NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 16:39


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Skjermplantefamilien        Kystbjørnekjeks

Kystbjørnekjeks

Heracleum sphondylium

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
11. desember 2017
Kystbjørnekjeks hører til den biologiske gruppen flerårig, stedbundet med pålerot. Den voksne planten er 0,5-2 m høy. Bladene er finnete, oftest med breie, avrundete småblad. Planten har flat skjerm, som er litt konkav. Blomstene er hvite eller svakt rosa. Forekommer i skogkanter, slåtteeng og beitemark, veikanter, mest utmed kysten. Opptrer som ugras i slåtteeng og beitemark. Mottiltak: Planten kan hugges av eller stikkes opp med roten, seinest ved begynnende blomstring.

Forveksling

Sibirbjørnekjeks: mer gulblomstret.
Kystbjørnekjeks: blomster mer hvite eller svakt rosa (Fægri 1970).

Fægri (1970): Kvann, som har kuleformete skjermer og er glatt, mens bjørnekjeks-artene har flate skjermer og er ruhåret. Dessuten er lukten forskjellig – bjørnekjeks har intet av kvannens fine aroma.

Lid (2005a og b):
Sibirbjørnekjeks: Skjerm flat og litt konveks.
Kystbjørnekjeks: Skjerm flat og litt konkav. Ytre blomster i skjermen har store, ytre kronblad.

Kjennetegn

Den voksne planten er 0,5-2 m høy.

Bladene er finnete, oftest med breie, avrundete småblad.

Planten har flat skjerm, som er litt konkav. Blomstene er store. Kronbladene er hvite, de ytre blomstene i de ytre småskjermene har tydelig ulikt store kronblad.

Frukten er 6-10 mm lang.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer ved frø.

Betydning

Vokseplasser
Forekommer på skogkanter, slåtteeng og beitemark, veikanter, mest utmed kysten.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i slåtteeng og beitemark.

Utbredelse i Norge

Svært spredt på Østlandet fra Fredrikstad og Bamble nord til Oslo, Ringsaker i Hedmark og Vestre Toten; Nokså vanlig i kyststrøk fra Kragerø i Telemark til Bremanger i Sogn og Fjordane, Ørsta, Sunndal og Kristiansund i Møre og Romsdal, Trondheim og Rissa i Sør-Trøndelag, Leksvik og Levanger i Nord-Trøndelag og Brønnøy i Nordland.

Historikk

Trolig hjemlig.

Bekjempelse

Forebyggende og mekaniske tiltak
For å hindre frøspredning, bør planten hugges av eller stikkes opp med roten, seinest ved begynnende blomstring.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Bjørnekjeks. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 96-97. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Vanlig bjørnekjeks. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 320-322 AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Kystbjørnekjeks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 593, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Sibirbjørnekjeks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 593, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO