NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.06.2021 06:07


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Gallmidd        Bringebærbladmidd

Bringebærbladmidd

Phyllocoptes gracilis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
NINA TRANDEM
OPPDATERT:
22. september 2017

Skadebildet av bringebærbladmidd består av diffust avgrensete gule flekker på bladoversidene med korresponderende mørkegrønne felt på de normalt lyse undersider. Ved store angrep vil også bærene bli skadet. Sorten 'Glen Ample' er svært utsatt for bladmidd. Bringebærbladmidd overvintrer som voksne hunner rundt knoppene.

  • Blad og bær av 'Glen Ample' angrepet av bringebærbladmidd (Foto: Rune Vereide, LFR)
  • Bringebærbladmidd, symptomene er gjerne symmetriske på bladet (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Bringebærbladmidd, overvintrende hunner rundt en knopp (Foto: K. Westrum, NIBIO)
  • Felt med bladmiddskade (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Bringebærbladmidd ()

Utseende

Bringebærbladmidd er 0,11-0,13 mm lang og som andre gallmidder pølseformet med to par bein. I vekst­sesongen er middene hvitaktige til lysebrune, overvintringshunner er mørkebrune.

Utbredelse

Bringebærbladmidd er utbredt over hele landet nord t.o.m. Troms.

Vertplanter

Dyrkete og viltvoksende bringebær. Skal også kunne forekomme på bjørnebær.

Livssyklus

Bringebærbladmidd overvintrer mange sammen som voksne hunner rundt knoppene, under ytterste knoppskjell eller i sprekker i stenglene. Midder uten skjul overvintrer dårlig. Ved knoppsprett flytter hunnene seg straks til undersiden av bladene og legger egg mellom bladhårene. Livssyklus tar ca. 14 dager (25 °C), og det er flere generasjoner i året. Bestanden er størst om høsten. Smitte fra gamle til nye skudd foregår i juli-august. Etablering på overvintringsstedene foregår i september og oktober. Vind og plantemateriale er vanlige smitteveier.

Skadevirkninger

Middene lever i det vesentlige på bladundersider, særlig unge blad. Skadebildet består av diffust avgrensete gule flekker på bladoversidene med korresponderende mørkegrønne felt på de normalt lyse undersider. Hårene i disse feltene har unormal vekst. Skaden er gjerne symmetrisk om hovednerven. Skaden kan lett forveksles med virus, men da korresponderer de gule felt på bladoversidene ikke med avfargingen eller misdannete hår på undersiden. For å se selve midden kreves en god lupe, og det kan være relativt langt mellom hver midd.

Svake angrep ser ikke ut til å svekke plantene eller redusere avlingen, mens store angrep vil svekke plantene, drepe toppskudd og føre til ujevn modning og deformerte bær. Det er mulig at deler av symptombildet skyldes et virus som spres av midden.

Bekjempelse

Se jevnlig etter symptomer. Få undersøkt om symptomene virkelig skyldes bladmidd. Sorten 'Glen Ample' er spesielt utsatt for angrep av bringebærbladmidd. Unngå å legge nye felt med 'Glen Ample' i nærheten av villbringebær eller eldre bringebærfelt. I usprøytete felt bør blad med symptomer fjernes så snart de dukker opp. Putt dem straks ned i en plastpose så ikke midden spres videre. Bekjempelse av de overvintrende hunnene rundt knoppene med svovel eller olje-såpe senhøstes er det mest effektive tiltaket, men krever en spesiell sprøyteteknikk.  Flere arter av rovmidd kan spise bringebærbladmidd, men hvilken effekt dette har på bestanden vet vi lite om.

Litteratur

Fjelddalen, J. 1995. Gallmidd. Insekt-Nytt 20 (3): 3-32.

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

Temaark (2011) om bekjempelse av bladmidd i økologisk bringebærproduksjon: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2442430

Film (2016) om sprøyteteknikk mot overvintrende bringebærbladmidd:
https://innlandet.nlr.no/fagartikler/bringebaermiddsproyting/

Bilder


Blad og bær av 'Glen Ample' angrepet av bringebærbladmidd (Foto: Rune Vereide, LFR)


Bringebærbladmidd, symptomene er gjerne symmetriske på bladet (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Bringebærbladmidd, overvintrende hunner rundt en knopp (Foto: K. Westrum, NIBIO)


Felt med bladmiddskade (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Bringebærbladmidd ()


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO