NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.11.2022 18:15


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Skjermplantefamilien        Tromsøpalme

Tromsøpalme

Heracleum persicum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen & Wiktoria Kaczmarek-Derda
OPPDATERT:
11. oktober 2022
Tromsøpalme (Heracleum persicum) kommer opprinnelig fra Vest-Asia, ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet. Den voksne planten er 2-5 m høy og er tuedannende. Bladene er store, finnete med spisse, flikete småblad. Planten har svakt hvelvede skjermer som er 20-50 cm breie med hvite blomster. Formering og spredningen skjer ved frø og nye planter som vokser ut fra rotstokken. Planten dør oftest ikke etter blomstring. Arten spres i stor grad til nye vokseplasser gjennom menneskelige handlinger som flytting av planteavfall og jordmasser. Arten spres også med vind og vann.

Tromsøpalme har plantesaft som kan gi brannlignende skader på hud som eksponeres for sol, og en må derfor være forsiktig ved all håndtering av planten.
 
Tromsøpalme er oppført på Fremmedartslista 2018 og er vurdert å utgjøre en svært høy økologisk risiko. Forskrift om fremmede organismer har forbud mot innførsel, utsetting og spredning av tromsøpalme.

Forveksling

Kjempebjørnekjeks, som er to- til flerårig, vokser ikke i tuer, men enkeltvis, er høyere og har flere fliker på bladene. Se også kjempebjørnekjeks, forveksling.

Kjennetegn

Den voksne planten er 2-5 m høy, er flerårig og tuedannende, med tykk rothals.

Stengelen er inntil 5 cm tykk.

Bladene er store, finnete med spisse, flikete småblad.

Planten har litt hvelvet skjerm som er 20-50 cm brei. Kronbladene er snøhvite og 6-10 mm lange. Ytre blomster i de ytre småskjermene har større kronblad utover.

Frukten er breitt eggformet, og 7-11 cm lang.

Småplanten: Frøplanten har avlange/ovale frøblad som kjempebjørnekjeks.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig ved frø. Alle skjermene til tromsøpalme kan utvikle frø, men sideskjermene visner ofte ned uten frøsetting. Likevel kan hver plante produsere tusenvis av spiredyktige frø og det er som regel flere frøplanter rundt morplanten.

Tromsøpalme er en flerårig art og i motsetning til kjempebjørnekjeks er den polikarpisk, det vil si at den blomstrer og setter frø over mange år. Bladrosetten visner om høsten, men planten overvintrer med knopper like under jordoverflaten. Siden planten er flerårig, vokser det også opp nye planter fra rotstokken.


Betydning

Skade/ulempe
Tromsøpalme kan danne store bestander som fortrenger hjemlige arter og som dermed påvirker det stedegne biologiske mangfoldet negativt. Har ofte økt i forekomst der beiting har opphørt.

Giftvirkning: Plantesaften av tromsøpalme (som kjempebjørnekjeks) inneholder stoffer (furocoumariner), som på hud kan gi kløende eksem og væskefylte blemmer, som blir forsterket ved sollys. Ved spørsmål om giftvirkning og behandling, bør lege kontaktes, eventuelt Giftinformasjonen på tlf. 22 59 13 00 (åpen døgnet rundt). Nettadresse: www.giftinfo.no.

Vokseplasser
Naturalisert i bjørkeskog og lier, skogkanter, eng, langsmed bekker og på tangvoller, ellers på veikanter og annen skrotemark.

Utbredelse i Norge

Den er vanlig i kyststrøk i Nord-Norge fra Brønnøy i Nordland (Helgeland) til Øst-Finnmark, flere steder i Sør-Norge, i alle fall i Oslo og Nes i Akershus, Eidsskog og Os i Hedmark, og Røros i Sør-Trøndelag. Til 650 m i Røros.

Ifølge en ny undersøkelse, finnes den også i Trøndelag, og noen få plasser i Sør-Norge (Fremstad og Elven 2006).

Historikk

Kom først til Alta og Hammerfest som prydplante i 1836 og er spredt derfra. Ble også brukt som fôrplante.

Fremmed art
Tromsøpalme er risikovurdert av Artsdatabanken og ført opp på Fremmedartslista 2018 med svært høy risiko, SE.

Bekjempelse

Mekaniske tiltak
Se under kjempebjørnekjeks. Mekanisk bekjempelse er en stor jobb pga. det omfattende rotsystemet.

Kjemiske tiltak
I eng og beite: Det bør prøves midler som en vet virker bra mot andre skjermplanter, f.eks. ulike mekoprop-preparater.

Litteratur

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Tromsøpalme. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 593, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

Se også litteraturliste under kjempebjørnekjeks.



Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO