NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 02:39


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Småbegersopp        Kløverråte

Kløverråte

Sclerotinia trifoliorum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
LEIF SUNDHEIM & GURO BRODAL
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Kløverråte er viktigste årsak til utgang av rødkløver i eng, og kløverbestanden blir ofte sterkt utynnet allerede i løpet av første og andre engår. I kløvergjenlegg med stor bladmasse kan det bli sterke angrep i en fuktig høst. Infeksjonen er først synlig som små, brune bladflekker, og bladene får snart et "kokt" utseende. Kløveråten vokser ned i rota på planten, dreper røttene og danner svarte hvileknoller i eller utenpå rothals/røtter. Tetraploide rødkløversorter har noe resistens mot kløverråte. 

  • Kløverråte (Foto: A.-M. Tronsmo, NIBIO)

Vertplanter

Rødkløver, alsikekløver, kvitkløver og luserne er de vanligste vertplantene, men kløverråten kan også angripe arter i andre slekter av erteblomstfamilien.

Overlevelse og spredning

Hvileknollene av kløverråte kan overleve flere år i jorda. I Finland er det vist at inntil 7 år gamle hvileknoller er i stand til å spire. Gjennom sommeren ligger de i hvile inntil de blir aktive ved fuktige forhold om høsten. Fra hvileknollene vokser det fram lysbrune, fruktlegemer (apotecier), 4- 8 mm i diameter, i spissen av en tynn stilk. Fruktlegemene kaster askosporer som spres med vinden og smitter blad av friske planter. Soppen har ikke noe konidiestadium. I Danmark er det vist at vekst av sopphyfer fra hvileknollene og fra smitta planter også er viktige smittekilder for kløverplantene om høsten.


Angrep av kløverråte kan utvikle seg raskt i en frodig frøeng gjennom en varm og fuktig høst. Det kan dannes nye hvileknoller i stengler på plantene allerede samme høst som de ble smittet. Dermed kan soppen ha "falsk frøsmitte" ved at noen hvileknoller sammen med kløverfrøet passerer gjennom soldene i skurtreskeren.

Symptomer/skade

Angrepene av kløverråte starter om høsten. I kraftige gjenlegg med stor bladmasse kan det bli sterke angrep allerede i løpet av første og andre høst etter gjenlegg. Små brune bladflekker er det først symptomet. I fuktig vær utvikler angrepet seg  raskt og bladene kan visne i løpet av noen få dager, bladene får et "kokt" utseende. Vattaktig soppvekst kan komme utenpå plantene i en frodig kløvereng om høsten. Kløverråten vokser gjennom bladstilker og stengler ned i rota på planten. I vinterhalvåret dreper soppen rotsystemet, og ved rothals og i eller utenpå den drepte rota danner soppen svarte hvileknoller (sklerotier). De er langstrakte, varierer i størrelse og form og kan bli opptil 6 mm i diameter.

Kløverråte er viktigste årsak til at rødkløver og luserne går ut i eng. Ved sterke angrep kan rødkløver tynnes ut kraftig i løpet av første og andre året etter gjenlegg. En mild vinter eller godt snødekke på telefri jord gir gode vilkår for kløverråten. Skaden er mest tydelig etter snøsmelting om våren. Når overlevende planter begynner å danne grønne blad synes de drepte plantene godt i bestandet. Hvileknoller i og omkring de drepte røttene er det sikreste symptomet på at kløverråte er årsaken til utgangen av plantene.

Bekjempelse

Bruk sklerotiefritt såfrø og de mest motstandsdyktige sortene.Tetraploide rødkløversorter har noe resistens mot kløverråte. Derfor er de mer varige i enga enn diploide sorter. Vekstskifte med lange omløp er et tiltak for å redusere smittetrykket. I eng med mye kløver kan sprøyting om høsten i første og andre engår være aktuelt på steder som har mye kløverråteangrep.


Litteratur

Sundheim, L. 1970. Sprøyteforsøk med quintozen mot kløverråtesoppen. Forskning og forsøk i landbruket 21: 297-310.


                  Oppdatert 12. september 2013

Bilder


Kløverråte (Foto: A.-M. Tronsmo, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO