NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 16.06.2021 06:44


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Grasfamilien        Strandrøyr

Strandrøyr

Phalaris arundinacea

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Strandrør hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 0,6-2 m høy. Jordstenglene er runde, gråhvite til brune, har tynne birøtter og vokser forholdsvis grunt. Strået er ofte knebøyd ved grunnen, ellers opprett, rundt og innhult. Bladene er 7-15 mm breie, flate, snaue, men ofte ru. Bladene er grønne eller hvitgrønne, og med tverrnerver mellom hovednervene. Blomstene sitter i en avlang topp, som er 5-15 cm lang, tett, men åpnere under blomstringen. Greinene er ru. Småaksene er sterkt flatklemte, grønne eller fiolette. Forekommer i åker, grasmark, i kanten av elver og innsjøer, og i tangvoller. Liker våt sand- og myrjord. Opptrer som ugras i åkerkulturer, men er ikke særlig brysom. Kan spille større rolle som hindring for vannstrømmen i grøfter og kanaler. Strandrør utgjør i høstet tilstand et verdifullt beite- og silogras i nedbørrike distrikter. Forebyggende tiltak vår eller høst utenom kulturene kan utføres som for kveke, ved å kutte jordstenglene mest mulig opp på 3-4-bladstadiet, f.eks. ved harving, og deretter plasseres dypest mulig i jorden. Direkte tiltak i kulturene som for kveke: radrensing i radkulturer, eventuelt kjemiske tiltak med ugrasmidler brukt på blad utenom kulturene (roundup/Glyfosat), eller grasugrasmidler i tofrøbladete kulturer.

Forveksling

Hundegras. "Vi kjenner det (strandrør) lettest på akset, som består av tette, ensidige samlinger av småaks yttest på grenene, omtrent som hos hundegress. Men hos hundegress er buntene langstilkete og akset kort. Hos strandrør er det omvendt, slik at vi får et langt aks, som dessuten er ensidig. Det er bare de enkelte småakssamlinger som er det" (Fægri 1970).

Jordstenglene hos kveke: "I motsetning til kveke, har jordstenglene til strandrøyr en mer begrenset lengdetilvekst, slik at planten sprer seg langsommere på vegetativ måte. Den rikelige utvikling av jordstengler medfører at planten kan bli sterkt jordbindende" (Korsmo 1954). 

Kjennetegn

Den voksne planten er 0,6-2 m høy med jordstengler, som er runde, gråhvite til brune, har tynne birøtter og vokser forholdsvis grunt.

Strået er ofte knebøyd ved grunnen, ellers opprett, rundt og innhult.

Bladene er 7-15 mm breie, flate, snaue, men ofte ru. Bladene er grønne eller hvitgrønne, og med tverrnerver mellom hovednervene. Slirehinnen er ca. 5 mm lang, butt, og etterhvert oppfliset. Bladører mangler. Bladsliren er glatt.

Planten har blomstene i avlang topp, som er 5-15 cm lang, tett, men åpnere under blomstringen. Greinene er ru. Småaksene er sterkt flatklemt, grønne eller fiolette, har 1 fertil blomst og 1-2 sterile. Ytteragnene er omtrent jevnlange, og har 3 nerver. Inneragnene på fertil blomst har 5 nerver og tiltrykte hår. Inneragnene på steril blomst er svært smal og står ved siden av den fertile blomsten. Forbladet er jevnlangt med inneragene, og tonervet. Fertil blomst har 3 støvbærere og 1 støvvei med 2 fjærformete arr.

Frukten er en nøtt omgitt av inneragn og forblad med dusker av hår ved basis, og oval i tverrsnitt. Overflaten er skinnende og håret, fargen er gråbrun. Selve nøtten er omvendt eggformet i omkrets med innhakk i siden ved basis, fargen er mørkebrun.

Se også Korsmos ugrasplansjer

Biologi

Formeringen og spredningen skjer med frø og krypende jordstengler, som greiner seg sterkt, og utvikler lysskudd, særlig fra greinspissene.

Frøspiringen er vanligvis god. Maksimalt spiredyp er 5 cm.

"I spiringsåret utvikler frøplanten flere strå som kan bli over ½ m lange. Fra den kraftige, knuteformete underjordiske delen av stengelen utvikles en svak trevlerot og mange jordstengler som utover høsten kan sette lysskudd, særlig fra hovedstammens spisser. I annet leveår fortsetter frøplanten sin utvikling med blomstring og frømodning både fra primærskudd og jordstenglenes hovedstammer og fra sidegrener" (Korsmos 1954).

Blomstring i juni-august.

Antall frø pr. topp: gjennomsnittlig 350.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i åker, grasmark, i kanten av elver og innsjøer, og i tangvoller. Liker våt sand- og myrjord. Er litt næringskrevende.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i åkerkulturer, men er ikke særlig brysom. Kan spille større rolle som hindring for vannstrømmen i grøfter og kanaler.

Utbredelse i Norge

Nokså vanlig i lavlandet og dalførene nord til Finnmark. Opptil 1000 m.

Nytteeffekt

Strandrør utgjør i høstet tilstand et verdifullt beite- og silogras i nedbørrike distrikter.

Historikk

"I hager har det siden gammelt vært dyrket en egen form av strandrør med hvitstripete blad, den finner en hist og her i gamle hager. Det var fast skikk at det måtte være båndgress, eller riddergress, som det het, med i blomsterbukettene for at de skulle være "riktige" (Fægri 1970).

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Strandrørbekjempelse bør, som for kveke (Sjursen 2005), fortrinnsvis utføres utenom kulturene ved høst- eller vårbrakking, med utgangspunkt i utviklingen av jordstengelsystemet. Det antas at dette når et tørrstoffminimum når lysskuddene har 3-4 blad, som for kveke. Selv om dette ikke er dokumentert for strandrør, er planten trolig da mest ømfintlig for mekanisk oppkapping/forstyrrelse. Som en tommelfingerregel kan en si at jordstenglene da bør kuttes mest mulig opp f.eks. ved harving, og deretter plasseres dypest mulig i jorden.

Et annet forebyggende tiltak ved f.eks. korndyrking, er å dyrke vekster i omløpet som dekker godt, f.eks. potet. Da kan en i tillegg også radrense, eventuelt bruke grasugrasmidler, som er godkjent i tofrøbladete kulturer.

Mekaniske tiltak

Radrensing i radkulturer er det mest aktuelle mekaniske tiltaket.

Kjemiske tiltak

Flere bladherbicider (ugrasmidler som brukes på blad) kan brukes til ulik tid og ulike kulturer: glyfosat/Roundup til kjemisk brakking utenom kulturene høst eller vår, eventuelt i moden bygg, sykloksydim/Focus Ultra og propakvisafop/Agil 100 EC i tofrøbladete kulturer.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Strandrør. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 66-67. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Strandrøyr. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 389-392. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Strandrøyr. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 236-237, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Strandrøyr. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1037, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Kveke. I Plantevern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 28-30. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                  Oppdatert 8. november 2010


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO