NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 08:59


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Bakterier        Gras-visnesjuke

Gras-visnesjuke

Xanthomonas translucens pv graminis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
LEIF SUNDHEIM
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Gule, senere mørke, striper som følger bladnervene er de første symptomene på gras-visnesjuke. Symptomene er mest tydelige når plantene begynner å skyte. De yngste bladene krøller seg og visner, skuddveksten stopper opp og enkeltskudd dør. Unge planter er mest mottakelige for angrep.

Bakteriene kommer inn i planten gjennom sår etter høsting og spres i ledningsvevet. Sjukdommen har frøsmitte, og den kan overleve i svakt angrepne planter fra en vekstsesong til neste. Ved kraftige angrep kan vekstskifte være nødvendig. I felt med frødyrking er det ekstra viktig å unngå gras-visnesjuke. Det er ingen tiltak for direkte bekjempelse av sjukdommen.

  • Grasvisnesjuke (Foto: Planteforsk)

Vertplanter

Gras-visnesjuke angriper arter i hundegrasslekten, raigrasslekten og arter i noen andre slekter innen grasfamilien. Arter i kveinslekten og svingelslekten ser ut til å være resistente mot sjukdommen.  En egen varietet, X. translucens pv. phlei, angriper timotei og gir samme symptomer som beskrevet for pv. graminis.

Overlevelse og spredning

Unge planter er mest mottakelige for angrep. Bakteriene kommer inn i planten gjennom sår etter høsting og spres i ledningsvevet. Fôrhøsting i fuktig vær gir ekstra gode vilkår for spredning av bakterien. Infiserte planter visner fordi transporten i ledningsvevet reduseres på grunn av bakterievekst. Bakterien kan overleve i svakt angrepne planter fra en vekstsesong til neste. I norske forsøk er det vist at grasvisnesjuke kan overføres med frø. Trolig kan den raske spredningen av sjukdommen her i landet forklares med at det har vært brukt smitta frø.

Gras-visnesjuke er utbredt over hele landet. De klimatiske forholdene bestemmer omfanget av skaden. I varme perioder med tørkestress utvikler sjukdommen seg raskt. I kjølig og fuktig vær betyr sykdommen lite, og det er vanskelig å se symptomer på sjukdommen.

Symptomer/skade

Gule (klorotiske), senere mørke, striper som følger bladnervene er de første symptomene på gras-visnesjuke. Symptomene er mest tydelige når plantene begynner å skyte. De yngste bladene krøller seg og visner, skuddveksten stopper opp og enkeltskudd dør. Unge planter er mest mottakelige for angrep. På varme dager med tørkestress er symptomene lettere å se enn i fuktig og kjølig vær. Ved å skjære gjennom et angrepet strå og presse det sammen, kommer det ut et seigt, gulfarget bakterieslim fra sårflaten.

Gras-visnesjuke blir ofte oversett fordi symptomene ikke alltid er tydelige. Dårlig gjenvekst etter høsting kan tyde på angrep av sjukdommen.

Bekjempelse

Ved kraftige angrep kan vekstskifte være nødvendig. I felt med frødyrking er det ekstra viktig å unngå sjukdommen. Moderat nitrogengjødsling bremser utviklingen av gras-visnesjuke. Rengjøring av høsteutstyr reduserer risikoen for spredning av smitte. Det er ingen tiltak for direkte bekjempelse av  sjukdommen.

Litteratur

Sletten, A. 1999. Bakteriesykdommer på planter. Planteforsk. 50 s.

             Oppdatert 13. september 2013

Bilder


Grasvisnesjuke (Foto: Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO