NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.01.2019 23:19


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Konidiesopp        Frispora konidiesopp        Blæreskurv

Blæreskurv

Polyscytalum pustulans

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ARNE HERMANSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Blærekurv er en viktig lagersjukdom på potet forårsaket av soppen Polyscytalum pustulans. Settepoteter er viktigste smittekilde. Bruk av friske settepoteter og rask opptørking etter innlagring er viktige forebyggende tiltak.

  • Blæreskurv (Foto: Planteforsk Plantevernet)
  • Blæreskurv (Foto: R. Langnes, Planteforsk)

Utbredelse

Blæreskurv er utbredt over alt hvor det dyrkes potet i Norge.

Vertplanter

Potet er viktigste vertplante, men soppen kan også finnes på andre planter i søtvierfamilien.

Overlevelse og spredning

Viktigste smittekilde for blæreskurvsoppen er infiserte settepoteter. Smitten spres fra morknollen via stoloner til nye knoller. Jordsmitte kan også forekomme. Blæreskurvsoppen danner små hvileknoller på risrester i jorda, og disse kan holde seg i live i minst 7 år. Blæreskurvsoppen fremmes under fuktige og kalde forhold. Den vokser best ved ca. 10 °C, men kan vokse helt ned mot 0 °C. Infeksjon av knollene skjer normalt de siste ukene før høsting. Soppen kan også spres på lager, noe som er verst dersom mye jord følger potetene ved høsting. Blæreskurv kan også smitte under sortering. Soppen infiserer knollene både via lenticeller, groøyer og flasskader i skallet.

Symptomer/skade

Blæreskurv blir synlig på knollene etter lagring i ca. 2 måneder. Det dannes små (2-3 mm i diameter) blærer eller opphøyde flekker enkeltvis eller i grupper, på knolloverflaten.  I veksttida kan soppen angripe røtter, utløpere og nedre stengeldeler, og det dannes sjokoladebrune flekker. Disse flekkene kan ligne svartkurvskade, men har vanligvis ikke en tydelig avgrenset mørk rand mot friskt vev som hos svartskurv.

Blæreskurv er i første rekke et kvalitetsproblem ved at knolloverflata blir stygg. I tillegg kan soppen redusere avlinga ved å forsinke eller ødelegge spiringa og redusere antall produktive stengler.  I en kartlegging av skurvsjukdommer i ulike potetpartier etter vekstsesongene 2008 og 2009 ble blæreskurv funnet i ca 80 % av partiene, og ser ut til å være mer viktig enn tidligere antatt.

Bekjempelse

Følgende tiltak er viktige mot blæreskurv: Bruk av resistente sorter, friske settepoteter og lysgrodde settepoteter for å få en tidlig moden avling. Høsting bør foregå i godt vær. Fuktige knoller bør tørkes raskt opp. Gode sårhelings- og lagringsforhold bør tilstrebes. Rengjøring av kasser og lagerrom ved endt lagring kan redusere smittepresset. Beising av settepoteter kan også redusere angrep av soppen. For å redusere faren for blæreskurv bør en ikke dyrke poteter på vassjuk jord.

Litteratur

Hermansen, A., Dees, M.W., Sletten. A., Holgado, R., Molteberg, E.L., Johansen, T.J., Brurberg, M.B, Nærstad, R. & Le, V.H. 2011. Skurv i potet - noen foreløpige resultater fra "skurvprosjektet".  Bioforsk Fokus 6(1): 258-262.

Meadow R., Brandsæter, L.O., Birkenes, S.M. & Hermansen A.(red) 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2: Grønnsaker og potet. Bioforsk Fokus 3(10): 156 s.

Nærstad, R., Dees, M.W., Le, V.H., Holgado, R. & Hermansen, A. 2012. Occurrence of skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production. Potato Research 55: 225-239.

Oppdatert 30. august 2013

 

Bilder


Blæreskurv (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Blæreskurv (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO