NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 23.09.2019 13:34


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Psylloidea        Sugere        Hagtornsuger

Hagtornsuger

Cacopsylla melanoneura

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Hagtornsuger har vært registrert noen år som skadedyr, men forsvant igjen, så noe viktig skadedyr i frukt er arten ikke. Den lever på hagtorn, men av og til også på eple og pære. Nymfene opptrer i store kolonier på bladoversiden, mest i skuddtoppene. De blir fullvoksne fra slutten av juni til sist i juli. Nymfene produserer store mengder honningdugg, men noen direkte skade har ikke vært observert i eple.

  • Hagtornsuger (Foto: E.S. Riiser, NIBIO)

Utseende

Voksen hagtornsuger er 2,5-3,3 mm lang. Unge voksne er oransjefarget, med hvitaktig bryst og hodetapper. Vingene er klare med gule ribber. Eldre voksne er mørkebrune med rødaktig skjær, hodet og bryst er ofte litt lysere enn resten av kroppen og har ofte blekare flekker eller bånd. Ribbene i forvingene er nå blitt mørkebrune eller svarte. På grunn av den mørke fargen og svermetiden kan voksne hagtornsugere lett forveksles med pæresugerne. Egget er 0,3-0,4 mm langt. Det ligner mye på egget til vanlig pæresuger, men det har en blekere gulfarge. Egget blir festet i skråstilling til bladplaten. Unge nymfer er blekt gulgrønne. Som eldre er de lysegrønne eller grasgrønne-grågrønne med gulbrune ryggledd. Vingeanleggene er ofte hvitaktige. Kroppslengden er 1,3-2,0 mm. På grunn av grønnfargen kan nymfene lett forveksles med eplesuger.

Utbredelse

På slutten av 1980-årene brøt det ut sterke angrep av denne arten på eple i Sauherad i Telemark. Hagtornsuger var ikke tidligere blitt registrert som skadedyr i Norge. Etter noen få år med sterke angrep, særlig på unge frodige trær, forsvant arten og har senere vært nesten helt borte. Hagtornsuger har ikke vært registrert som skadedyr i frukthager i andre nordiske land. I Norge er arta funnet i Akershus, Buskerud, Telemark, Hordaland og Nordland.

Vertplanter

Hagtornsuger lever på hagtorn, av og til også på eple og pære. Det norske navnet 'hagtornsuger' kan være uheldig fordi flere andre sugerarter lever på Crataegus som eneste vertplante. En av disse artene, Psylla peregrina Foerster, har fått navnet 'grønn hagtornsuger'. Den er utbredt i Akershus, Buskerud, Vestfold og Nordland. En annen art Psylla affinis (Löw), hittil bare registrert i Buskerud, mangler norsk navn, mens Psylla crataegi (Schrank), som er funnet flere steder i Danmark og Sverige, ikke ennå er blitt registrert hos oss. De tre norske artene som lever på hagtorn, har alle grønne nymfer og kan derfor lett forveksles med eplesuger.

Livssyklus

Hagtornsugeren overvinter som voksent insekt, som regel på bartrær. Tidlig om våren trekker de over på vertplantene, bl.a. eple, der de legger egg enkeltvis eller i små klynger på unge blad fra midten av mai til sist i juni. De første eggene klekker sist i mai. Nymfene samler seg ofte i store kolonier på bladoversiden, mest i skuddtoppene. De produserer store mengder honningdugg. De blir fullvoksne fra slutten av juni til sist i juli. Etter en kort tid på eple, begynner de voksne insektene å trekke over til bartrær alt i juli.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Nymfe
Voksen

Skadevirkninger

Selv svært sterke angrep av hagtornsuger, ser ikke ut å føre til skade hos eple. Heller ikke er det registrert svertesopper i honningduggen til denne arten. Det er mulig at kronblad kan bli fanget opp i honningduggen og klistre seg fast til karten, og slik utgjøre en viktig inngangsport for gråskimmel og andre råtesopper.

I andre land er det vist at hagtornsuger kan være vektor for heksekost på eple, og dette undersøkes nå i Norge.  

Bekjempelse

Det er ikke kjent hvilke naturlige fiender som lever på hagtornsuger. Siden angrepene ikke ser ut å føre til skadevirkning på eple, er sprøyting uaktuelt.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-175.

                            Oppdatert 12. september 2013

Bilder


Hagtornsuger (Foto: E.S. Riiser, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO