NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 08:20


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Småbegersopp        Bærbuskbladfallsopp

Bærbuskbladfallsopp

Drepanopeziza ribis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Leif Sundheim
OPPDATERT:
Før november 2013

Små mørkebrune, runde eller noe kantete flekker er de første symptomene. Flekkene vokser sammen til større brune eller mørkt gråbrune felt. Bladene visner, og tidlige angrep kan føre til bladfall før høsting.

Alle arter i slekten Ribes er mottakelige for bærbuskbladfall. Soppen reduserer avlingene mest i solbær, men stikkelsbær, alperips og kvitrips er også utsatt for sjukdommen. Bladfallsoppen overvintrer i gamle blad på bakken og trolig også på gamle bærstilker og skudd. Infeksjonen av nye blad krever fuktighet noen timer. De nederste bladene angripes først.

Fjerning av gamle blad reduserer smittetrykket. Sprøyting 2 - 3 ganger før kartsetting kan være nødvendig ved tidlige og sterke angrep.

  • Bærbuskbladfallsopp på solbær (Foto: R. Langnes, Planteforsk)

Vertplanter

Alle arter i slekten Ribes er mottakelige for bærbuskbladfall, men det er store forskjeller i mottakelighet mellom sorter innen hver art. De mjøldoggresistente finske stikkelsbærsortene 'Hinnomäen keltainen' og 'Lepaan punainen' blir sterkt angrepet. Det forekommer ofte sterke angrep i alperips.

Overlevelse og spredning

Bladfallsoppen overvintrer i gamle blad. I angrepne partier av bladene danner soppen neste vår små fruktlegemer (apotecier). De modner før blomstring og kaster sekksporer gjennom flere uker. Sporekastingen starter når blada fuktes i regnvær eller ved vanning. Turbulens i lufta gjør at sporene kommer opp i bladverket. Infeksjonen av nye blad krever fuktighet noen timer. De nederste bladene angripes først. I bladflekkene produserer soppen vegetative sporer (konidier) som spres med vannsprut i regnvær og starter infeksjoner i nye blad. Soppen kan trolig også overvintre i gamle bærstilker og skudd og spre sporer (konidier) fra disse om våren og sommeren.

Symptomer/skade

Små mørkebrune, runde eller noe kantete flekker er de første symptomene på angrep av soppen. Flekkene vokser sammen til større brune eller mørkt gråbrune felt. Angrepne blad av stikkelsbær gulner raskt. Bladfall kommer etter hvert som bladene visner. De eldste bladene angripes først. På kvitrips er det vanlig med brune flekker på bæra, men hos andre arter er symptom på bæra uvanlig. Soppen kan også angripe blomster, blomsterstilker og skudd.

Svært tidlige angrep av soppen kan føre til bladfall før høsting. Bærene blir dårlig utviklet og tvangsmodner. Det kan redusere avlingen samme år.

Avlingsreduksjonen er vanligvis størst året etter sterke angrep av bladfallsoppen. Tidlig bladfall reduserer fruktsettingen neste år, og det kan medføre betydelig avlingstap.

Bladfallsoppen dreper ikke buskene, men sterke angrep fører til at skuddveksten stanser tidligere enn normal. Derfor er sjukdommen et problem i planteskoler.

Bekjempelse

Fjerning av gamle blad reduserer smittetrykket, og dette er et aktuelt tiltak i småhager og planteskoler. En kan også fjerne gamle bærstilker som henger på buskene, fordi disse kan inneholde smitte av soppen. Det er forskjell mellom solbærsortene i mottakelighet, og yrkesdyrkere bør velge resistente sorter.  

Bekjempelse av ugras og riktig beskjæring gir tørrere mikroklima i buskene og mindre gunstige forhold for bladfallsoppen. Sprøyting 2 - 3 ganger før kartsetting kan være nødvendig ved tidlige og sterke angrep.

Litteratur

Stensvand, A., Langnes, R. & Semb L. 1999 Soppsjukdommer på frukt og bær. Planteforsk. 42 s.

            Oppdatert 12. februar 2009

 

 

Bilder


Bærbuskbladfallsopp på solbær (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO