NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.06.2021 05:58


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Gallmidd        Solbærbladmidd

Solbærbladmidd

Aculus masseei

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
NINA TRANDEM
OPPDATERT:
27. mars 2020

Solbærbladmidd er funnet til og med Nordland fylke. De vanligste vertplanter er solbær og rips, men angrep er også kjent på andre Ribes-arter. Planteskoleplanter blir oftest sterkere angrepet enn busker i bæring. Sugingen fører til brunaktige undersider på bladene og nedsatt skuddvekst.

  • Solbærbladmidd ()

Utseende

Voksen hunn blir ca. 0,2 mm lang og kroppen er gulaktig.

Utbredelse

Solbærbladmidd er funnet til og med Nordland fylke.

Vertplanter

De vanligste vertplanter er solbær og rips, men angrep er også kjent på andre Ribes-arter. Planteskoleplanter blir oftest sterkere angrepet enn busker i bæring.

Livssyklus

Det utvikles flere generasjoner i løpet av vekstsesongen. I september/ oktober finner voksne midder overvintringssted rundt knopper. Spredning foregår med plante­materiale, vind og insekter.

Skadevirkninger

Solbærbladmidd er frittlevende på bladunder­sider. Sugingen fører til brunaktige undersider og nedsatt skuddvekst. Angrep på unge blad fører til misdannede blad. Eldre blad blir bronsefarget hos solbær, eller mørkegrønne med ujevn overflate hos rips. Solbærbladmidd er sjelden et stort problem for dyrkerne.

Bekjempelse

Friskt plantemateriale.

Litteratur

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

 

                    Publisert 3. februar 2009

 

 

Bilder


Solbærbladmidd ()


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO