NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 12.08.2022 18:26


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Kjempefamilien        Smalkjempe

Smalkjempe

Plantago lanceolata

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
19. februar 2021

Smalkjempe hører til den biologiske gruppen flerårige stedbundne ugras med rotstokk. Den voksne planten er 10-50 cm høy. Bladene er grunnstilte i rosett, ca. 15 cm lange, lansettformete, med 3-6 langsgående nerver, hele eller svakt tannet i kanten, smalner av mot stilken som er halvparten så lang som bladplaten. Planten har blomster i kulerundt eller eggformet aks i enden av bladløst skaft som har dype furer, er ugreinet, opptil 45 cm langt, og mye lengre enn bladene. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men nye planter kan også utvikles fra biter av rotstokken etter oppdeling med jordarbeidingsredkaper. Forekommer i slåtteeng, beitemark og hei langsmed kysten, på veikanter og jernbaneskråninger. Liker tørr, nøytral eller basisk jord. Opptrer som ugras i plener, gammel eng og beite, men hører ikke til de mest brysomme ugras. Smalkjempe er, på grunn av funn av dens pollen, den sikreste vegetasjonshistoriske indikator vi har på at det kom åkerbruksfolk til et område. Mekanisk mottiltak: Enkeltplanter kan lukes med løvetannklo. Kjemisk tiltak: I privathager er ferdigblandet "plenrens" effektiv.

  • Smalkjempe (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Smalkjempe (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Smalkjempe (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Forveksling

Groblad og dunkjempe. Blomsterstanden hos smalkjempe er relativt kortere enn de to andre, ofte nesten kulerund og svartaktig, med nesten hvite støvknapper. Bladene er mye smalere enn de to andre.

Kjennetegn

Den voksne planten er 10-50 cm høy, med kort rotstokk og mange birøtter.

Bladene er grunnstilte i rosett, ca. 15 cm lange, lansettformete, med 3-6 langsgående nerver, hele eller svakt tannet i kanten, smalner av mot stilken som er halvparten så lang som bladplaten. Bladene er glatte eller håret, ullhåret ved grunnen.

Planten har blomster i kulerundt eller eggformet aks i enden av bladløst skaft som har dype furer, er ugreinet, opptil 45 cm langt, og mye lengre enn bladene.

Frukten er en kapsel med 2 rom og 2 frø. Frøet er ovalt i omkrets. Ryggsiden er konveks og kanten avrundet mot den sterkt konkave buksiden med frøfestet i midten. Overflaten er skinnende, og fargen er brun.

Småplanten: Frøplanten har sittende, lineære frøblad.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men nye planter kan også utvikles fra biter av rotstokken etter oppdeling med jordarbeidingsredkaper.

Frøspiringen er god. Maksimalt spiredyp er ca. 5 cm.

Blomstring i juni-august.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 1 500.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i slåtteeng, beitemark og hei langsmed kysten, på veikanter og jernbaneskråninger. Liker tørr, nøytral eller basisk jord.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i plener, gammel eng og beite, men hører ikke til de mest brysomme ugras.

Utbredelse i Norge

Vanlig på Østlandet nord til Elverum, Lillehammer og Sør-Aurdal. Ellers i Hol, Tinn, Vinje, Valle og i kyst- og fjordstrøk til nord i Nordland. Tilfeldig i Bjarkøy, Tromsø og Nordreisa. Til 1000 m i Hol (Buskerud).

Historikk

Produserer mye pollen, som lett finnes igjen i myr og tjern. "Vi kan derfor lett kontrollere når den kom til landet, og da viser det seg at smalkjempe er den sikreste indikator vi har på at det kommer åkerbruksfolk til et område, til avløsning av og fortrengsel for en tidligere jeger- og fiskerkultur. Likegyldig enten et landnåm finner sted i stenalderen eller vikingtiden: smalkjempe kommer der og viser hva som holder på å skje. På denne måten er denne nokså uanselige planten blitt en av de viktigste vegetasjonshistoriske indikatorer vi har" (Fægri 1970). Før utbyggingen av Oslo lufthavn Gardermoen startet opp, ble det foretatt arkeologiske utgravninger. Ved pollenanalyser ble det bl.a. påvist forekomst av smalkjempe fra 'Boreal tid' (7500-6000 f.Kr.; Høeg 1992, Talgø 1995).

Bekjempelse

Forebyggende tiltak (som for groblad)

Bruk av ugrasreint plenfrø og engfrø.


Mekaniske tiltak
(som for groblad)

Enkeltplanter kan lukes med løvetannklo.


Kjemiske tiltak
(som for groblad)

I plener og annen grasmark er smalkjempe lett å bekjempe med MCPA. På plener i privathager kan ferdigblandet "plenrens" som inneholder dikamba+diklorprop+MCPA brukes. På steder som skal holdes fri for plantevekst, kan vi bruke et totalherbicid (ugrasmiddel som tar all plantevekst), glyfosat eller glyfosat-trimesium.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Smalkjempe. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 51. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Smalkjempe. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 239-241. Cappelens forlag. Oslo.

Hjelmstad, R. 2012. Smalkjempe. I Medisinplanter i Norge. Helsebringende vekster i naturen. S. 307-308. Gyldendal Norsk Forlag.
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/plan_lan.htm

Høeg, H. 1992. Fortid og flyplass. Ny hovedflyplass på Gardermoen og vikingene på kulturminnene på Romerike. Akershus Fylkeskommune. Kulturminneprosjektet Gardermoen, s. 77-88.

Korsmo, E. 1954. Smalkjempe. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 293-295. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Smalkjempe. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 210-211, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Smalkjempe. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 724, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

Talgø, V. 1995. Innvandring av ugras til områda kring Oslofjorden. Frie fagvekter oppgåve ved Planteforsk Plantevernet og Institutt for jord- og vannfag, Norges landbrukshøgskole. 31 sider + 7 vedlegg.

             

Nært beslektet

Bilder


Smalkjempe (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Smalkjempe (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Smalkjempe (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO