NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 10:08


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Konidiesopp        Frispora konidiesopp        Sølvskurv

Sølvskurv

Helminthosporium solani

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Arne Hermansen
OPPDATERT:
Før november 2013

Sølvskurv er et viktig kvalitetsproblem på potet under lagring og i omsetning. Settepotetene er viktigste smittekilde. Infeksjoner kan skje både i felt og på lager. Viktigste tiltak mot sjukdommen er bruk av friske settepoteter og gjennomføring av rask opptørking av fuktige knoller etter høsting.

  • Sølvskurv (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Sølvskurv på potet (Foto: L.R. Hansen SPV)

Utbredelse

Sølvskurv er utbredt overalt hvor det dyrkes potet i Norge. I en undersøkelse av skurvsjukdommer i Norge etter vekstsesongen 2008 og 2009 var sølvskurv den mest vanlige skurvtypen og ble funnet i alle undersøkte potetpartier.

Vertplanter

Sølvskurv har kun potet som vertplante.

Overlevelse og spredning

Viktigste smittekilde er infiserte settepoteter. Jordsmitte kan også forekomme siden sølvskurvsoppen overlever i jorda som saprofytt på dødt plantemateriale. Smitten spres normalt fra morknollen via stoloner til nye knoller. Soppen er seintvoksende og kan danne sporer innenfor et stort temperaturintervall (2-27 °C).  Infeksjon skjer enten via lenticeller eller via skallet (periderm). Både umodne og modne knoller kan infiseres. Sein høsting vil øke infeksjonsfaren . Soppen kan også spres på lager under fuktige forhold.

Symptomer/skade

Soppen fører til sølvglinsende uregelmessige flekker av varierende størrelse på knolloverflaten. Sølvfargen kommer av at det dannes luftlommer mellom korkcellelagene nær overflaten på knollene. Ved høy fuktighet vil spesielt kanten av unge sølvskurvflekker ofte ha et sotaktig utseende pga. stor sporedannelse.

I tillegg til at sølvskurv er skjemmende for utseende til knollene, vil også sjukdommen medføre økt transpirasjon og dermed vekttap i lagringsperioden.

Bekjempelse

Friske settepoteter er viktigste forebyggende tiltak mot sølvskurv. Vekstskifte vil kunne ha en viss effekt mot jordsmitte. Bruk av  lysgrodde settepoteter for å få en tidlig moden avling vil også være en fordel. Høsting bør foregå i godt vær, og fuktige knoller bør tørkes raskt opp. Gode lagringsforhold med tilstrekkelig luftsirkulasjon og temperaturstyring som hindrer kondens er viktig. Beising av settepoteter kan redusere angrep av soppen.

Litteratur

Stevenson, W.R., Loria, R., Franc, G.D. & Weingartner, D.P. (eds.) 2001. Compendium of potato diseases. The American Phytopathological Society, Minnesota, 106 pp.

Hermansen, A., Dees, M.W., Sletten. A., Holgado, R., Molteberg, E.L., Johansen, T.J., Brurberg, M.B, Nærstad, R. & Le, V.H. 2011. Skurv i potet - noen foreløpige resultater fra "skurvprosjektet".  Bioforsk Fokus 6(1): 258-262.

Nærstad, R., Dees, M.W., Le, V.H., Holgado, R. & Hermansen, A. 2012. Occurrence of skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production. Potato Research 55: 225-239.

Oppdatert 25. august 2013

 

Bilder


Sølvskurv (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Sølvskurv på potet (Foto: L.R. Hansen SPV)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO