NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 09:39


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Bakterier        Heksekost på eple

Heksekost på eple

Phytoplasma mali

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
DAG RAGNAR BLYSTAD, ERLING FLØISTAD & MAY BENTE BRURBERG
OPPDATERT:
13. november 2018
Heksekost på eple (Apple proliferation phytoplasma, Candidatus Phytoplasma mali) er en karanteneskadegjører som forårsakes av fytoplasma, små veggløse bakterier som bare kan leve i silvevet i planter. De lar seg ikke dyrke på kunstig næringsmedium, det vil si at de er obligate parasitter. Det finnes mange ulike fytoplasma som infiserer og gir skade i forskjellige plantearter. Ofte gir de nedsatt vekst, avfarging av blomster og sterkere vegetativ vekst. Fytoplasma spres ofte med vektorer som sikader og sugere. Det er viktig å merke seg at forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere, fastslår at eier eller bruker av fast eiendom, som har kjennskap til eller mistanke om at det på eiendommen finnes heksekost på eple, har plikt til straks å melde fra om dette til Mattilsynet.
  • Heksekost på eple 'Raud Prins' (Foto: D.-R. Blystad NIBIO)
  • Heksekost på eple, Summerred (Foto: D.-R. Blystad NIBIO)
  • Heksekost i Discovery. Dette treet ble ikke høstet fordi frukten var for liten og dårlig. De lyse bladene i enden av skuddene viser at greinene ikke har avsluttet veksten som normalt. Dette er også et symptom på infeksjon av heksekost. (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)
  • Heksekost på eple, 'Aroma' (Foto: D.-R. Blystad NIBIO)
  • Heksekost på eple, 'Raud Prins' (Foto: D.-R. Blystad NIBIO)
  • Heksekost i eple, Sogn 2010 (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)
  • Heksekost i eple, Sogn 2010 (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)
  • Heksekost i eple, Sogn 2010 (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)

Utbredelse

Heksekost på eple (heretter kalt heksekost) er utbredt i Europa. I Norge ble den første gang påvist i enkelttrær i 1996, men den har trolig vært her siden begynnelsen av 70-tallet (Blystad 1999). Høsten 2010 ble det påvist omfattende angrep av heksekost i eple i 11 frukthager, 10 i Sogn og én i Telemark. Sannsynligvis står det infiserte trær på mange flere steder. I Sogn er det funnet heksekost både Leikanger/ Hermansverk, Slinde, Ylvisåker og Lærdal. I frukthagene med påvist smitte var det tydelig redusert fruktstørrelse på flere sorter, særlig var dette framtredende i sorten Discovery.

Vertplanter

Heksekost på eple har i Norge bare blitt påvist i eple.

Spredning

Heksekost kan spres på flere måter, med infiserte morplanter, insekter og ved sammenvoksing av røtter.

Dersom grunnstammer eller podekvist er infiserte vil hele det framtidige frukttreet bli infisert. Trolig kom smitten til Norge på 1970-tallet eller tidligere med infiserte grunnstammer eller podekvist. Kartleggingsarbeidet i 1997-1998 avdekket enkelttrær som hadde stått i årevis uten å bære ordentlig avling, men uten spredning til nabotrær. På enkelte steder var det indikasjoner på begrenset spredning, uten at det kunne klart bevises.

Tedeschi et al. (2002) beskriver hagtornsuger (Cacopsylla melanoneura) som vektor for heksekost. Dette er ny kunnskap som er viktig for oss. I Sør- og Mellom-Europa har det særlig blitt lagt vekt på Cacopsylla picta (costalis) som vektor for heksekost (Jarausch et al. 2007). Denne sugeren har, så vidt vi kjenner til, ikke vært å finne her hos oss. Vi har derfor tidligere antatt at vi ikke har vektor for heksekost i Norge. For hagtornsuger derimot er situasjonen annerledes.

Plantevernleksikonet (Hofsvang 2009) beskriver utbrudd av hagtornsuger i Telemark på 1980-tallet, og Olav Sørum (pers. med.) beskriver utbrudd i Sogn i 2007, 2008 og 2009. Det at denne sugeren er til stede i Norge og at den er dokumentert som vektor for heksekost, gjør at vi må revurdere mulighetene for spredning under norske forhold. Sikaden Fiberiella florii regnes også som en vektor for heksekost. Vi kjenner imidlertid ikke til at den forekommer i Norge. Ut fra dette må vi konkludere med at heksekost kan spre seg med minst én kjent vektor i Norge.

Fra Italia beskrives interessante forsøk/observasjoner angående rotsammenvoksing i eple og mulighetene for spredning av heksekost på denne måten (Baric et al. 2008). Deres data indikerer at rotsammenvoksing kan føre til spredning av heksekost fra et tre til et nabotre i eldre frukthager som er podet på sterktvoksende grunnstammer. Vi har ikke data om hvorvidt dette skjer under norske forhold eller ikke, men det kan ikke utelukkes.

Symptom

Heksekost forårsaker flere ulike symptomer i eple. Det som fruktdyrkerne ofte legger merke til først er fruktstørrelsen. Infiserte trær gir små frukter med dårlig fargeutvikling. Smaken blir også dårligere på grunn av redusert mengde sukker og syre, i tillegg blir enkelte sorter beske og vonde i smaken. I flere tilfeller har infiserte trær av 'Discovery' utmerket seg med frukt som har tydelig redusert størrelse, dårlig farge og dårlig smak. Fruktdyrkerne har latt infiserte trær stå uten å bli høstet på grunn av den dårlige kvaliteten.

Et typisk symptom er også dannelsen av nye sideskudd på årsskuddet. Knoppene som egentlig skulle vært i hvile til påfølgende vår bryter allerede på høsten og danner nye skudd med svært liten greinvinkel til hovedskuddet. Dette fører til heksekostsdannelse.

Det kan også forekomme unormal skuddannelse på stamme eller fra røtter. På infiserte greiner får oftest bladene unormalt store akselblad. Størrelsen på akselbladene kan variere mellom sorter slik at en må sammenligne med friske greiner av samme sort for å vurdere om treet er infisert.

I infiserte 'Discovery' -felt har vi sett at gule blader i enden på årsskuddene er framtredende på syke trær. Det skyldes at skuddene ikke stopper å vokse på høsten slik som friske skudd gjør. Selv om det ikke har blitt dannet unormale sideskudd vil likevel skuddveksten fortsette unormalt lenge.

Utviklingen av symptomer på trærne varierer fra år til år. Visse klimaforhold gir tydelig og sterk symptomdannelse. Det er tydelig at vekstsesongen i 2010 var et slikt år der infiserte trær utviklet tydelige symptomer.

I følge EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) kan en i følsomme sorter se at trærne dør. Under våre forhold har vi foreløpig ikke registrert at infiserte trær dør.

Bekjempelse

Heksekost er regnet som en farlig skadegjører i Norge, og står derfor på listen over karanteneskadegjørere. Infiserte trær må fjernes da de kan fungere som en smittekilde for nabotrær og nabofrukthager. Det er viktig å behandle stubben slik at de ikke blir noen overlevende rotskudd fra det infiserte treet.

På eiendommer der det er påvist infiserte trær må det følges opp med en nøye gjennomgang for å lete etter symptomer på infeksjon i de påfølgende sesonger.

Ved etablering av nye felt må det brukes kontrollerte grunnstammer og podekvist fra kontrollerte kvistbanker. Det arbeides for at det skal produseres sertifiserte grunnstammer og epletrær i Norge. Forhåpentligvis vil det være tilgjengelig om ikke så lenge. Det er svært viktig at det ikke brukes podekvist fra frukthager med mulig heksekostsmitte.

En bør bekjempe hagtornsuger i frukthager og områder der heksekost har vært påvist.

Heksekost på eple er en skadegjører som må tas alvorlig. Mattilsynet vurderer hvilke tiltak som er riktige for å utrydde skadegjøreren og stoppe videre smittespredning.

Det er mange viktige, ubesvarte spørsmål knyttet til diagnose, skade, spredning og bekjempelse under norske forhold. En god oversikt over situasjonen er en forutsetning for effektiv bekjempelse av heksekost i årene som kommer.

Litteratur

Baric S, Kerschbamer C, Vigl J & Via JD. 2008. Translocation of apple proliferation phytoplasma via natural root grafts - a case study. Eur J Plant Path 121:2017-211.

Blystad, D-R. 1999. Forekomst av heksekost på eple i Norge. Rapport til Mattilsynet. 23s.

Blystad, D-R, Fløistad, E. & Brurberg, M.B. 2010. Heksekost på eple - nye utbrudd. Bioforsk Tema nr. 21, 4 pp.

EPPO. Apple proliferation phytoplasma. Data Sheets on Qurantine Pests Pests http://www.eppo.org/QUARANTINE/bacteria/Apple_proliferation/PHYPMA_ds.pdf

Jarausch B, Fuchs A, Schwind N, Krczal G & Jarausch
W. 2007. Cacopsylla picta as most important vector for Candidatus Phytoplasma mali in Germany and neighbouring regions. Bull Insect 60:189-190.

Hofsvang T. 2009. Hagtornsuger. Plantevernleksikonet.

Tedeschi R, Bosco D & Alma A. (2002) Population dynamics of Cacopsylla melanoneura (Homoptera: Psyllidae), a vector of apple proliferation phytoplasma in Northwestern Italy. J Econ Entomol 95:544-551.

                          Publisert 22. februar 2011

Bilder


Heksekost på eple 'Raud Prins' (Foto: D.-R. Blystad NIBIO)


Heksekost på eple, Summerred (Foto: D.-R. Blystad NIBIO)


Heksekost i Discovery. Dette treet ble ikke høstet fordi frukten var for liten og dårlig. De lyse bladene i enden av skuddene viser at greinene ikke har avsluttet veksten som normalt. Dette er også et symptom på infeksjon av heksekost. (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)


Heksekost på eple, 'Aroma' (Foto: D.-R. Blystad NIBIO)


Heksekost på eple, 'Raud Prins' (Foto: D.-R. Blystad NIBIO)


Heksekost i eple, Sogn 2010 (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)


Heksekost i eple, Sogn 2010 (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)


Heksekost i eple, Sogn 2010 (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO