Veksthussnutebille

Utseende

Veksthussnutebille er ca. 10 mm lang, gråsvart med flekkvis gul behåring på dekkvingene. Hodet er trukket ut i en kort, bred snute. Dekkvingene er sammenvokste, og snutebilla kan derfor ikke fly. Brystet har vortet ujevn overflate. Larvene er fotløse, hvite eller svakt brunaktige, krumbøyde med rynket hud og brun hodekapsel. 

Utbredelse

Finnes på friland spesielt i kyststrøk nordover til Finnmark. I veksthus finnes den trolig i hele landet.

Vertplanter

Veksthussnutebille er polyfag og har over 150 vertsplanter, hvor de angriper både urteaktige og treaktige planter. I veksthus angripes bringebær, bjørnebær, rododendron, cyclamen, primula, roser, begonia, stuevin (Cissus), eføy, hibiskus, krysantemum, nellik og saintpaulia. Utendørs er særlig jordbær, barlind og vindruer attraktive planter.

Livssyklus

Livssyklusen består av egg, larve, puppe og voksen snutebille. Hanner er ikke kjent, så hunner formerer seg uten forutgående befruktning. Voksne biller spiser og legger egg om natta. Om dagen gjemmer de seg på mørke steder i nærheten av plantene.

I VEKSTHUS
Voksne hunner lever i 5-12 måneder og kan produsere opptil 3000 egg, hvis det er helårsdrift i veksthuset, med optimale temperaturer. Eggene legges i overflaten på organisk vekstmedium (jord, torv, el.) og klekker etter 10-15 dager ved 18-24 °C. Larvenes utviklingstid er 100-125 dager ved nevnte temperaturer. Puppestadiet varer i 10-25 dager. Totalt blir dette en utviklingstid på 120–165 dager (dvs. 4-6 måneder) fra egg til voksen snutebille. Når veksthussnutebillene etablerer seg i veksthus med kontinuerlig planteproduksjon, blir det mer eller mindre sammenhengende angrep hele året.

PÅ FRILAND
På friland er livssyklusen ettårig med egglegging om høsten, overvintring som larve, deretter forpupping og utvikling av voksne biller på forsommeren. Utendørs er vandrende hunner vanligst fra juli til september.

I JORDBÆR
Voksne biller kommer fram i juni-juli. Avhengig av temperaturforholdene tar det 3-9 uker fra billene er ferdig utviklet til de er kjønnsmodne og legger egg, maksimalt ca. 1500 egg. Egglegging starter i månedsskifte juli-august og pågår så lenge temperaturen er over 12 °C. Larvene har næringsgnag på røttene før og etter overvintring, og fullfører utviklingen neste forsommer. Hunner som klekker sent, eller som ikke får lagt alle eggene sine om høsten, kan imidlertid overvintre og fortsette eggleggingen om våren. Denne larvegenerasjon vil også overvintre og fullføre sin utvikling neste forsommer.

Skadevirkninger

Voksne biller eter på bladverk og nåler. Dette er begrenset til halvmåneformede gnag i bladkanten, som vanligvis har liten betydning for plantenes utseende og vekst, men som er karakteristiske og røper om billene er til stede. Larvene angriper røttene, og dette er av større betydning. På treaktige vekster gnages barken bort på røtter og underjordiske stengeldeler. På urteaktige planter etes røtter, stengler og knoller. Plantevisning er et vanlig resultat.

Bekjempelse

FRILAND
Åkerkanter med viltvoksende planter er vanlige smittekilder. Ettersom spredning foregår med billenes vandring, starter angrep oftest i åkerkanten og spres forholdsvis langsomt inn i feltet. Sandholdige jordarter gir gode utviklingsmuligheter for skadelige bestander. Også planting på svart plast er gunstig for rotsnutebiller. Ved dyrkingsforhold som er ugunstige for rotsnutebiller, kan billene være tilstede gjennom hele omløpstiden uten at det blir skadelige angrep på kulturplantene.

Jordbær må ikke plantes etter jordbær, eller rett inntil felt med angrep av rotsnutebiller . Det kan nyttes toårig vekstskifte med f.eks. korn, oljevekster, grønnsaker (unntatt gulrot) eller potet. Godt ugrasreinhold er viktig. Bredbladet ugras må fjernes året før planting, og jorden må harves/freses før planting for å drepe flest mulig larver og pupper. Planting på svart plast bør unngås, særlig på sandholdig jordarter

Undersøk om svake eller visne planter kan være angrepet av larver til rotsnutebille ved å grave opp planten og se etter larver. Se også jevnlig etter bladkantgnag og undersøk i så tilfelle om voksne rotsnutebiller er tilstede. Dette kan gjøres ved å legge ut plankestumper eller annet som billene gjemmer seg under om dagen, eller ved å kikke etter billene med lommelykt når det er mørkt og over 10-12 grader.

For jordbærdyrkere som får angrep av rotsnutebiller kan nyttenematoder (f.eks. Heterorhabditis bacteriophora og Steinernema kraussei) være et alternativt bekjempelsesmiddel mot larvestadiene. Kjemisk bekjempelse kan utføres ved å sprøyte mot de voksne billene i varme netter der de er aktive, og før de har begynt egglegging. Rotvanning mot larvene med kjemiske midler er ikke tillatt.

VEKSTHUS
Forebyggende bekjempelse: I utbredelsesområdet for veksthussnutebille bør attraktive vertsplanter som barlind, vindruer og jordbær ikke dyrkes nær veksthus. Bruk insektnett i lufteluker og tett alle sprekker i veksthuset, slik at ikke billene får adkomst til kulturene. Ved innpotting og ompotting bør jorda være fri for egg og larver.

Biologisk bekjempelse: Utvanning med nyttenematoder (f.eks. H. bacteriophora og 
S. kraussei) kan benyttes mot larver av veksthussnutebille og andre rotsnutebiller i veksthus og på friland. Nematodene parasitterer og dreper larvene.

Kjemisk bekjempelse: Kjemiske midler har sjelden god effekt. Mest sårbare er nyklekte larver som beveger seg fra jordoverflaten til underjordiske plantedeler, men disse er vanskelige å påvise og treffe med sprøytevæska. Det er derfor anbefalt å sprøyte mot voksne biller som gnager på plantene. Problemet er at disse er aktive på natten og gjemmer seg bort på dagen.

Litteratur

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H. 2003. Plantevern i frukt og bær. Integrert bekjempelse. Kjernefrukt og jordbær. Landbruksforlaget, Oslo. 128pp.

Heggen, H.E & Toppe, B. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163pp.

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

                                            Publisert 21. januar 2009