NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.09.2020 11:14


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Cucujoidea        Marihøner        Harlekinmarihøne

Harlekinmarihøne

Harmonia axyridis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ARNSTEIN STAVERLØKK & ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
25. august 2020
Harlekinmarihøna betegnes som innvaderende art pga. evne til spredning, formering, diett og miljøtilpasning. Den er en trussel for andre insektarter og kan være en plage for folk innendørs. Harlekinmarihøna er naturlig forekommende i Øst-Asia, men har i den senere tid blitt introdusert til andre land. Den ble først innført til USA for å bekjempe bladlus på sitrustrær. Tidlig på 80-tallet ble den også tatt i bruk i Europa for bekjempelse av ulike bladlusarter. Den er nå etablert på friland i store deler av USA og Europa og sprer seg raskt til nye steder. I Norge ble harlekinmarihøne påvist i Oslo i 2007 og deretter etablert flere steder, spesielt på Sør- og Østlandet.
  • Varianter av harlekinmarihøne (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)
  • Harlekinmarihøne med sort trapes-mønster på nakkeskjoldet (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)
  • Harlekinmarihøne med mønster på nakkeskjoldet og rynke bak på dekkvingene (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)
  • Illeluktende sekret fra harlekinmarihøne (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)
  • Harlekinmarihøne i bladluskoloni, tydelig mønster på nakkeskjopldet (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)
  • To harlekinmarihøner med ulike mønster på (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)
  • Egglegging i bladluskoloni. (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)
  • Larve av harlekinmarihøne. (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)

Utseende

På grunn av et varierende utseendet kan harlekinmarihøna være vanskelig å identifisere, men størrelsen, formen og antallet prikker gjør at den skiller seg fra våre norske arter. Arten er på størrelse med den norske syvprikkede marihøna, men har en litt rundere/kuplete form. Fra Europa er det kjent fire hovedvarianter av arten Harmonia axyridis; f. succinea, f. spectabilis, f. conspicua og f. axyridis. I Norge har vi foreløpig kun avdekket f. succinea, men de andre variantene er kjent fra bl.a. Danmark.

  • Varianten f. succinea har mellom 0-21 sorte prikker og fargen på dekkvingene kan variere fra lys oransje til rød.
  • Prikkene er plassert i et mønster på 2-3-3-2 på hver dekkvinge, med da variasjoner i antall fremtredende prikker.
  • Nakkeskjoldet (pronotum) har en hvit grunnfarge og fire svarte flekker som ofte danner en M eller W avhengig av hvilken vei man ser den. Den svarte tegningen kan også være formet som et trapes.
  • Bak på dekkvingene har arten vanligvis en tverrgående kant/rynke.

Utbredelse

Det første funnet på friland i Norge ble gjort i november 2007 ved Solli plass i Oslo. Senere kom det også rapporter fra to andre lokaliteter i Oslo. Etter flere funn av larver og voksne sommeren 2008 er det nå slått fast at arten er etablert og under spredning i Norge.

Livssyklus

Som alle andre marihøner hører harlekinmarihøna til under ordenen biller (Coleoptera) og har en fullstendig utvikling gjennom 4 grunnstadier; egg, larve, puppe, voksen. Tiden det tar fra egg til voksen varierer med tilgang på føde og temperatur, men tar ca. 3-4 uker. Eggene er gule og ovale, og settes på høykant i klynger på 30-50 stk. Voksne individer som er klare for egglegging oppsøker gjerne bladluskolonier hvor det vil være godt med mat når larvene klekker etter noen dager. Larvene spiser ofte eggeskallet sitt og uklekte egg før de vandrer ut og tar for seg av føden rundt. Ettersom larven vokser må den igjennom 4 hudskifter før den kan forvandles til en puppe. Når dette skjer fester larven bakkroppen på underlaget og etterhvert sprekker larveskinnet opp og vrenges bakover. Frem kommer en puppe som etterhvert herdes og fortsetter utviklingen mot det siste stadiet. Når den voksne marihøna klekker fra puppestadiet etter noen dager er den helt gul og uten sorte prikker. Flygevingene henger på utsiden og må herdes før de kan brukes til å fly med. Etterhvert kommer også de mange prikkene til syne.

Harlekinmarihøna er kjent for å være en glupsk bladlusjeger. Den er i likhet med vår syvprikkede og toprikkede marihøne en generalist som kan ha mange byttedyr.  Når det er lite bladlus kan den spise egg og larver fra både biller, sommerfugler og andre bløthudete insekter. I tillegg spiser den pollen og nektar. På høsten kan man finne dem i klynger på frukt og bær hvor de tar til seg karbohydrater som den trenger for overvintringen. Som larve kan harlekinmarihøna ha i seg mellom 90-370 bladlus før hvert hudskifte. Som voksen spiser den opptil 65 bladlus per dag. Harlekinmarihøna skiller ikke mellom parasiterte og ikke-parasitterte bladlus dermed kan den være en trussel mot andre bladlusjegere. Kannibalisme er også utbredt innen arten, og den spiser egg og larver av både toprikket-, syvprikket- og sjakkbrettmarihøne, som alle er vanlige arter i Norge. Harlekinmarihønas sterke kjemiske forsvar gjør at den kan spise andre marihønelarver uten selv å bli spist. Når marihøner blir forstyrret skiller de ut et sekret ved kneleddene, et alkaloid, som både smaker og lukter vondt.

Harlekinmarihøna har en fleksibel livssyklus. I motsetning til vår syvprikkede og toprikkede marihøne, kan harlekinmarihøna ha flere generasjoner i året uten å først gå igjennom en kuldeperiode. Dette gjør at man kan finne larver også sent på høsten. Flere av de norske artene må ha en kuldeperiode før de blir kjønnsmodne, mens harlekinmarihøna kan være full av egg også når den overvintrer.

Marihøner overvintrer som voksen og harlekinmarihøna trekker mot siluetter i horisonten når den skal finne et egnet sted. I sitt naturlige habitat søker den ofte opp i fjellsider hvor den overvintrer under sørvendte steiner. I mangel på naturlige overvintringssteder har det blitt vanlig å finne marihøner innendørs i de kaldeste månedene i USA og Europa. Spesielt er det på høsten da de begynner å migrere og kan samle seg i tusentall i klynger i og på hus. Når temperaturen i huset stiger fører det til at marihønene begynner å røre på seg innendørs. De kommer inn i huset gjennom små sprekker og den kan klemme seg igjennom åpninger på 3 mm. Migreringen skjer ofte i månedsskiftet oktober/november og derfor har harlekinmarihøna også fått navnet "Haloween ladybug" i USA. 

Skadevirkninger

Harlekinmarihøna er kjent som en glupsk baldlusjeger, men den spiser også egg og larver av biller, sommerfugler og andre insekter, men også pollen og nektar. På høsten kan den finnes i stor klynger på frukt og bær hvor den "feter seg opp" før vinteren. I USA ble en million liter vin ødelagt fordi harlekinmarihøner satt på innhøstede druer og ble med i vinprosessen, men dette har ikke vært rapportert i Europa. Når harlekinmarihøna blir forstyrret  skiller den ut et illeluktende sekret som kan sette flekker på vegger og tak innendørs.

Litteratur

Bioforsk TEMA 3(7) 2008. Harlekinmarihøne - Harmonia axyridis.

Artsdatabanken 2020. Harlekinmarihøne Harmonia axyridis. https://artsdatabanken.no/Taxon/Harmonia%20axyridis/7468

                         Publisert: 22. januar 2009

 

Bilder


Varianter av harlekinmarihøne (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)


Harlekinmarihøne med sort trapes-mønster på nakkeskjoldet (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)


Harlekinmarihøne med mønster på nakkeskjoldet og rynke bak på dekkvingene (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)


Illeluktende sekret fra harlekinmarihøne (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)


Harlekinmarihøne i bladluskoloni, tydelig mønster på nakkeskjopldet (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)


To harlekinmarihøner med ulike mønster på (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)


Egglegging i bladluskoloni. (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)


Larve av harlekinmarihøne. (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2020 NIBIO