NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.06.2021 05:44


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Skivekonidiesopp        Jordbærsvartflekk

Jordbærsvartflekk

Colletotrichum acutatum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ARNE STENSVAND
OPPDATERT:
17. januar 2018
Først og fremst bærene, men også blad, bladstilker, blomsterstilker og utløpere, får mørke, nedsunkne flekker. Svartflekksoppen overvintrer i infisert plantemateriale og planterester. Soppsporene spres med vannsprut ved regn og vanning. Den samme soppen er årsak til sykdommen bitterròte på kirsebær og eple.
  • Jordbærsvartflekk (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Jordbærsvartflekk (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)
  • Jordbærsvartflekk (Foto: A. Sletten NIBIO)

Sammendrag

Først og fremst bærene, men også blad, bladstilker, blomsterstilker og utløpere, får mørke, nedsunkne flekker. Svartflekksoppen overvintrer i infisert plantemateriale og planterester. Soppsporene spres med vannsprut ved regn og vanning. Den samme soppen er årsak til sykdommen bitterråte på kirsebær og eple.

Vertplanter

Soppen som gir jordbærsvartflekk har flere vertplanter. De fleste frukt- og bærartene vi dyrker og mange andre plantearter kan angripes av Colletotrichum acutatum. Særlig er kirsebær og eple viktige vertplanter i Norge. Det er en viss grad av vertstilpassing, slik at de populasjonene av soppen som fins på jordbær er mer aggressive på jordbær enn for eksempel på kirsebær og omvendt.

Overlevelse og spredning

Svartflekksoppen overvintrer i infisert plantemateriale og planterester. Soppen overlever best under tørre, kjølige forhold, og den kan overleve i planterester og jord i flere år.

Soppsporene kan spres med vannsprut ved regn og vanning. Raskest spredning og infeksjon skjer i varmt og fuktig vær. I tillegg til med vann, kan sporene spres med maskiner og redskaper, med insekter, dyr og mennesker. Ved bærplukking kan sporene feste seg til klærne, hvor de kan overleve i flere måneder. Over lengre avstander, bl.a. over landegrenser, spres soppen med infiserte planter. Smitten kan ligge latent i rotstokken og på bladene en viss tid, slik at plantene ikke viser symptomer på sykdommen.

Symptomer/skade

Først og fremst bærene, men også blad, bladstilker, blomsterstilker og utløpere får mørke (brune til svarte), nedsunkne flekker. Angrepne blomster blir mørkfarget. Ved høy fuktighet dannes et oransje sporebelegg. Soppen kan også gi en rødbrun, fast råte i rotstokken til jordbærplanter. Som regel begynner rotstokkråten nær en bladstilk og brer seg ut i V-form.

Bekjempelse

Det er viktig å bruke friskt plantemateriale. Det er vanskelig å finne resistente sorter, men det er noe forskjell i mottakelighet.

Sterk nitrogengjødsling bør unngås. Halm og dryppvanning reduserer faren for spredning med vannsprut.

Smittede bær bør fjernes ved plukking.

Det finnes plantevernmidler som har effekt.

Ved smitte er det sikreste tiltaket å ikke dyrke jordbær på tre til fire år. Da er man sikker på at jorda ikke inneholder mer smitte.


Litteratur

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H.M. 2003. Plantevern i frukt og bær. Integrert bekjempelse. Eple, pære, jordbær. Landbruksforlaget, Oslo. 128 pp.

                   Publisert 22. september 2013

 

Bilder


Jordbærsvartflekk (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Jordbærsvartflekk (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)


Jordbærsvartflekk (Foto: A. Sletten NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO