NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.01.2022 23:20


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Skjermplantefamilien        Kjempebjørnekjeks

Kjempebjørnekjeks

Heracleum mantegazzianum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen, Inger Sundheim Fløistad Og Wiktoria Kaczmarek-Derda
OPPDATERT:
12. februar 2021

Kjempebjørnekjeks er en 2-5 m høy, toårig til flerårig skjermplante. Planten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, men er siden blitt forvillet. Plantesaft av kjempebjørnekjeks kan i kombinasjon med sollys, gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er risikovurdert og funnet å utgjøre svært høy økologisk risiko for naturmangfoldet i Norge. Forskrift om fremmede organismer har forbud mot innførsel, utsetting og spredning av kjempebjørnekjeks.

  • Bestand av kjempebjørnekjeks (Foto: I.S. Fløistad, NIBIO)
  • Blomsterskjermene til kjemepbjørnekjeks blir over 50 cm i diameter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Frø av kjempebjørnekjeks (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Frøplante av kjempebjørnekjeks (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Frøplante av kjempebjørnekjeks med første varige blad (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Bladrosett av kjempebjørnekjeks om våren (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Blomsterskjermer av kjempebjørnekjeks (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Kjempebjørnekjeks spres lett langs veier (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Bladrosett av kjempebjørnekjeks ved bekken der frøet har kommet (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Kjempebjørnekjeksbestand ved bekk (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Gjenvekst av kjempebjørnekjeks etter nedkapping. En plante i blomst (A) ble kuttet høyt. Etter 2-3 uker kom det frem et nytt skudd med blomsterknopp (B) og etter ytterligere 2 uker er planten i full blomst (C) (Foto: W. Kaczmarek-Derda, NIBIO)

Forveksling

Planten kan forveksles med tromsøpalme (Heracleum tromsoensis ined.), som er lavere og har færre fliker på bladene, er en tue- eller klyngedannende flerårig plante, med en rothals som kan bli 0,5 - 1,0 m i diameter. Det er som regel færre frøplanter rundt morplanten til tromsøpalme enn rundt kjempebjørnekjeks. Det finnes en rekke andre skilletegn, beskrevet av Often & Graff (1994) og Lid & Lid (2005a).

Kjempebjørnekjeks kan også forveksles med sibirbjørnekjeks (Heracleum sibiricum L.), som bare er ca. 0,5 - 1,5 m høy, har 20 cm brede, flate/konvekse skjermer og gulgrønne kronblad i blomsten (Lid & Lid 2005b).

En annen stor skjermplante som kan minne om kjempebjørnekjeks, er sløke (Angelica sylvestris L.). Den er 0,5-2 m høy, med stengel som er dunhåret øverst. Bladskaftet har en dyp og brei renne på oversiden. Småbladene er fint tannet. Skjermene er hvelvet, og kronbladene er hvite. Forekommer i sumpskog, våt eng og beitemark, samt i myr og vannkanter (Lid & Lid 2005c).

Kjennetegn

Den voksne planten er 2-5 m høy, med forgreinet rotstokk. Hele planten har en stram lukt. Stengelen kan bli opptil 10 cm i diameter. Nedre del av stengel og bladskaft er ofte rødflekket. Planten har store finnete/koplete blad i flere etasjer. Planten danner en inntil 0,8 m bred blomsterskjerm, med mange mindre sideskjermer i flere etasjer. Frøene har vingekanter og spres lett med vann, og over korte avstander med vind.

Småplanten: Frøplanten har avlange/ovale, stilkete frøblad, ca. 2-3 cm lange.

Mer om artens kjennetegn kan leses i Artsdatabankens faktaark nr. 42/2007 (Fremstad 2007).

 

Biologi

Formeringen skjer normalt bare ved frø, men biter av rotstokken, som enten sitter igjen i jorda etter oppgraving, eller blir liggende fuktig oppå jorda, kan gi opphav til nye planter.

Planten spirer fra frø første året til en inntil 0,6 m høy, og steril plante (Sjursen & Fløistad 2007, Sjursen & Fløistad 2008a). Denne visner ned, slik at bare den unge rotstokken overvintrer. Året etter dannes en stor rosett. Ca. 10 % av rosettene danner etterhvert én stor, blomsterstengel (inntil 10 cm tykk og rødflekket) med en ca. 0,8 m vid blomsterskjerm, ofte med mange mindre sideskjermer (0,3 - 0,5 m breie) hvorav de fleste setter frukt.

Fruktmodningen og frøspredningen skjer først seint på høsten.

En enkelt, velutviklet plante kan produsere ca. 40 000 til 50 000 frø, noen oppgir over 100 000 frø (Pysek et al. 2007). Når frøproduksjonen er ferdig, dør hele planten. Slike engangsblomstrende planter kalles monokarpe planter. Frøene kan bevare spireevnen i jorda i minst 7-8 år.

 

Betydning

Vokseplasser

Kjempebjørnekjeks er en innført prydplante, naturalisert i skogkanter og eng, ellers på veikanter og annen skrotemark.

Skade/ulempe

Som ugras spiller kjempebjørnekjeks liten rolle i vanlige landbruksarealer, men kan spres inn i eng og beite. Planten kan være vert for gulrotflue og mellomvert for storknollet råtesopp, som kan gjøre skade på en rekke jord- og hagebruksvekster (Rubow 1990). Den er svært uønsket i ulike former for kulturlandskap og/eller fredete arealer (Bele et al. 2008), i offentlige arealer som parker og i hager. Den er en aggressiv plante som fortrenger all annen vegetasjon og reduserer det biologiske mangfoldet. Dessuten kan den være til bryderi ved å redusere sikten langs med veier, jernbaner og T-bane-/trikkelinjer (Holtan 2003). Der kjempebjørnekjeks vokser i flomsoner langs bekker og vassdrag økes faren for erosjon.

Kjempebjørnekjeks er oppført på Fremmedartslista 2018 og er vurdert å utgjøre en svært høy økologisk risiko.

 

Betennelsesreaksjon:
Plantesaften inneholder stoffer (furocoumariner), som på hud kan gi kløende eksem og væskefylte blemmer, og som blir forsterket ved sollys (Thiele & Otte 2007). 3. grads forbrenning på hud er registrert for slektningen tromsøpalme (Fremover 2007), som har samme type plantesaft. Alle bjørnekjeksarter kan gi slike hudreaksjoner
(https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/planter-og-bar-a-a/bjornekjeks/ ).

Angrepne hudflater bør vaskes grundig og beskyttes mot sollys. Ved spørsmål om giftvirkning og behandling, bør lege kontaktes, eventuelt Giftinformasjon på tlf. 22 59 13 00 (åpen døgnet rundt). Nettadresse: www.giftinfo.no.

Utbredelse i Norge

Planten er spredd på Østlandet til Lillehammer og i kyst- og fjordstrøk nord til Trøndelag, men den er også registrert i Tromsø (Lid & Lid 2005, Fremstad & Elven 2006).

Historikk

Planten stammer opprinnelig fra det vestlige Kaukasus. Den ble første gang introdusert til England i 1817, hvor den sto oppført i frøkataloger. I 1828 ble de første naturaliserte bestander registrert i England. Kort tid etter begynte den å spre seg til andre europeiske land, deriblant Norge. I andre halvdel av 1900-tallet begynte det å komme advarsler i vesteuropeisk litteratur om farene ved planten (Nielsen et al. 2005).

Bekjempelse

Når det planlegges tiltak mot uønskede fremmede plantearter er det hensiktsmessig å være bevisst på hva en ønsker å oppnå med tiltaket og prioritere innsatsen ut fra det. På den måten kan en velge metoder som er tilpasset formålet, enten det er å unngå videre spredning fra en forekomst eller å fjerne forekomsten fullstendig. Hensyn til voksestedets karakter, for eksempel begrensninger på bruk av plantevernmidler nær vann, og hvilke ressurser som er tilgjengelige, vil være med å avgjøre hvilke metoder som bør velges og hvilke mål som kan være realistiske.

Kartlegging
Før oppstart av tiltak mot kjempebjørnekjeks er det nyttig å vite omfanget av forekomsten, eller hvor mange forekomster som finnes innenfor området hvor tiltak skal gjennomføres. Hvis det er en etablert forekomst så er det grunn til å tro at det er mye frø på bakken som vil spire når tiltak iverksettes og det kommer lys til bakken. Svært mange observasjoner av arten er allerede registret på nettstedet www.artsobservasjoner.no, og nye funn bør registreres her.

Hindre spredning

Siden frø er hovedkilde til spredning er et hovedmål med alle tiltak å unngå at plantene utvikler frø og dermed øker frøbanken. Gjentatt lavest mulig nedkapping er effektivt for å hindre spredning av større forekomster, men tiltaket hindrer ikke gjenvekst. Kapping må gjennomføres før blomstring og frømodning for å hindre videre spredning, og kan gradvis føre til at en forekomst forsvinner dersom det ikke kommer nye frø til arealet. Hvis plantene er i begynnende blomstring, kan de utvikle spiredyktige frø også etter nedkapping. Slikt plantemateriale bør derfor samles sammen i poser for tørking/kompostering på en slik måte at en unngår spredning av frø. Fjerning av kun blomsterskjermene vil også hindre videre spredning.

Planten dør normalt etter blomstring, og i Polen har det blitt utviklet en metodikk hvor vann- og lysgjennomtrengelige poser brukes til å dekke blomsterskjermer, slik at planten fullfører sin blomstringssyklus og frøene samles opp i posten. Etter blomstring kan posene med frø samles og brennes slik at frøene ikke spres i naturen. Dette kan være en verdifull metode på mindre forekomster.

Fjerne forekomster

Både kjemiske og forskjellige mekaniske metoder kan brukes i bekjempelse av kjempebjørnekjeks. Uansett valg av metode må behandlingen starte tidlig i vekstsesongen, og fortsette så lenge det er gjenvekst av blomsterstengler. Det er derfor viktig å kunne identifisere småplanter. Kjemisk bekjempelse vil vanligvis være det mest tidseffektive tiltaket.

Rotkutting er et effektivt mekaniske tiltak, men er tidkrevende. Kombinasjon av metoder kan være en god strategi. Kjemiske tiltak bør i størst mulig grad unngås, men kan være aktuelt hvis for eksempel forekomsten er stor eller vanskelig tilgjengelig. Valg av preparat må tilpasses godkjent bruksområde på preparatets etikett og på arealer som er offentlige tilgjengelige begrenses bruken også av §21 i Forskrift om plantevern. På mange arealer vil derfor glyfosat være det eneste godkjente middelet. Les etiketten på det aktuelle preparatet og følg bruksveiledningen. Det anbefales å sprøyte første gang når rosettene er omtrent 20 cm i diameter, dette er et effektivt tidspunkt og bestanden er også lettere tilgjengelig før plantene blir for store. Oppfølgende sprøyting eller nedkutting kan være nødvendig etter 3-4 uker, etter hvert som nye planter spirer. På rosettstadiet kan enkeltplanter behandles med direkte påstrykning av utblandet glyfosat.

Mekanisk kontroll kan gjøres på flere måter. Rotkutting kan gjennomføres med spade og er en effektiv, men arbeidskrevende metode. Derfor egner metoden seg best for enkeltplanter eller mindre bestand (<200 planter). Tiltaket må starte tidlig om våren og midt på sommeren. Rota må kuttes minst 10 cm under bakken, ellers vil plantene vokse frem igjen. Avkuttede plantedeler kan legges på egnede steder hvor de kan tørke eller fjernes for destruering. Luking kan også være aktuelt for små enkeltplanter.

Jordbearbeiding til 20-30 cm dyp vil begrense gjenvekst av kjempebjørnekjeks og kan være et aktuelt tiltak hvis plantene vokser på areal hvor slik behandling er mulig å gjennomføre. Da kutter maskinen rota slik som ved manuell rotkutting, og frøene blir pløyes ned slik at de ikke spirer.

Dekking med svart plast eller annen tett duk vil hindre vekst av små planter. Temperaturen kan også økes under slik duk og dette kan bidra til å redusere frøbanken. Dekket må legges på tidlig i sesongen mens plantene er små, og materialet må være lystett for å hindre fotosyntese i plantene. Dekket må festes godt til bakken slik at ikke plasten kommer på avveie.

Litteratur

Bele, B., Rosef, L., Sjursen, H. & Nilsen, L. 2008. Bjørnekjeks - problematiske arter i kulturlandskapet. Naturen, 132(5): 228-236.

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A. og Vandvik, V. (2018, 5. juni). Kjempebjørnekjeks, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1277

TILTAK MOT KJEMPEBJØRNEKJEKS
Fløistad, I.S., Kaczmarek-Derda, W. og Oliver B.O. Tiltak mot kjempebjørnekjeks. Fagus fakta nr. 3 / 2020.  www.fagus.no

Fremover 2007. Forbrent av tromsøpalme. Artikkel publisert i avisen 'Fremover', 31. juli 2007 (ukjent forfatter)(http://www.fremover.no/lokale_nyheter/article2904610.ece)

Fremstad, E. 2007. Kjempebjørnekjeks - Heracleum mantagazzianum. Artsdatabankens faktaark, ISSN 1504-9140 nr. 42, 3 sider (http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark240.pdf).

Fremstad, E. & R. Elven 2006. De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk serie 2006-2: 1-35 (http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=c60468a0-c9c8-4362-b804-db5432899f73&groupId=10476)

Holtan, I. 2003. Kjempebjønnkjeks Heracleum mantegazzianum og Tromsøpalme H. "laciniatum" - to hagefryktninger i spredning bl.a. i Oslo-området. Firbladet 16(2): 8-14.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Kjempebjørnekjeks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 593, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Sibirbjørnekjeks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 593, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005c. Sløkje. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 591, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Nielsen, C., H.P. Ravn, W. Nentwig & M. Wade (red.) 2005. Kæmpe-Bjørneklo - forebyggelse og bekæmpelse. Strategi for håndtering af en invasiv plante i Europa. Skov og landskap, Hørsholm. 44 sider.

Often, A. & Graff, G. 1994. Skillekarakterer for kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (H. "lacinatum"). Blyttia 52(3): 129-133.

Pysek, P., L. Krinke, V. Jarosik, I. Perglova, J. Pergl & L. Moravcova 2007. Timing and extent of tissue removal affect reproduction characteristics of an invasive species Heracleum mantegazzianum. Biological Invasions 9: 335-351.

Rubow, T. 1990. Kæmpe-bjørneklo: Betydning som ukrudtsplante og bekæmpelsesmuligheder. 7. Danske Planteværnskonference. Ukrudt. Statens Planteavlsforsøg. Planteværnsenteret: 201-209.

Sjursen, H. & I.S. Fløistad 2007. Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei - relatert til prosjektet ny E16 Wøyen-Bjørum. Bioforsk Rapport 2(166): 1-31.

Sjursen, H. & I.S. Fløistad 2008a. Kjempebjørnekjeks - biologi og bekjempelse. Bioforsk TEMA 3 (2), 4 sider.

Sjursen, H. & I.S. Fløistad 2008b. Tiltak mot kjempebjørnekjeks. Bioforsk FOKUS 3(3): 164-165.

Thiele, J. & A. Otte 2007. Impact of Heracleum mantagazzianum on invaded vegetation human activities, chap. 9. In Ecology & magement of giant hogweed, Heracleum mantagazzianum, (P. Pysek, M.J.W. Cock og H.P. Ravn, eds.): 144-156.

 

 

Bilder


Bestand av kjempebjørnekjeks (Foto: I.S. Fløistad, NIBIO)


Blomsterskjermene til kjemepbjørnekjeks blir over 50 cm i diameter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Frø av kjempebjørnekjeks (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Frøplante av kjempebjørnekjeks (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Frøplante av kjempebjørnekjeks med første varige blad (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Bladrosett av kjempebjørnekjeks om våren (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Blomsterskjermer av kjempebjørnekjeks (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Kjempebjørnekjeks spres lett langs veier (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Bladrosett av kjempebjørnekjeks ved bekken der frøet har kommet (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Kjempebjørnekjeksbestand ved bekk (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Gjenvekst av kjempebjørnekjeks etter nedkapping. En plante i blomst (A) ble kuttet høyt. Etter 2-3 uker kom det frem et nytt skudd med blomsterknopp (B) og etter ytterligere 2 uker er planten i full blomst (C) (Foto: W. Kaczmarek-Derda, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO