NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 19:40


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Konidiesopp        Frispora konidiesopp        Skulpesopp, stor

Skulpesopp, stor

Alternaria brassica

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Arne Hermansen
OPPDATERT:
Før november 2013

Stor skulpesopp er vanlig å finne i kinakål og forårsaker der brune flekker på blad. Disse kan vokse innover i hodet. Stor skulpesopp kan også gi skade på andre korsblomstra vekster. Vekstskifte vil motvirke opphoping av skulpesopp i jorden.

  • Stor skulpesopp på nepe (Foto: L. Semb, Planteforsk)
  • Stor skulpesopp i kinakål (Foto: R. Langnes, Planteforsk)

Vertplanter

Angrep av stor skulpesopp er relativt vanlig å finne i de fleste korsblomstra kulturer. Stor skulpesopp gjør størst skade på kinakål, oljevekster og ved frøavl.

Overlevelse og spredning

Det utvikles sporer (konidier) i bladflekkene og disse spres i åkeren med vannsprut og vind. Stor skulpessopp er frøoverført og kan overleve flere år i jorden på planterester. Skulpesopp kan også overleve på ugras.

Symptomer/skade

Stor skulpesopp forårsaker runde flekker på overjordiske plantedeler, særlig på blad og skulper. Det blir ofte klorose i vevet rundt flekkene. Stor skulpesopp er vanlig å finne i kinakål og forårsaker der brune flekker på blad. Disse kan vokse innover i hodet og kan utvikles videre ved lagring.

Bekjempelse

Vekstskifte vil motvirke opphoping av skulpesopper i jorden. Frø av korsblomstra vekster bør beises mot smitte av skulpesopp. I kinakål er sprøyting med fungicider ofte aktuelt på høsten. Kulturer til frøavl bør behandles forebyggende med slike midler.

                      Oppdatert 15. april 2011

Bilder


Stor skulpesopp på nepe (Foto: L. Semb, Planteforsk)


Stor skulpesopp i kinakål (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO