NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.04.2024 20:34


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Bakterier        Xantomonadales        Xanthomonadaceae        Bakteriebladflekk på tomat og paprika

Bakteriebladflekk på tomat og paprika

Xanthomonas vesicatoria

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Simeon Rossmann
OPPDATERT:
17. november 2020
Xanthomonas vesicatoria er en karanteneskadegjører. Det vil si at den er forbudt å importere til Norge og at funn må rapporteres til Mattilsynet. Dersom arten påvises i Norge må det iverksettes tiltak som hindrer etablering og videre spredning. Den største risikoen for innføring av bakterien til Norge er via frø av tomat eller paprika. X. vesicatoria forårsaker bakteriebladflekk primært på tomat og paprika, men har også noen viltvoksende vertsplanter. I produksjon av tomat og paprika fører sykdommen til kvalitetstap på grunn av skader på fruktene og avlingstap som følge av skader til selve plantene.

Utbredelse

Xanthomonas vesicatoria har blitt påvist i flere land i Afrika, Amerika, Asia, Europa og Oseania. Bekreftet fravær av bakterien er rapportert fra Nederland, Storbritannia og Tyskland.

Vertplanter

Hovedverter av bakterien er Capsicum annuum (paprika, spansk pepper) og Solanum lycopersicum (tomat)

 

Viltvoksende vertsplanter:

- Datura-arter (piggepleslekta)

- Hyoscyamus niger (bulmeurt)

- Lycium barbarum (bukketorn, goji)

- Nicotiana rustica (bondetobakk)

- Physalis-arter (lyktslekta)

- Solanum-arter (søtvierslekta)

 

Bakterien har blitt funnet på potetfrukt (de giftige bærene, ikke knollene) men det er uklart om potet er en hyppig vertsplante for X. vesicatoria.

Overlevelse og spredning

Smitten spres hovedsakelig med infiserte frø av tomat og paprika. Bakterien er i stand til å overleve i frø eller annet plantemateriale i lange perioder (flere måneder). Mens frø er den viktigste smittekilden kan sykdommen spres til friske planter med vanndråper og verktøy i veksthus. Viltvoksende vertsplanter finnes i Norge, men spredning mellom disse og tomat og paprika som dyrkes i veksthus er usannsynlig.

Spredning av X. vesicatoria fra smittede veksthusplanter som blir kastet på åpne deponier til viltvoksende vertsplanter er mulig og burde unngås siden noen av vertsplantene, som f. eks. bulmeurt, er truet i Norge. Det er derfor svært viktig å følge de anbefalte tiltakene ved mistanke eller påvist smitte.

Symptomer/skade

På bladene av tomat- eller paprikaplanter kan infeksjon føre til uregelmessige, vasstrukne områder som er grønne og går over til brunt og svart etter hvert. På tomatfrukt er skurvete prikker på overflaten med vasstrukne ringer rundt prikkene et vanlig symptom. I andre tilfeller bruner frukten i bløte vevsarealer uten å utvikle skurv.

I den senere fasen av sykdommen faller bladene og brist i stengelen kan opptre.

Tiltak

Bekreftet funn må rapporteres til Mattilsynet og tiltak må tas umiddelbart. Smittede planter og vertsplanter som bearbeides med samme verktøy eller kunne blitt smittet med vanndråper fra infiserte planter må destrueres. Latent smitte kan være tilstede i planter som har vært i nærheten av smittet materiale, selv om de ikke har noen synlige symptomer og virker friske. På grunn av potensielt plantemateriale i jord bør jord også destrueres og skiftes. Alt materiale som kan bære smitte må destrueres på en måte som sikrer at bakteriene drepes (f. eks. varmebehandling).

Litteratur

CABI Invasive Species Compendium. ''Xanthomonas vesicatoria (bacterial spot of tomato and pepper).'' https://www.cabi.org/ISC/datasheet/56981 [12/11/2020]

EPPO Global Database. Xanthomonas vesicatoria (XANTVE). https://gd.eppo.int/taxon/XANTVE [12/11/2020]

EPPO Global Database. ''Data sheet on Xanthomonas vesicatoria'' i serien ''Data Sheets on Quarantine Pests''. https://gd.eppo.int/download/doc/282_datasheet_XANTVE.pdf [12/11/2020]

 

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO