Fusariumråte i potet

Utbredelse

Fusarium-råte er utbredt overalt hvor det dyrkes potet i Norge. Den siste kartleggingen av denne sjukdommen i Norge ble gjennomført i 2010-2012. Av de 718 Fusarium-isolatene som ble undersøkt var F. coeruleum (60%) den mest vanlige, fulgt av F. avenaceum (27 %), F. sambucinum (6 %) og F. culmorum (5%). Fusarium coeruleum var den vanligste arten i nord og sørvest, mens F. avenaceum dominerte på østlandet.

Vertplanter

Fusarium-soppene har mange andre vertplanter i tillegg til potet.

Overlevelse og spredning

Viktigste smittekilde er infiserte settepoteter. Smitten spres fra morknollen via stoloner til nye knoller. Jordsmitte kan også forekomme. Fusarium kan ved hjelp av hvilesporer overleve i jorda i flere år. Fusarium-soppen er avhengig av sår eller annen skade for å infisere potetene. Dette oppstår ved høsting og sortering. I norske forsøk ble det funnet at umodne knoller var mest mottakelige for Fusarium spp.

Symptomer/skade

På knollene dannes mørke, litt innsunkne flekker med konsentriske ringer, og ofte med lyse eller rosa små klumper av mycel og sporer etter 1-2 måneder på lager. Ved gjennomskjæring av knollen ser en at det ofte dannes et hulrom hvor det vokser fram hvitt mycel. Fargen på råten kan variere fra lys til mørkere brun. I norske forsøk i 2012-2013 var F. sambucinum den arten, av de tidligere nevnte, som ga de kraftigste symptomene. Det kan dannes mykotoksiner i infiserte knoller med Fusarium spp.

Bekjempelse

For Fusarium-råte er følgende tiltak viktige: Bruk av resistente sorter, friske settepoteter og lysgrodde settepoteter for å få en tidlig moden avling. Forsøk med ulike sorter i 2012-2013 viste at tidlige sorter som Berber, Rutt og Laila utviklet de mest alvorlige symptomene. Høsting bør foregå skånsomt og i godt vær. Fuktige knoller bør tørkes opp raskt. Gode sårhelings- og lagringsforhold er viktig. Oppvarming av knollene før sortering bør gjennomføres. Rengjøring av kasser og lagerrom ved endt lagring vil redusere smittepresset. Beising av settepoteter kan redusere angrep av Fusarium-soppene. Vekstskifte har liten effekt mot sjukdommen siden de ulike Fusarium-artene har mange vertplanter.

Litteratur

Heltoft, P., Molteberg E.L., Nærstad, R. & Hermansen, A. 2015. Effect of maturity level and potato cultivar on development of Fusarium dry rot in Norway. Potato Research 58:205-219.

Heltoft, P., Brurberg, M.B., Skogen, M., Le, V.H., Razzaghian, J. & Hermansen, A. 2016. Fusarium spp. causing dry rot on potatoes in Norway and development of a real-time PCR method for detection of Fusarium coeruleum. Potato Research 59:67-80.

Heltoft, P., Brierly, J.L., Lees, A., Sullivan, L., Lynott, J. & Hermansen, A. 2016. The relationship between soil inoculum and the development of Fusarium dry rot in potato cultivars Asterix and Saturna. European Journal of Plant Pathology 146:711-714.

Xue, H., Liu, Q. & Yang, Z. 2023. Pathogenicity, Mycotoxin Production, and Control of Potato Dry Rot Caused by Fusarium spp.: A Review. Journal of Fungi, 9, 843.

                                            Publisert: 29. mars 2011