NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 13:09


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Curculionoidea        Snutebiller        Rotsnutebiller

Rotsnutebiller

Otiorhynchus spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Hege M. Ørpen
OPPDATERT:
Før november 2013

Det finnes mange arter av rotsnutebiller og de kan leve på mange plantearter. Rotsnutebiller er noen av de mest problematiske skadedyrene for norske jordbærdyrkere. De voksne billene gnager små innsnitt på kanten av blada. Dette gjør liten skade, men er et symptom på at billene er til stede og en må derfor være på vakt. Larvene lever i jorda og gnager på røttene eller rotstokkene, ved sterke angrep kan skaden være total.

  • Bladgnag etter rotsnutebille (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Veksthussnutebillelarve (Foto: E.F.)
  • Veksthussnutebille (Foto: E.F.)
  • Larver av veksthussnutebille på jordbær (Foto: E.F.)
  • Larver av veksthussnutebille på jordbær (Foto: E.F.)
  • Bladgnag etter rotsnutebille (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Veksthussnutebillelarve (Foto: E.F.)

Utseende

Arter av rotsnutebille kjennetegnes på sammenvokste dekkvinger (ikke flyvedyktige) og hode med en kort bred snute. Billene er eggformet, gråsvarte til svarte og 5-10 mm lange. Klørne ytterst på føttene er sammenvokst ved basis.

Larver av de ulike artene er av samme utseende bortsett fra stor variasjon i størrelse. De er fotløse, hvite eller svakt brunaktige, krumbøyde med rynket hud og brun hodekapsel.

Utbredelse

Forekommer i hele landet.

Vertplanter

Jordbær, og en rekke urte- (unntatt gras/korn) og treaktige planter (særlig bartrær).

Livssyklus

De fleste rotsnutebillearter kommer fram som voksne biller i sommermånedene. Om dagen holder billene seg i ro under vissent plantemateriale o.l. Om natten foregår egglegging og næringsåt på bladverket. Larvene lever på røtter og kroner.

Hunnene produserer egg uten forutgående befruktning (partenogenese). Eggene legges på jordoverflaten og klekker noen dager senere. Etter hvert som eggene klekker søker larvene seg ned til planterøttene hvor de tar næring til seg. Det siste larvestadiet (prepuppestadiet) tar ikke næring til seg, men lager et kammer hvor forpupping og utvikling til voksen bille foregår. Overvintring foregår vanligvis som larve og/eller voksen bille. Etterfølgende vår/ forsommer er larvene fullvoksne og forpupper seg. Etter et kort puppestadium kommer den nye billegenerasjonen fram. Avhengig av temperaturen er billene kjønnsmodne 3-6 uker etter framkomst og starter eggleggingen.

Skadevirkninger

Alle vokne arter av rotsnutebiller lager mer eller mindre halvmåneformete gnag i bladkanten. Bladkantgnaget er bare en indikasjon på forekomst av biller. Det må også undersøkes under vissent plantemateriale og lignende om rotsnutebiller virkelig er tilstede.

Bare larveangrepet er av økonomisk betydning. Larvene gnager på røttene eller rotstokkene (jordbær). Plantene visner når plantenes vannbehov øker på forsommeren. Angrepene starter på små felt i åkeren og sprer seg radialt utover.

Bekjempelse

Åkerkanter med viltvoksende planter er vanlige smittekilder. Da spredning foregår med billenes vandring, starter angrep oftest i åkerkanten og spres forholdsvis langsomt i feltet. Sandholdige jordarter gir gode utviklingsmuligheter for skadelige bestander. Også planting på svart plast er gunstig for rotsnutebiller. Ved dyrkingsforhold ugunstige for rotsnutebiller, kan de være tilstede gjennom hele omløpstiden uten at det blir skadelige angrep på jordbærplantene.

Jordbær må ikke plantes etter jordbær. Det kan nyttes ett toårig vekstskifte med f.eks. korn, oljevekster, grønnsaker (unntatt gulrot) eller potet. Godt ugrasreinhold er viktig. Planting på svart plast bør unngås særlig på sandholdig jordarter.

Undersøk om svake eller visne planter kan være angrepet av larver til rotsnutebille. Se etter bladkantåt og undersøk i så fall om voksne rotsnutebiller er tilstede.

For jordbærdyrkere som får angrep av rotsnutebiller kan nyttenematoder være et alternativt bekjempelsesmiddel mot larvestadiene.

Litteratur

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H. 2003. Plantevern i frukt og bær. Integrert bekjempelse. Kjernefrukt og jordbær. Landbruksforlaget, Oslo. 128pp.

Døving, A. &  Haukeland S. 2009. Rotsnutebiller i økologisk jordbærdyrking. Bioforsk TEMA 11(4) 2s.

 

                    Oppdatert 10. september 2013

Bilder


Bladgnag etter rotsnutebille (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Veksthussnutebillelarve (Foto: E.F.)


Veksthussnutebille (Foto: E.F.)


Larver av veksthussnutebille på jordbær (Foto: E.F.)


Larver av veksthussnutebille på jordbær (Foto: E.F.)


Bladgnag etter rotsnutebille (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Veksthussnutebillelarve (Foto: E.F.)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO