Utskrift 20.04.2024 06:13
Utskrift 20.04.2024 06:13
Symptomene er først blågrå, vanntrukne, uregelmessige flekker som snart blir grå i sentrum og med en mørkbrun kant. Grå øyeflekk er vanlig på hundegras, men den angriper mange andre arter i grasfamilien. Bekjempelse av grå øyeflekk i gras er ikke aktuelt.
Grå øyeflekk (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Grå øyeflekk på hundegras (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
Grå øyeflekk er vanlig på hundegras, men soppen angriper også arter i reverumpeslekten, svingelslekten, raigrasslekten og noen andre slekter i grasfamilien. Den nærstående arten R. secalis har bygg og rug som hovedverter, men den angriper mange andre arter i grasfamilien.
I kjølig fuktige perioder på ettersommeren utvikler grå øyeflekk seg raskt og det kan bli kraftige angrep på sisteslåtten. Soppen kan ha frøsmitte og den overvintrer både i levende plantedeler og som saprofytt i døde blad. Noe kjønna stadium av soppen er ikke funnet. På dødt bladverk om våren dannes det store mengder konidier som spres med vannsprut i regnvær til nye blad. Gjennom hele vekstsesongen fortsetter soppen med produksjon av konidier, slik at det alltid vil være rikelig smitte i grasmark.
Symptomene er først blågrå, vanntrukne, uregelmessige flekker som snart blir grå i sentrum og med en mørkbrun kant. Flekkene vokser sammen til ovale eller langstrakte felt med gråfarget sentrum.
Bekjempelse av grå øyeflekk i gras er ikke aktuelt.
Oppdatert 15. april 2011
Grå øyeflekk (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Grå øyeflekk på hundegras (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO
