NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 23.09.2019 14:17


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Skjermplantefamilien        Kjempebjørnekjeks

Kjempebjørnekjeks

Heracleum mantegazzianum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
23. september 2016

Kjempebjørnekjeks er en 2-5 m høy, toårig til flerårig skjermplante. Planten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, men er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjørnekjeks kan spres inn i eng og beite, men har ellers liten betydning som ugras i landbruksarealer. Plantesaft av kjempebjørnekjeks kan i kombinasjon med sollys, gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Kjempebjørnekjeks kan, ved begrenset forekomst, bekjempes mekanisk om våren ved å grave opp rotstokken ned til ca. 20 cm jorddybde. Ved større forekomster kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på 15-20 cm store rosetter, som ofte bør gjentas ut på sommeren. Dispensasjon for sprøyting inntil åpent vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må ha autorisasjonsbevis, og bruke foreskrevet verneutstyr. Mekanisk bekjemping kan utføres av alle, men bar hud må beskyttes. 

  • Kjempebjørnekjeks (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Frø av kjempebjørnekjeks (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Kjempebjønnkjeks (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)
  • Kjempebjørnekjeks (Foto: I. S. Fløistad, NIBIO)

Forveksling

Planten kan forveksles med tromsøpalme (Heracleum tromsoensis ined.), som er lavere og har færre fliker på bladene, er en tue- eller klyngedannende flerårig plante, med en rothals som kan bli 0,5 - 1,0 m i diameter. Det er som regel færre frøplanter rundt morplanten til tromsøpalme enn rundt kjempebjørnekjeks. Det finnes en rekke andre skilletegn, beskrevet av Often & Graff (1994) og Lid & Lid (2005a).

Kjempebjørnekjeks kan også forveksles med sibirbjørnekjeks (Heracleum sibiricum L.), som bare er ca. 0,5 - 1,5 m høy, har 20 cm brede, flate/konvekse skjermer og gulgrønne kronblad i blomsten (Lid & Lid 2005b).

En annen stor skjermplante som kan minne om kjempebjørnekjeks, er sløke (Angelica sylvestris L.). Den er 0,5-2 m høy, med stengel som er dunhåret øverst. Bladskaftet har en dyp og brei renne på oversiden. Småbladene er fint tannet. Skjermene er hvelvet, og kronbladene er hvite. Forekommer i sumpskog, våt eng og beitemark, samt i myr og vannkanter (Lid & Lid 2005c).

Kjennetegn

Den voksne planten er 2-5 m høy, med forgreinet rotstokk. Hele planten har en stram lukt.

Stengelen kan bli opptil 10 cm i diameter. Nedre del av stengel og bladskaft er ofte rødflekket.

Planten har store finnete/koplete blad i flere etasjer.

Planten danner en inntil 0,8 m bred blomsterskjerm, med mange mindre sideskjermer i flere etasjer.

Frøene har vingekanter og spres lett med vann, og over korte avstander med vind.

Småplanten: Frøplanten har avlange/ovale, stilkete frøblad, ca. 2-3 cm lange.

Mer om artens kjennetegn kan leses i Artsdatabankens faktaark nr. 42/2007 (Fremstad 2007).

Biologi

Formeringen skjer normalt bare ved frø, men biter av rotstokken, som enten sitter igjen i jorda etter oppgraving, eller blir liggende fuktig oppå jorda, kan gi opphav til nye planter.

Planten spirer fra frø første året til en inntil 0,6 m høy, og steril plante (Sjursen & Fløistad 2007, Sjursen & Fløistad 2008a). Denne visner ned, slik at bare den unge rotstokken overvintrer. Året etter dannes en stor rosett. Ca. 10 % av rosettene danner etterhvert én stor, blomsterstengel (inntil 10 cm tykk og rødflekket) med en ca. 0,8 m vid blomsterskjerm, ofte med mange mindre sideskjermer (0,3 - 0,5 m breie) hvorav de fleste setter frukt.

Fruktmodningen og frøspredningen skjer først seint på høsten.

En enkelt, velutviklet plante kan produsere ca. 40 000 til 50 000 frø, noen oppgir over 100 000 frø (Pysek et al. 2007). Når frøproduksjonen er ferdig, dør hele planten. Slike engangsblomstrende planter kalles monokarpe planter. Frøene kan bevare spireevnen i jorda i minst 7-8 år.

Betydning

Vokseplasser

Kjempebjørnekjeks er en innført prydplante, naturalisert i skogkanter og eng, ellers på veikanter og annen skrotemark.

Skade/ulempe

Som ugras spiller kjempebjørnekjeks liten rolle i vanlige landbruksarealer, men kan spres inn i eng og beite. Planten kan være vert for gulrotflue og mellomvert for storknollet råtesopp, som kan gjøre skade på en rekke jord- og hagebruksvekster (Rubow 1990). Den kan være til ulempe i ulike former for kulturlandskap og/eller fredete arealer (Bele et al. 2008), i offentlige arealer som parker og i hager. Den er en aggressiv plante som fortrenger all annen vegetasjon og reduserer det biologiske mangfoldet. Dessuten kan den være til bryderi ved å redusere sikten langs med veier, jernbaner og T-bane-/trikkelinjer (Holtan 2003). Planten kan på den annen side være trekkplante for bl.a. bier.

Kjempebjørnekjeks er oppført på Norsk svarteliste 2012 og er vurdert å utgjøre en svært høy økologisk risiko.

Betennelsesreaksjon:
Plantesaften inneholder stoffer (furocoumariner), som på hud kan gi kløende eksem og væskefylte blemmer, og som blir forsterket ved sollys (Thiele & Otte 2007). 3. grads forbrenning på hud er registrert for slektningen tromsøpalme (Fremover 2007), som har samme type plantesaft. Alle bjørnekjeksarter kan gi slike hudreaksjoner
(http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Giftinformasjon/Sider/Bjoernekjeks-kan-gi-kraftig-utslett.aspx).

Angrepne hudflater bør vaskes grundig og beskyttes mot sollys. Ved spørsmål om giftvirkning og behandling, bør lege kontaktes, eventuelt Giftinformasjon på tlf. 22 59 13 00 (åpen døgnet rundt). Nettadresse: www.giftinfo.no.

(http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Giftinformasjon/Sider/default.aspx).

Utbredelse i Norge

Planten er spredd på Østlandet til Lillehammer og i kyst- og fjordstrøk nord til Trøndelag, men den er også registrert i Tromsø (Lid & Lid 2005, Fremstad & Elven 2006).

Historikk

Planten stammer opprinnelig fra det vestlige Kaukasus. Den ble første gang introdusert til England i 1817, hvor den sto oppført i frøkataloger. I 1828 ble de første naturaliserte bestander registrert i England. Kort tid etter begynte den å spre seg til andre europeiske land, deriblant Norge. I andre halvdel av 1900-tallet begynte det å komme advarsler i vesteuropeisk litteratur om farene ved planten (Nielsen et al. 2005).

Bekjempelse

Forebyggende tiltak og kartlegging

For å begrense ytterligere spredning av kjempebjørnekjeks er forebyggende tiltak viktig. Først og fremst gjelder det å hindre frøproduksjon, med også å unngå spredning av frø og infisert jord til nye vokseplasser. Lokal kartlegging og overvåkning av artens utbredelse vil være et viktig hjelpemiddel.

Mekaniske tiltak

Våren, i begynnelsen/midten av mai før stengelen tar til å strekke seg, vil være en aktuell tid for bekjemping. Dette kan gjøres ved å grave opp rotstokken ned til 20 cm.

Mekanisk bekjemping på blomstrings-/frødanningsstadiet (eller like før) har ikke noe for seg, uten at blomsterstanden blir fjernet slik at frøene ikke får utvikle seg og spre seg. Planter som har satt frø vil dø av seg selv når den er ferdig med denne "jobben". Bare frøene, og rotstokker fra nedvisnete rosetter hos planter som ikke har blomstret, vil leve videre til neste sesong (jfr. biologi). Dersom det kommer nyspirte frøplanter om sommeren, kan det være aktuelt å bekjempe disse mekanisk som nevnt ovenfor. Planter som bare blir slått ned på rosettstadiet, eller blomsterknopper/-skjermer som blir kuttet, kan komme igjen med nye blad eller nye blomsterknopper.

Kjemiske tiltak

Aktuelt tidspunkt for kjemisk bekjempelse er når plantene er ca. 15 - 20 cm, ofte i første halvdel av mai (Sjursen & Fløistad 2008b). Det kan vurderes å sprøyte en gang til hvis det dukker opp nye planter i løpet av sommeren. Bekjemping med kjemiske ugrasmidler er særlig aktuelt i større og tette bestander. Sprøyting på store planter er ikke ønskelig. Det en oppnår da, er skjemmende, sprøytete planter, om en da ikke rydder disse bort. Dessuten kan en risikere at planten danner frø likevel. Av kjemiske midler er Roundup (glyfosat) effektiv. Det finnes flere flytende glyfosatpreparater på markedet som inneholder 360 g aktivt stoff per liter. Dosen bør være 500 ml handelspreparat per dekar. Dette midlet tar som kjent all annen vegetasjon også. Pr. dags dato finnes foreløpig ingen andre midler med godkjent bruksområde utenom landbruksarealer. Dersom det er aktuelt å sprøyte tett ved åpent vann, må dispensasjon fra Mattilsynet innhentes. Selektive midler, som også bevarer grasveksten, er under utprøving ved Bioforsk Plantehelse (Sjursen & Fløistad 2008b). Verneutstyr: Ved kjemisk bekjemping må foreskrevet verneutstyr benyttes. Ved mekanisk bekjemping må bar hud beskyttes mot sprut av plantesaft.

Litteratur

Bele, B., Rosef, L., Sjursen, H. & Nilsen, L. 2008. Bjørnekjeks - problematiske arter i kulturlandskapet. Naturen, 132(5): 228-236.

Fremover 2007. Forbrent av tromsøpalme. Artikkel publisert i avisen 'Fremover', 31. juli 2007 (ukjent forfatter)(http://www.fremover.no/lokale_nyheter/article2904610.ece)

Fremstad, E. 2007. Kjempebjørnekjeks - Heracleum mantagazzianum. Artsdatabankens faktaark, ISSN 1504-9140 nr. 42, 3 sider (http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark240.pdf).

Fremstad, E. & R. Elven 2006. De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk serie 2006-2: 1-35 (http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=c60468a0-c9c8-4362-b804-db5432899f73&groupId=10476)

Holtan, I. 2003. Kjempebjønnkjeks Heracleum mantegazzianum og Tromsøpalme H. "laciniatum" - to hagefryktninger i spredning bl.a. i Oslo-området. Firbladet 16(2): 8-14.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Kjempebjørnekjeks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 593, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Sibirbjørnekjeks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 593, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005c. Sløkje. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 591, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Nielsen, C., H.P. Ravn, W. Nentwig & M. Wade (red.) 2005. Kæmpe-Bjørneklo - forebyggelse og bekæmpelse. Strategi for håndtering af en invasiv plante i Europa. Skov og landskap, Hørsholm. 44 sider. www.giant-alien.dk

Norsk svarteliste 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste (red. L. Gederaas, T.L. Moen, S. Skjelseth & L-K. Larsen). Artdatabanken. 214 sider. ISBN-13: 978-82-92838-31-0 (http://www.artsdatabanken.no/File/687/Fremmedearter2012)

Often, A. & Graff, G. 1994. Skillekarakterer for kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (H. "lacinatum"). Blyttia 52(3): 129-133.

Pysek, P., L. Krinke, V. Jarosik, I. Perglova, J. Pergl & L. Moravcova 2007. Timing and extent of tissue removal affect reproduction characteristics of an invasive species Heracleum mantegazzianum. Biological Invasions 9: 335-351.

Rubow, T. 1990. Kæmpe-bjørneklo: Betydning som ukrudtsplante og bekæmpelsesmuligheder. 7. Danske Planteværnskonference. Ukrudt. Statens Planteavlsforsøg. Planteværnsenteret: 201-209.

Sjursen, H. & I.S. Fløistad 2007. Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei - relatert til prosjektet ny E16 Wøyen-Bjørum. Bioforsk Rapport 2(166): 1-31. (http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/32111/Bf_Rapport_kjempebjkjeks_166_2007.pdf)

Sjursen, H. & I.S. Fløistad 2008a. Kjempebjørnekjeks - biologi og bekjempelse. Bioforsk TEMA 3 (2), 4 sider. (http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/33822/Bioforsk_tema_kjempebj%C3%B8rnekjeks.pdf)

Sjursen, H. & I.S. Fløistad 2008b. Tiltak mot kjempebjørnekjeks. Bioforsk FOKUS 3(3): 164-165.

Thiele, J. & A. Otte 2007. Impact of Heracleum mantagazzianum on invaded vegetation human activities, chap. 9. In Ecology & magement of giant hogweed, Heracleum mantagazzianum, (P. Pysek, M.J.W. Cock og H.P. Ravn, eds.): 144-156.

Se Korsmos ugrashage 

 

                          Publisert første gang 12. september 2012

Bilder


Kjempebjørnekjeks (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Frø av kjempebjørnekjeks (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Kjempebjønnkjeks (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)


Kjempebjørnekjeks (Foto: I. S. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO