NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.11.2022 18:07


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Skjermplantefamilien        Sibirbjørnekjeks

Sibirbjørnekjeks

Heracleum sibiricum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
11. desember 2017
Sibirbjørnekjeks hører til den biologiske gruppen flerårig, stedbundet med pålerot. Den voksne planten er 0,3-2 m høy. Stengelen er kantet, furet stivhåret og ru. Stengelbladene er ofte bare 3-koplete, 3-delte, undersiden mest glatt, oversiden spredt korthåret, alle mer eller mindre tannete. Hovedskjermen er stor med ca. 20 skjermstråler, småskjermene halvkuleformete. Storsvøpet mangler. Blomstene er gulgrønne. Planten har sterk lukt. Formeringen og spredningen skjer ved frø. Forekommer i skogkanter, grasmark, veikanter og skrotemark. Mottiltak: Planten kan hugges av eller stikkes opp med roten, seinest ved begynnende blomstring.

Forveksling

Sibirbjørnekjeks: mer gulblomstret.
Kystbjørnekjeks: blomster mer hvite eller svakt rosa (Fægri 1970).

Fægri (1970): Kvann, som har kuleformete skjermer og er glatt, mens bjørnekjeks-artene har flate skjermer og er ruhåret. Dessuten er lukten forskjellig – bjørnekjeks har ikke kvannens fine aroma.

Lid (2005a og b):
Sibirbjørnekjeks: Skjerm flat og litt konveks.
Kystbjørnekjeks: Skjerm flat og litt konkav. Ytre blomster i skjermen har store, ytre kronblad.

Kjennetegn

Den voksne planten er 0,3-2 m høy, med en kraftig, ofte dyptgående, greinet pålerot når den er fullt utviklet.

Stengelen er kantet, furet stivhåret og ru.

Stengelbladene er ofte bare 3-koplete, 3-delte, undersiden mest glatt, oversiden spredt korthåret, alle mer eller mindre tannete. Hovedskjermen er stor med ca. 20 skjermstråler, småskjermene halvkuleformete. Storsvøpet mangler. Blomstene er tvekjønnete med 5 støvbærere og 1 støvvei med 2 meget korte grifler.

Planten har blomster med gulgrønne kronblad, med oftest glatt fruktknute.

Frukten er en delfrukt med 2 smånøtter, som ved modning løsner seg nedenfra og fastholdes ved en oventil 2-delt trådformet streng eller frøfeste. Frøet (smånøtten) er nærmest omvendt, bredt eggformet i omkrets, men basis noe uttrukket og butt avstumpet, og i toppen bøyer randen noe tilbake slik at det dannes en liten innsenkning hvor det sitter rester av griffelen. Frøet er flattrykt, i randen en vingekant. Ryggsiden er svakt hvelvet og har tre langsgående nerver som har største innbyrdes av stand på midten. Ved siden av disse går det fra toppen ut fire oljekanaler som etter hvert tiltar i bredde til de stopper noe nedenfor midten. Buksiden er noe innvelvet, og har to oljekanaler som begynner noe lengre ned enn ryggsidens, samtidig som de er kortere. Overflaten er matt, og fargen gulbrun til brun på ryggsiden og noe blekere på buksiden

Planten har sterk lukt, men ikke anislukt, som hos kjempebjørnekjeksen (Lid 2005b).

Biologi

Formeringen og spredningen skjer ved frø.

I spiringsåret utvikler frøplanten en pålerot og flere grunnblad. I annet leveår setter planten blomster og frøbærende stengler.

Blomstring og frømodning i juni-august.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 5000-8000.

Betydning

Vokseplasser
Forekommer på lettere jordsmonn i eng, beitemark og krattskog.
Lid (2005): Skogkanter, grasmark, veikanter og skrotemark.  

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i eng og beite.

Utbredelse i Norge
Nokså vanlig på Østlandet fra Østfold, til Tokke i Telemark og Farsund i Vest-Agder. Den finnes også på Vestlandet nordover fra Stavanger og fra Trøndelag til Vest-Finnmark. Den er mindre vanlig i Øst-Finnmark. Til 1220 m.o.h. i Ulvik i Hordaland.

Historikk
Trolig innført.

Bekjempelse

Forebyggende og mekaniske tiltak
For å hindre frøspredning, bør planten hugges av eller stikkes opp med roten, seinest ved begynnende blomstring.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Bjørnekjeks. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 96-97. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Vanlig bjørnekjeks. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 320-322 AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Kystbjørnekjeks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 593, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Sibirbjørnekjeks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 593, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO