NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 14.12.2018 18:03


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Cucujoidea        Marihøner

Marihøner

Coccinellidae

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
ARNSTEIN STAVERLØKK
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Marihøner er små biller med oval, hvelvet kropp og kølleformete antenner. Dette er insekter som folk flest har et forhold til. Enten kjenner man dem fra man var barn, da man lot en marihøne sitte på fingeren og bestemme morgendagens vær, eller så har man lagt merke til at den forsyner seg godt med bladlus på plantene i hagen. Marihøner finnes over hele landet, og de vanligste artene er den 7-prikkete og den 2-prikkete som begge er røde med sorte prikker. Disse er generalister som har en bred matseddel, og kan derfor bli veldig tallrik når tilgangen på føde er god.

  • Syvprikket marihøne (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Tidlig larvestadium av marihøne i koloni av humlebladlus på humle (Foto: N. Trandem. NIBIO)

Utseende

Flere dyr har iøynefallende farger og mønstre som gjør dem lett å oppdage for både mennesker og andre dyr. Slik er det også med marihøna, men mange av marihønas potensielle fiender har lært seg at marihøner verken smaker godt eller er særlig god å ha med å gjøre. Når marihøna må forsvare seg, skiller den ut et giftig og illeluktende sekret fra bena som får de fleste til å skygge unna. De fleste marihønene er tofargete, og innen arten kan det være stor variasjon både i farger og mønster. De vanligste artene vi ser og som folk flest forbinder mer marihøner, er nok røde med sorter prikker eller de er gule med sorter prikker.

Eggene hos marihønea har en avlang oval form og varierer i farge fra lys gul til mørk oransje. De blir vanligvis lagt i små klynger i nærheten av føde, for eksempel en bladluskoloni. Når eggene klekker, begynner larvene å lete etter føde.

Larvene hos de forskjellige artene varierer fra hvit til gul til helt svart. Hos den 7-prikkete marihøna har larven en blålig farge med et oransje mønster som blir sterkere jo lengre ut i larvestadiene den kommer. Hos 2-prikket marihøne er larven med gråsvart av utseende med gule flekker.

Fra larve utvikler marihøna seg til en puppe. Like før forpupping finner larven et skjulested hvor den fester bakkroppen til et substrat som for eksempel undersiden av et blad eller en stengel. Fargen på puppestadiet kan være fra oransje til sort avhengig av art og temperatur i omgivelsene, og den kan se ut som en fuglelort for det utrente øyet.

Last ned marihøneplakat: Vanlige norske marihøner

Utbredelse

Arter av marihøner finnes over hele landet. Best kjent er nok den 7-prikkete og 2-prikkete marihøna som er rød med henholdsvis sju og to sorte prikker. Av de 54 naturlige artene vi har registrert i Norge, er flere rødlistet og lever kun i helt spesielle habitat. I tillegg er det de siste årene registrert flere funn av den invaderende harlekinmarihøna (Harmonia axyridis Pallas). Den kommer opprinnelig fra Asia, men har spredt seg gjennom bruk i biologisk kontroll både i USA og Europa. I Norge ble den først registrert i 2006 som blindpassasjer på importerte planter fra Nederland. Rapporter fra andre land viser at denne arten kan true utbredelsen av andre marihøner på grunn av konkurranse.

Livssyklus

Marihøner overvintrer som voksne. Flere arter aggregerer på høsten før de finner et sted å gjemme seg enten det er i bakken under løv, i sprekker på trær, under stein, i husvegger eller andre steder. Hunnen kan enten være befruktet eller ikke før overvintring. I mai/juni begynner eggleggingen, og flere arter oppsøker bladluskolonier for å legge egg. Utover sommeren utvikler larven seg gjennom flere larvestadier til en puppe, før den klekker til en voksen marihøne i august/september.

Nytte og skade

Marihøner er hovedsakelig nyttedyr i Norge som spiser ulike skadegjørere. Det finnes også arter som spiser frø, blader eller meldugg, men ingen av disse er kjent som skadegjørere i Norge. Harlekinmarihøna har en tendens til å trekke inn i hus om høsten på leting etter et sted å overvintre og kan da bli til sjenanse for folk. I all hovedsak er marihøner som nyttedyr å regne.

Litteratur

Majerus, M. & Kearns, P. 1989. Ladybirds. Naturalists' Handbooks 10. Richmond Publishing. Slough, United Kingdom.

                        Oppdatert 22. januar 2009

Nært beslektet

Bilder


Syvprikket marihøne (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Tidlig larvestadium av marihøne i koloni av humlebladlus på humle (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO