NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 08:46


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Trips        Havretrips

Havretrips

Stenothrips graminum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Havretrips var tidligere regnet som sjelden, men den har spredt seg nordover i senere år. Den er mindre enn de to andre vanlig tripsartene i korn og er slank og lys. Den kan kjennes på det smale hodet som er tydelig mørkere mellom øynene.

Havretrips graver seg dypt ned i bakken for å overvintre. De voksne dukker opp sent i kornåkrene, først langt ut i juli. Først er det ikke mange å finne, men de formerer seg kraftig, og et betydelig antall larver ble funnet i august.

Andre vanlige tripsarter i korn er stor korntrips og mørk grastrips. Se bestemmelesnøkkel under "Trips i korn".

  • Havretrips (Foto: S. Kobro, NIBIO)

Skadevirkninger

Det er lite som tyder på at trips gjør skade i korn på forsommeren. Selv utover sommeren var de mengdene som fantes, 1-3 individer per plante på det meste, langt under skadetersklene som blir brukt i Sverige.

Våre tre vanlige tripsarter har forskjellig vertplantevalg og forskjellig biologi, men de er rastløse dyr og finnes overalt om våren. Den som finner trips tidlig i kornet sitt, og kan artsbestemmelsen, kan også forutsi hvor den vil slå seg ned, og hvor den eventuelt kan gi skade.

Litteratur

Kobro, S. 1998. Trips er trips? Grønn forskning 1/99, 109-111.

                                Oppdatert 29. oktober 2012.

Bilder


Havretrips (Foto: S. Kobro, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO