NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 07.11.2024 02:32


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Grasfamilien        Sølvbunke

Sølvbunke

Deschampsia cespitosa

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
3. april 2014

Sølvbunke hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundet med trevlerot. Den voksne planten er 40-100 cm høy med trevlerot. Den har mange sterile bladskudd og danner tette tuer. Strået er knebøyd nederst, ellers opprett, grovt, stivt og glatt. Bladene er 2-5 mm breie, oftest spisse i enden, uten hår, oversiden er ru og med dype furer, undersiden er glatt. Slirehinnen er smal, og opptil 15 mm lang. Bladører mangler. Bladsliren er vanligvis glatt. Blomstene sitter i løs, åpen topp med ru, utstående greiner, er opprett og nikkende, 10-50 cm lang, mørk eller lys rødfiolett, sjelden lysegul. Formeringen og spredningen skjer bare ved frø. Forekommer i grasmark, skog, langs grøfter og kanaler. Liker fuktig, dårlig drenert og gjerne kalkfattig jord. Opptrer som ugras i eldre eng og beite. Sølvbunke kan motarbeides med grøfting og ved beiting i rett tid, særlig med hest. Siden planten formerer og sprer seg bare ved frø, må vi hindre frøsettingen ved å slå ned de stråene som står igjen etter hver avbeiting (pussing). Sølvbunke kan også lett bekjempes med glyfosat (Roundup).

  • Sølvbunke: fra Korsmos ugrasplansje nr XII (12) (Ill.: K.Quelprud/Korsmo)
  • Sølvbunke (Foto: E. Fløistad)
  • Sølvbunke, detaljer fra blad (Ill.: K.Quelprud/Korsmo)

Kjennetegn

Den voksne planten er 40-100 cm høy med trevlerot. Den har mange sterile bladskudd og danner tette tuer. Strået er knebøyd nederst, ellers opprett, grovt, stivt og glatt.

Bladene er 2-5 mm breie, oftest spisse i enden, uten hår, oversiden er ru og med dype furer, undersiden er glatt. Slirehinnen er smal, og opptil 15 mm lang. Bladører mangler. Bladsliren er vanligvis glatt.

Blomstene sitter i løs, åpen topp med ru, utstående greiner, er opprett og nikkende, 10-50 cm lang, mørk eller lys rødfiolett, sjelden lysegul. Småaksene sitter enkeltvis eller i knipper på 1-6 mm lange skaft, oftest med 2 blomster. Ytteragnene er omtrent like lange, stive, hinneaktige, den nedre med 1 nerve, den øvre med 3 nerver og noe breiere. Inneragnene er 3-4 mm lange, avstumpet og oppfliset i toppen, hinneaktige, med et inntil 4 mm langt snerp langs basis. Forbladet er kortere enn inneragnene. Blomstene er tvekjønnet, med 3 støvbærere, 1 støvvei med 2 fjærformete arr. 

Frukten er en nøtt omgitt av inneragn og forblad, med en krans av 0,5-1,0 mm lange sølvglinsende hår ved basis. Tverrsnittet er omtrent sirkelrundt. Bukstilken er håret. Overflaten er glatt, fargen gulbrun til sølvgrå. Selve nøtten er sterkt krummet langs buksiden, ripet på langs, og fargen er brun.

Lid & Lid (2005) om sølvbunke: "Veks i store, faste tuver. Blad flate eller ihoprulla, riflete og rue på oversida. Bladslire open øvst så den 8-15 mm lange og spisse stive slirehinna ikkje ligg heilt inn til strået. Strå rake med stor, open og slakk, fiolett til grøn topp med rue greiner. Ytteragner kortare enn småakset, den nedre med tagga kjøl. Inneragn med ei rak snerpe festa ved grunnen av inneragna, stikk ofte litt ut av småakset."

Biologi

Formeringen og spredningen skjer bare ved frø.

Frøspiringen er gjennomgående god, selv straks etter modning. Maksimalt spiredyp er 5 cm (Korsmo et al. 2001).

I spiringsåret utvikler frøplanten mange blad fra grunnen og en kraftig trevlerot. I annet leveår setter planten tallrike strå som blomstrer. Trevleroten fortsetter sin utvikling, og årene framover danner planten store tuer med rikelig utvikling av strå og grunnblad (Korsmo 1954).

Blomstring i juni-august.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig over 1000.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark, skog, langs grøfter og kanaler. Liker fuktig, dårlig drenert og gjerne kalkfattig jord. Lid & Lid (2005): Vanlig sølvbunke: slåtteeng, beitemark, åpen skog og sumpskog, vannkanter og veikanter, mest på fuktig og basefattig grunn.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i eldre eng og beite. Fykse (2003): Sølvbunke er foruten engsoleie det vanligste og mest brysomme ugraset i dyrket beite over hele landet. Det er avgjort verst på sidlendt og vassjuk jord, der plantene lager store tuer som husdyrene vraker. Fægri (1970): "Som rimelig er, liker ikke kreaturene dette stive gresset, og det blir derfor stående igjen i beitene".

Utbredelse i Norge

Vanlig i hele landet. Til 1470 m i Dovre/Sel i Oppland.

Historikk

Når gras blir brukt som kalendermerker, er det ofte sølvbunken som blir lagt merke til. Sannsynligvis var det sølvbunken folk prøvde seg på med følgende: "En skulle ta til med slåtten når kløveren blomstret eller når jægeren ikke lar toppen dra ut av skjeden, men må slites" (Høeg 1975).

Blomstertoppene med de sølvglinsende agnene er ofte blitt tatt inn til pynt i stuen (Høeg 1975).

Bekjempelse

Mekaniske tiltak

Sølvbunke kan motarbeides med grøfting og ved beiting i rett tid, særlig med hest. Siden planten formerer og sprer seg bare ved frø, må vi hindre frøsettingen ved å slå ned de stråene som står igjen etter hver avbeiting, dvs. vi må pusse beitet. Frøet modner i juli-september, og spirer lett høst eller vår, selv om det ligger oppå jorden. Tuene bør ellers hakkes av og ryddes bort etter hvert som de viser seg. Vi bør etterpå så engfrø i sårflatene. Dersom sølvbunken har tatt overhånd, er det best å pløye eller frese hele arealet og så i på nytt. Er det svært mange store tuer, kan det bli nødvendig med flåhakking først, eller planering (Fykse 2003).

Kjemiske tiltak

Sølvbunke kan også lett bekjempes med glyfosat (Roundup). Siden dette midlet også dreper de fleste andre plantearter, må sprøytedusjen avskjermes til hver enkelt tue. Etterpå kan det bli nødvendig å fjerne døde tuer med flåhakke og så i med engfrø. Men som regel vil tuene snart bli overgrodd av engrapp og kvitkløver, dersom disse artene finnes fra før.

Dersom det er så mye sølvbunke at det beste vil være å snu grassvoren og fornye engen/beitet fullstendig, vil det ofte være nødvendig å sprøyte med glyfosat jevnt over hele arealet, gjerne høsten før. Både sølvbunke og andre planter blir da drept, og det blir lettere å lage et godt jordsmonn å så i neste vår (Fykse 2003).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Sølvbunke. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 47. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Bunke. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 62-63. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Deschampsia caespitosa (L.) P.Beauv- Sølvbunke . I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 313-315, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Sølvbunke. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 269-272. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Sølvbunke. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 226-227, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Sølvbunke. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1057, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                          Oppdatert 10. april 2012

Bilder


Sølvbunke: fra Korsmos ugrasplansje nr XII (12) (Ill.: K.Quelprud/Korsmo)


Sølvbunke (Foto: E. Fløistad)


Sølvbunke, detaljer fra blad (Ill.: K.Quelprud/Korsmo)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO