Bakteriebladflekk på jordbær

Utbredelse

Bakteriebladflekk finnes i mange land over hele verden hvor det dyrkes jordbær, og er kjent for å kunne gjøre betydelig skade. Den er påvist i en rekke andre land i Europa som har klimatiske forhold tilsvarende våre. I forbindelse med et overvåkings- og kartleggingsprogram ble bakterien første gang påvist i Norge i 2018, som latent smitte i jordbærplanter av sorten 'Malwina' hos en dyrker på Østlandet. Feltet var etablert i 2017 med planter importert fra Nederland. I 2025 ble Xanthomonas fragariae igjen påvist som latent smitte i 'Malwina' hos en jordbærdyrker på Sørlandet. Feltet var etablert i 2024 med planter importert fra Tyskland. Tilleggsprøver fra felt med planter fra samme leverandør og samme importforsendelse var negative. Verken i 2018 eller 2025 lyktes det å isolere bakterien på næringsmedium. Funnene tyder på at latent smitte kan forekomme sporadisk i importerte jordbærplanter, og at import av jordbærplanter fra land der sykdommen forekommer fortsatt utgjør en risiko for introduksjon til Norge. 

Vertplanter

Bakterien angriper først og fremst ulike arter og sorter av jordbær (Fragaria spp.), men det er kjent at den også kan smitte to arter av mure (Potentilla fruticosa og Potentilla glandulosa). Det er ikke kjent om dette har praktisk betydning.

Overlevelse og spredning

Den viktigste spredningen av bakteriebladflekk på jordbær skjer med småplanter som er latent smittet. Rester av infiserte blader og kroneinfeksjoner i løpermateriale brukt til planting kan også være viktige primære smittekilder. Slik har sykdommen spredt seg fra USA i begynnelsen av 1960-årene til mange land over hele verden. Spredning over korte avstander kan skje med utløpere, ved vanning/vannsprut, arbeid i kulturen, maskiner og redskap. Bakterien kan overleve i lang tid i døde og inntørkede blad og andre planterester som blir liggende på åkeren eller i jorden. Den overlever ikke fritt i jord.

Symptomer/skade

Bakterien Xanthomonas fragariae er årsak til bakteriebladflekk på jordbær. Sykdommen viser seg først ved at bladene får flekker som er kantete og fra 1-4 mm store. De er lettest synlig fra undersiden av bladet. Flekkene er først vasstrukne. Holder man bladet opp mot lyset, ser man at de er gjennomskinnelige. Flest flekker finner man langs bladnervene. Etter hvert flyter de små flekkene sammen til store flekker, de blir rødbrune, og er lett synlige fra oversiden av bladet. Ved kraftige angrep ødelegges bladet så mye at det lett kan gå i stykker og bli fillete. Flekker kan man også finne på begeret, men ikke på bærene. Ved høy luftfuktighet kan man se et glinsende, hvitaktig eller kremfarget bakterieslim i flekkene. Små, vasstrukne og brune flekker kan forekomme inne i kronen ved kraftige angrep. Svake angrep av bakterieflekk blir lett oversett.

Bakterien kan være tilstede i alle deler av planten, også utløpere, uten at det er synlige symptomer. Dette kalles latent smitte. Slik smitte kan bare påvises ved laboratorietesting.

Bakteriebladflekk kan forveksles med:

• Angrep av jordbærbrunflekk, forårsaket av soppen Diplocarpon earlianum.
• Angrep av jordbærøyeflekk, forårsaket av soppen Mycosphaerella fragariae.
• Skader som skyldes uttørking, frost og ugunstige jordbunnsforhold.
• Angrep av bakteriene Pseudomonas syringae eller Xanthomonas arboricola pv. fragariae.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

• Bruk sertifiserte planter
• Unngå vanning med spreder og overvanning. Dyrking i tunnel eller veksthus med stabile klimaforhold kan redusere risikoen, men overvanning kan føre til omfattende skader. 
• Ha gode rutiner for rengjøring og desinfeksjon ved bruk av felles redskap og maskiner

Meldeplikt

Matloven og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere pålegger eier eller bruker av eiendom straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av bakterieflekk på jordbær.

Bakteriebladflekk er forbudt å spre med planter og formeringsmateriale av jordbær i Norge. Mattilsynet har som mål å bekjempe og utrydde angrep av bakterien. Xanthomonas fragariae er listet i vedlegg 2 i forskrift om plantehelse og omtalt under særskilte krav i vedlegg 4A nr. 37 og 4B nr. 2.

I EU er bakterien klassifisert som RNQP (Annex IV) skadegjører siden 2019, mens den i 1978 ble ført opp på EPPOs (European and Mediterranean Plant Protection Organisation) A2-liste over skadegjørere som anbefales regulert som karanteneskadegjørere.

Tiltak ved funn av bakterieflekk på jordbær

Med hjemmel i det nevnte norske plantehelse-regelverket hvor bakterien er listet siden 2012, kan Mattilsynet pålegge tiltak for å bekjempe og hindre spredning av bakterieflekk på jordbær. Slike tiltak kan være:

• Destruksjon av planter som er smittet
• Restriksjoner i den videre driften på bruksenheten for å hindre smittespredning
• Rengjøring og desinfeksjon av redskap, maskiner, kasser, transportmidler og lagre som har vært i kontakt med smittede planter

Litteratur

Sletten, A. 2004. Bakteriebladflekk på jordbær. Infoserie om karanteneskadegjørere. Mattilsynet. 4 s. https://www.mattilsynet.no/planter-og-dyrking/planteskadegjorere/bakteriebladflekk-pa-jordbaer

Perminow, J.I.S., Akselsen, I.-L.W., Brurberg, M.B., Borowski, E. & Hanssen, V.W. 2019. Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær. Sesong 2018. NIBIO RAPPORT 5(31). https://hdl.handle.net/11250/2823610

Onarman Umu, Ö.C., Akselsen, I.-L.W. & Alvin, C.-H.L. 2026. Overvåkings- og kartleggingsprogram for skadegjørere i jordbær 2025 - Xanthomonas fragariae. NIBIO RAPPORT 12(78). https://hdl.handle.net/11250/5514019