Utskrift 14.12.2024 12:19
Dette er den viktigste av flere arter i soppslekten Fusarium som kan lage råte i potet i Norge. Fusariumråte er en viktig lagersjukdom på potet.
Fusariumråte er utbredt overalt hvor det dyrkes potet i Norge.
Fusariumsoppene har mange andre vertplanter i tillegg til potet.
Viktigste smittekilde er infiserte settepoteter. Smitten spres fra morknollen via stoloner til nye knoller. Jordsmitte kan også forekomme. Fusarium kan ved hjelp av hvilesporer overleve i jorda i flere år. Fusariumsoppen er avhengig av sår eller annen skade for å infisere potetene. Dette oppstår ved høsting og sortering.
På knollene dannes mørke, litt innsunkne flekker med konsentriske ringer, og ofte med lyse eller rosa små klumper av mycel og sporer etter 1-2 måneder på lager. Ved gjennomskjæring av knollen ser en at det ofte dannes et hulrom hvor det vokser fram hvitt mycel. Fargen på råten kan variere fra lys til mørkere brun.
For fusariumråte er følgende tiltak viktige: Bruk av resistente sorter, friske settepoteter og lysgrodde settepoteter for å få en tidlig moden avling. Høsting bør foregå i godt vær. Fuktige knoller bør tørkes opp raskt. Gode sårhelings- og lagringsforhold er viktig. Oppvarming av knollene før sortering bør gjennomføres. Rengjøring av kasser og lagerrom ved endt lagring vil redusere smittepresset. Beising av settepoteter kan redusere angrep av fusariumråtesoppen.
Oppdatert 29. mars 2011
Fusarium-råte i potet (Foto: L.R. Hansen SPV)
Fusarium-råte i potet (Foto: E. Førsund, Statens Plant)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO