Utskrift 13.02.2025 13:03
Gallmiddene er svært små (0,2 mm) og dråpeformet med 2 par bein. De varierer i farge fra gjennomsiktig hvite til oransje. Nalepella shevtchenkoi har lange hår og mange små hudfolder på ryggen, mens N. danica har korte hår og bredere hudfolder.
Den vanligste og mest utbredte arten er N. shevtchenkoi, mens N. danica er en nylig beskrevet art som ofte finnes parallelt med N. shevtchenkoi. De ble påvist i danske juletrefelt i 1993 og i norske juletrefelt i 2002. Slekten Nalepella er ellers kjent fra Tyskland, Østerrike, Polen og Storbritannia.
Gallmidd kan gjøre stor skade i juletrefelt, særlig på edelgran.
De overvintrer som egg, men enkelte voksne midd kan også klare seg gjennom vinteren. Eggene kan klekke allerede i mars, men dette er avhengig av temperatur. Eggleggingen foregår helt ned i 5 °C, og det er observert inntil 8 generasjoner i året. En hunn kan leve i 3 uker og legge 2-3 egg per dag ved optimale forhold. Utviklingen fra egg til voksen tar ca. 9 dager ved 20 °C.
Sterke angrep av gallmidd kan forårsake misfarging av nåler og store økonomiske tap for juletreprodusenter. Når midden suger i seg plantesaft punkteres planteceller, slik at de blir luftfylte. Nålene mister først glansen og blir mørkegrønne, før de blir rustfarget og inntørket.
For å unngå skade av gallmidd, så er det viktig at man overvåker plantene grundig gjennom hele sesongen. Bruk en god lupe med minst 10 x forstørrelse og se etter midd og ikke etter symptomer, ettersom skadene blir synlig først lenge etter at angrepet oppstår. Det anbefales å sette inn bekjempelsestiltak når tettheten overstiger 100 midd per 100 nåler. Tettheten kan man finne ved å vaske 100 nåler i sprit, og telle antall midd under lupe. Gallmidd kan bekjempes kjemisk ved å sprøyte med svovel. Ettersom eggene er mer hardføre kan det være nødvendig å sprøyte på nytt etter 2- 3 uker. Ved sein sprøyting kan trærne lukte svovel til jul.
Biologisk bekjempelse med rovmidden Thyplodromus pyri har gitt lovende resultater i veksthusforsøk. Denne rovmidd-arten finnes naturlig i Norge.
Edvarden, A. 2003. Gallmidd på nordmannsgran. Gartneryrket nr. 5.
Perny, B., Chech, Th., Donaubauer, E. & Tomiczek, Ch. 2002. Krankenheit und Schädlinge in Christbaumkulturen. Bundesamt und Forschungszentrum für Wald. 194 s.
Ravn, H.P., Harding, S. & Matkowski, A. 2004. Galmider på juletræer. Videnblade Pyntegrønt 5.5-5. Skov & Landskap, Danmark. 2 s.
Ravn, H.P. & Matkowski, A. 1999. Bekjempelse av galmider på juletræer – en orientering om foreløbige resultater. Videnblade Pyntegrønt 5.5-8. Skov & Landskap, Danmark. 2 s.
Gallmidd på fjelldelgran (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
Gallmidd på fjelldelgran (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
Gallmidd på fjelldelgran (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
Gallmidd på fjelldelgran (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO