NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.07.2021 08:17


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Gallmidd        Solbærgallmidd

Solbærgallmidd

Cecidophyopsis ribis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Nina Trandem
OPPDATERT:
27. mars 2020

Solbærgallmidd og lignende Cecidophyopsis-arter er de alvorligste skadedyrene i Ribes (solbær, rips, stikkelsbær mfl). Dette skyldes at de ødelegger knopper og i tillegg kan spre nesletoppvirus. Midden lever i knoppene, som svulmer opp og blir mer eller mindre runde. Spredningsfasen til gallmiddene og blomstringen hos solbær er sammenfallende, og det blir derfor en betydelig spredning av midden med pollinerende insekter. Andre spredningsmåter er plantemateriale eller vindspredning. Angrepne busker bør fjernes.

  • Oppsvulmet solbærknopp full av gallmidd klar til overvintring (None)
  • Solbærkvister med enkelte oppsvulmete knopper (Foto: S. Mogan, NLR)
  • Solbærfelt angrepet av solbærgallmidd. (None)
  • Solbærgallmidd: oppsvulmete knopper med midd ()
  • Solbærgallmidd: gjennomskåret knopp full av midd (Foto: G. Taksdal, SPV)

Utseende

Den voksne hunnen er 0,25 mm lang med en hvitaktig langstrakt, pølseformet kropp. Den har to par korte bein.

Utbredelse

Solbærgallmidd finnes over hele landet unntatt Troms og Finnmark. Sterke angrep er vanligst å finne langs kysten, de er sjeldnere i innlandet.

Vertplanter

Arten solbærgallmidd lever på solbær. Men det finnes lignende, nært beslektede arter som går på andre Ribes-arter, f.eks. rips og alperips. Disse artene kan til dels bare skilles ved hjelp av molekylære metoder. Minst en art (C. spicata) kan angripe både rips og solbær. Ingen har full oversikt over hvilke Cecidophyopsis-gallmidd som opptrer på hvilke Ribes-arter i Norge, og hvilke av dem som kan være vektor for nesletoppvirus i tillegg til solbærgallmidd.

Livssyklus

Solbærgallmidd har flere generasjoner i løpet av året. Den overvintrer som voksne hunner inni knopper som ble invadert året før. Tidlig om våren legger hunnene egg, og det skjer en voldsom oppformering som fører til utvikling av store runde knoppgaller som ikke åpner seg. Det er gjerne da angrepet oppdages. Det kan være opptil 30000 gallmidder i en knoppgalle. Spredning ut av disse gallene kan starte før blomstring om været har vært godt, og varer gjennom blomstringen til den etter hvert stopper opp utover sommeren, etter blomstring. Midden kryper ut i oppholdsvær, mest på dagtid, og den går mot lyset, altså oppover på plantene. Midden er tilpasset vindspredning i tørt vær over 10 °C. Den kan også spre seg med pollinerende insekter: Det er funnet opptil 25 gallmidder på ett enkelt insekt. Den siste spredningsmåten er med plantemateriale. Kun noen få av middene klarer å finne det de er på jakt etter: En ny knopp, evt. vekstpunktet til ungt apikalt skudd. Eldre studier har vist at middene lettest trenger inn i nye knopper rett før eller etter blomstring. Der formerer de seg opp før vinteren, men selv om knoppene øker i størrelse som følge av angrepet, er det som regel vanskelig å oppdage angrepne knopper før løvfall.

Skadevirkninger

Knoppene med midd svulmer opp mellom oktober og april, og blir mer eller mindre runde. De åpnes ikke på normal måte om våren, men tørker gradvis inn og visner. Det oppstår nakne partier på greinene. Blader kan bli deformerte. Symptomene oppdages lettest etter bladfall eller om våren.

Solbærgallmidd er også spreder av virussykdommen nesletopp (Blackcurrant reversion virus, BRV) som fører til sterile blomster og ingen bærproduksjon. Nesletopp angriper bare solbær.

Bekjempelse

Det ble betydelig reduksjon i spredning av solbærgallmidd etter at statskontrollerte planter kom i handelen. I yrkesdyrking er angrep nå relativt sjeldent. Ved nyplanting er det viktig å bruke planter som er fri for smitte. Varmebehandling av stiklinger vil ta livet av solbærgallmidd. Solbærsorter varierer i hvor utsatt de er for solbærmiddangrep og nesletoppvirus.

Angrep kan reduseres ved å fjerne angrepne knopper, men det beste er straks å fjerne angrepne busker og brenne dem. Før plantene fjernes, bør de pakkes inn i plast eller lignende, slik at ikke gallmidden spres i feltet når buskene bæres gjennom feltet. Gallmidd spres lett med vind. Ved eventuelle kjemiske tiltak med kontaktvirkende midler i spredningsfasen, bør det tas hensyn til at midden i liten grad kommer ut av knoppgallene om natten eller om det er under 10 °C.

Litteratur

Amrine, JW, GH Duncan, AT Jones, SC Gordon & IM Roberts. 1994. Cecidophyopsis mites (Acari: Eriophyidae) on Ribes spp. (Grossulariaceae). International Journal of Acarology 20: 139-168. 

Cross, JV & MS Ridout. 2001. Emergence of blackcurrant gall mite (Cecidophyopsis ribis) from galls in spring. Journal of Horticultural Science and Biotechnology 76:  311-319.

Lemmetty, A, M Tikkanen, T Tuovinen & K Lehto 2004. Identification of different Cecidophyopsis mites on Ribes in Finland. Acta Horticulturae 656: 115-118.Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

 

                     Publisert 3. februar 2009

 

 

Bilder


Oppsvulmet solbærknopp full av gallmidd klar til overvintring (None)


Solbærkvister med enkelte oppsvulmete knopper (Foto: S. Mogan, NLR)


Solbærfelt angrepet av solbærgallmidd. (None)


Solbærgallmidd: oppsvulmete knopper med midd ()


Solbærgallmidd: gjennomskåret knopp full av midd (Foto: G. Taksdal, SPV)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO