norge, og er like vanlig i Finnmark som i Agder. Fordi den som larve kan gnage ut ganger langt inne i veden av ubarket tømmer, er den kanskje vår mest skadelige trebukk for skogbruket.
  • Furubukk, hann (Foto: Lars S. Dalen, NIBIO)
  • Furubukk (Foto: Lars S. Dalen, NIBIO)
  • Furubukk (Foto: Steinar Melby)

Forveksling

Kjempetreveps  

Furubukkens flyvehull minner mye om trevepsenes, men hos furubukken kan man alltid se de ovale larvegangene som går inn i veden i nærheten av flyvehullet. Trevepsens larveganger er dessuten tettpakket med boremel, mens furubukkens ganger er tomme. Når treet er angrepet av treveps er dessuten flyvehullene av forskjellig størrelse fordi dyrene varierer såpass mye i størrelse.

Utseende

Furubukken er 15-25 mm lang, svart med lysere flekker på dekkvingene og med en langstrakt, sylinderformet kropp. Følehornene er mye lengre enn kroppen.

Kjennetegn

Både gran- og furu utnyttes, og branskadde trær er meget ettertraktede. De klubbeformete larvene lever først og fremst under barken, men allerede som unge begynner de å gnage en oval gang innover i veden. Denne gangen blir etterhvert dypere og bredere, og kan til slutt bli 7-8 cm dyp. Larvene støter ut grovt boremel som gjerne samler seg i store hauger under angrepet virke og som gir en god indikasjon på at furubukken har vært på ferde. Larvene eter hovedsakelig under barken der den gnager ut større partier. Dersom stokken larven utvikler seg i er mer enn ca. 16 cm i diameter snur larven og søker ut mot overflaten igjen neste sesong, slik at larvegangen blir U-formet. Er stokken mindre går larven tvers gjennom stokken og ut på andre siden. Det voksne insektet gnager seg ut gjennom et sirkelrundt flyvehull som kan bli nesten 1 cm i diameter.

Utbredelse

Arten er vanlig i barskog over hele Norge. Den er like vanlig i gran som i furu, så det norske navnet er misvisende.

Biologi

Utviklingen tar vanligvis 1 år i sydlige områder, og 2-3 år i nordlige og høyereliggende områder. Den legger egg fra siste halvdel av juni til langt ut i juli. Larvene eter under barken, men lager også en dyp gang innover i veden som brukes til beskyttelse og som overvintringssted. Når larvene er ferdig utviklet forpupper de seg i enden av gangen, nær overlaten.

Betydning

De dype larvegangene innover i veden gjør at arten tidligere var regnet som en viktig teknisk skadegjører på bartrevirke. Skadene har minsket fordi tømmer normalt transporteres ut av skogen før furubukken legger sine egg. Arten kan gjøre stor skade på trær som er svekket etter skogbrann. Nære slektninger av furubukken i Japan og Nord-Amerika overfører en liten rundorm (Furuvednematoden) som under spesielle forhold kan drepe furu. På grunn av faren for å få innført disse nematodene til Europa er det strenge importforbud for trevirke fra land hvor nematoden finnes.

Bekjempelse

Utkjøring av sagtømmer før furubukken flyr på våren/forsommeren er det beste og mest effektive mottiltak. Nære slektninger av furubukken i Japan og Nord-Amerika overfører en liten rundorm (furuvednematoden) som kan drepe furu. På grunn av faren for å få innført disse nematodene til Norge er det strenge importforbud for trevirke fra land hvor nematoden finnes.

Litteratur

Omtale og registrering av funn i skogskader.nibio.no

Bilder


Furubukk, hann (Foto: Lars S. Dalen, NIBIO)


Furubukk (Foto: Lars S. Dalen, NIBIO)


Furubukk (Foto: Steinar Melby)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO