NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 11.08.2020 13:22


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Mygg        Gallmygg        Salgallmygg

Salgallmygg

Haplodiplosis marginata

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANNETTE FOLKEDAL SCHJØLL
OPPDATERT:
8. mai 2017
Fire arter av gallmygg kan opptre som skadedyr i korn, korngallmygg, rød hvetegallmygg, gul hvetegallmygg og salgallmygg. Salgallmygg er en sporadisk skadegjører i hvete og bygg, men enkelte år oppstår lokale epidemier. Salgallmygg er en typisk vekstskifteskadegjører som gjør seg mest gjeldende der det dyrkes korn etter korn i mange år.
  • Salgalmygglarver i bladslire (Foto: B.I. Rostad, NLR)
  • Hveteplante angrepet av salgallmyggen (Foto: K. Westrum, NIBIO)
  • Hveteplante angrepet av salgallmyggen (Foto: K. Westrum, NIBIO)
  • Larver av salgallmygg (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)
  • Salgalmygglarver på jorda (Foto: B.I. Rostad, NLR)
  • Larver av salgallmygg (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)

Utseende

De voksne gallmyggene er 3-4,5 mm lange, avhengig av mattilgangen som larver. De har en karakteristisk blodrød kroppsfarge, vingene er glassklare med få vener og antennene er lange og tynne (trådformete med 14 antenneledd). Eggene er ovale og glatte, normalt 0,32-0,5 mm lange og rødlige til rødorange i fargen. Eggene legges i klynger langs bladnervene både på oversiden og undersiden av bladene av korn og gress. Det er 3 larvestadier og hvert stadium varierer i farge. 1. larvestadium er 0,6-1,0 mm lang og varier fra hvit til svak rød i fargen. 2. larvestadium er opp til 1,5 mm lang og er mørk gul i fargen (med synlig mage-tarmkanal). 3. larvestadium er fra 2,5 mm til 4 mm lang, 1,0-1,3 mm bred og svakt rød til tydelig rød i fargen. Puppen er 3,5 – 4,5 mm lang og er til å begynne med rødlig i fargen. Underveis i utviklingen av puppen endres fargen slik at den ene enden gradvis går over til svart, mens den andre enden (som skal bli til gallmyggens bakkropp) forblir rødorange for hanner og blodrød for hunner. Foran på puppen finnes to par hornliknende utvekster. 

Utbredelse

Forekommer i store deler av Europa, inkludert UK. Utbredelse i Norge er ikke godt kartlagt. I 2015 og 2016 er det gjort funn/påvist skade i Østfold-området.

Vertplanter

Vertplanter av økonomisk betydning er de ulike kornartene; hvete, bygg, rug, rughvete (triticale), spelt og havre. En rekke undersøkelser som er gjennomført i utlandet tilsier at hvete er mest utsatt, deretter kommer bygg, rug og havre. Vårkorn er generelt mer utsatt for økonomisk skade enn høstkorn. De viktigste ville vekstene som kan fungere som vertplanter er kveke (Elytrigia repens/Elymus repens) og åkerreverumpe (Alopecurus myosuroides), men også andre arter innen grasfamilien kan sørge for overlevelse av en del av populasjonen av salgallmygg.

Livssyklus

Voksne salgallmygg klekker fra overvintringsstedene i jorda om våren/forsommeren. Avhengig av værforholdene kan svermingsperioden strekke seg fra midten av april til begynnelsen av juli, men hovedsakelig vil sverming i Norge foregå i perioden fra mai til midten av juni. Det enkelte individ lever bare ca 5 dager, så parring foregår like etter at de voksne individene klekker. Hunnen parrer seg kun en gang før hun søker etter en passende vertplante. Egglegging starter kun timer etter parring. De voksne har meget begrenset spredningsevne og forflytter seg kun over korte avstander. Hannene kan fly opptil 120 m i en enkelt flyvning, mens den tyngre hunnen kun flyr fra 5-15 m. Hunnene kan forflytte seg lengre ved å foreta flere korte flyvninger for å finne en passende vertplante. De kan også bli ført med vinden over noe større områder.En hunn legger i gjennomsnitt mellom 60 og 120 egg. Eggene legges i kjeder langs bladnervene, både på oversiden og undersiden av de yngste bladene. Etter 1-2 uker (sterkt avhengig av temperatur og fuktighet) klekker eggene og de nyklekte larvene søker ned i bladslirene der de foretar næringsopptak på stilken. Næringsopptaket induserer dannelsen av de karakteristiske salformede gallene som har gitt navn til gallmyggen. Hver enkelt larve lager sin egen salformede galle, men flere larver kan forekomme i den samme gallen.De salformede gallene vises tydelig etter 3-4 uker. Gallene er ca 5-10 mm lange, men ved sterke angrep vil mange galler kunne gå i hverandre noe som kan lede til stilkdeformering og føre til at strået knekker. Etter 4-6 uker, fra midten av juni til midten av july avhengig av eggleggingstidspunkt og værforhold, forlater den fullvoksne larven den beskyttede tilværelsen under bladsliren og slipper seg ned på bakken. Da larven er utsatt for uttørking skjer dette etter en regnskur. Larven graver seg 10-20 cm ned i jorda der den lager seg en liten lomme og går i diapause for overvintring. Påfølgende vår vil de fleste larvene bevege seg oppover til jordoverflaten og forpuppe seg i det øvre jordlaget. Forpupping skjer hovedsakelig de øverste 2 cm av jorda og varer ca 14-25 dager før nye voksne klekker. Selv om de fleste larvene forpupper seg påfølgende vår, kan larver forbli i diapause i jorda i flere år.

Skadevirkninger

Vårkorn er mest utsatt, spesielt vårhvete og bygg. Størst skade forekommer når eggklekking sammenfaller med kornets strekningsvekst (BBCH 31-39). Salgallmygglarvene skiller ut et sekret ved næringsopptak som induserer forming av salgallene. Danning av salgallene påvirker næringsflyten i planten noe som kan føre til innskrumpne og underutviklede korn, redusert strekningsvekst, redusert størrelse på akset og redusert tusenkornvekt. Skaden som salgallmygglarvene påfører plantene gjør planten mer utsatt for sekundært angrep av bakteriesykdommer og soppsykdommer, spesielt i vått vær. Symptomer på angrep av salgallmygg er fortykkede stengler ved bladslirene. Under bladsliren vil man finne de røde salgallmygglarvene og deres galler. Ved sterke angrep blir plantene deformerte og har lett for å knekke. Etter hvert som planten vokser, vil forlatte salgaller bli synlige ovenfor bladsliren. Man ser ofte tydelige kanteffekter av angrep av salgallmygg. 
Potensielt avlingstap på 0,22 tonn/daa ved 70 % angrepne strå (hvete). I følge en nylig utført studie i Belgia er det korrelasjon mellom antall salgaller og avlingstap i høsthvete. I de verst angrepne åkrene ble avlingen redusert med 19 kg/daa for hver økning på 100 galler per 100 strå. Det foreligger ikke norske data på avlingstap relatert til angrep av salgallmygg, men det er anslått et avlingstap på ca 50 % i en angrepet åker i Østfold.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak
Vekstskifte med litt avstand til foregående års kornåkre er ansett som det viktigste tiltaket for å unngå oppformering av salgallmygg. Det spesielt viktig å tenke på at hvete og bygg er de mest utsatte kornartene, mens havre er minst utsatt. Videre er vårkorn mer utsatt enn høstkorn. God ugrasbekjempelse med tanke på ville vekster som fungerer som alternative vertplanter er viktig. Det er spesielt viktig å bekjempe kveke og åkerreverumpe som er kjent som gode vertplanter for å opprettholde en populasjon av salgallmygg. Tidligst mulig såing gir minst sannsynlighet for angrep. 

Direkte tiltak
VEKSTSKIFTE. For allerede angrepne områder er det ikke nødvendigvis nok med ett år med dyrking av en ikke-vertplante på skiftet, for å hindre skade året etter vekstskiftekulturen. Dette skyldes salgallmygglarvens evne til forlenget diapause. Jo flere larver som ligger i jorda, jo større er faren for angrep året etter vekstskiftekulturen. For å redusere populasjonen av salgallmygg til under økonomisk skadenivå er det anbefalt å ikke dyrke kornvekster på angrepne arealer i en periode på 2 år og heller dyrke kulturer som ikke fungerer som vertplante for salgalmyggen, som f.eks. raps, rybs, erter eller potet, i denne perioden. Er det helt umulig å dyrke noe annet enn korn, anbefales det å dyrke havre som er kjent for å være en mindre attraktiv vertplante for salgallmyggen. Alternativt kan høstbygg eller høstrug være aktuelt. Det forekommer mindre egglegging og det er større larvedødlighet på havre sammenliknet med de andre kornslagene. 

OVERVÅKING. Overvåking gjøres ved å plassere ut gule vannfeller for å fange voksne, svermende salgallmygg. Vannfellene tømmes og sjekkes ca hver 3. dag i perioden man kan forvente sverming. Varme og fuktige forhold i mai/juni er ideelt for klekking av salgallmygg, mens svært tørre jordforhold kan hindre/redusere/utsette klekking/sverming (til senere år). Overvåking av svermetidspunkt kan gjøres ved hjelp av gule vannfeller. EPPO anbefaler kjemisk bekjempelse når det fanges 50 voksne salgallmygg i gule vannfeller i løpet av en periode på 3 dager. Feromonfeller er under uttesting i utlandet, men er foreløpig ikke mulig å kjøpe kommersielt.  

KJEMISK BEKJEMPELSE. Det finnes ingen norsk skadeterskel for salgallmygg. Fra utlandet opereres det med nokså ulike skadeterskler, fra 3 til 10 galler per strå. Antall galler per strå er imidlertid en upraktisk skadeterskel, siden en evt kjemisk bekjempelse må skje før dette stadiet. Skal man lykkes med kjemisk bekjempelse er det det viktig å behandle til rett tidspunkt. Kjemisk bekjempelse må skje idet eggene klekker og før larvene kryper inn i bladslirene der de er beskyttet. Det er begrenset med norske erfaringer på området, men utenlandske data tilsier at sprøyting med f.eks. et pyretroid bør skje 6-10 dager etter påvist svermingstopp. Ved langvarig sverming kan det være behov for en gjentatt sprøyting. For å kunne påvise svermingstopp er det nødvendig med overvåking (se over). 

I følge et flerårig prosjekt gjennomført i Storbritannia i perioden 2013-2016 var det ingen klar sammenheng mellom angrep av salgallmygglarver og avlingstap. Det var relativt lavt angrep i prosjektperioden, så det kan være en forklaring. Det ikke alltid økonomisk lønnsomt med kjemisk bekjempelse. Kjemisk bekjempelse reduserte antall strå angrepet av salgallmygg med 92 %, men dette hadde likevel ingen innvirkning på avlingsmengden.  

Litteratur

Rowley, C., Cherrill, A., Leather, S., Nicholls, C., Ellis, S. & Pope, T. 2016. A review of the biology, ecology and control of saddle gall midge, Haplodiplosis marginata (Diptera: Cecidomyiida) with focus on phenological forecasting. Annals of Applied Biology 169:167-179. doi: 10.1111/aab.12301

Censier, F., De Proft, M., Bodson, B. 2015. Review: The saddle gall midge, Haplodiplosis marginata (von Roser) (Diptera: Cecidomyiidae): Population dynamics and integrated management. Crop Protection 78:137-145.

CABI: Invasive Species Compendium

Prosjektrapporter om salgallmygg fra AHDB (http://www.ahdb.org.uk/)

              Publisert: 5. mai 2017

Bilder


Salgalmygglarver i bladslire (Foto: B.I. Rostad, NLR)


Hveteplante angrepet av salgallmyggen (Foto: K. Westrum, NIBIO)


Hveteplante angrepet av salgallmyggen (Foto: K. Westrum, NIBIO)


Larver av salgallmygg (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)


Salgalmygglarver på jorda (Foto: B.I. Rostad, NLR)


Larver av salgallmygg (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2020 NIBIO