NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 07.07.2022 09:44


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Mygg        Gallmygg        Bringebærbarkgallmygg

Bringebærbarkgallmygg

Resseliella theobaldi

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Nina Trandem
OPPDATERT:
22. september 2017
Skade av denne bringebærspesialisten ble først registrert på Østlandet i 1959 og på Vestlandet i 1980-årenene. De små hvite til guloransje larvene av bringebærbarkgallmygg lever i bark nederst på bringebærstengelen. De suger næring fra planten, og det kommer mørkfargete soppangrep der larvene lever. Soppangrepene kan drepe skuddet.
  • Hann av bringebærbarkgallmygg fanget i feromonfelle. Andre gallmyggarter ser likedan ut. (Foto: K. Westrum, NIBIO)
  • Larver av bringebærbarkgallmygg på årsskudd (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Larver av bringebærbarkgallmygg på årsskudd (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Larver av bringebærbarkgallmygg på årsskudd (Foto: Rune Vereide, LFR)

Utseende

Eggene er 0,9 mm lange, avlange og fargeløse. Larvene av bringebærbarkgallmygg er 3,0-3,5 mm lange og beinløse. Som unge er de hvitaktige, senere guloransje.

Vertplanter

Dyrkete og viltvoksende bringebær.

Livssyklus

Bringebærbarkgallmygg har 2-3 generasjoner per år i Norge. Den overvintrer som larve i en kokong i jorda. Om våren forpupper larvene seg, og de første voksne kommer fram for å sverme og legge egg i mai-juni. Eggene blir lagt i sprekker som dannes når stenglene vokser. Larvene lar seg falle ned på bakken etter å ha spist i 2-3 uker. De graver seg 1-3 cm ned i jorden, og spinner så en kokong som de forpupper seg i. Gallmyggen bruker totalt 44-67 dager fra egg til voksen ved 15 ºC og 23-47 dager ved 21 ºC. Den naturlige sprekkdannelsen i stenglene er størst når eggene som starter generasjon nr. 2 blir lagt på sensommeren, og denne generasjonen gjør størst skade. Det kan også komme en tredje generasjon utover høsten.

Skadevirkninger

Larvene lever innenfor barksprekker i de nederste 40 cm av bringebærskudd/-stengler. På friland vil larvene forekomme fra juni-juli. Det er nesten alltid førsteårs stengler som blir angrepet, særlig utover i sesongen. Larvene lever under primærbarken og suger næring fra korkhuden. Skaden larvene gjør, regnes ikke som alvorlig i seg selv, men åpner for en rekke soppsykdommer som kan drepe eller svekke stengelen påfølgende år. Etter at larvene har forlatt stengelen, blir såret mørkfarget og innsunket. Skaden er lettest å se om vinteren.

Bekjempelse

Hunnmyggen kan ikke selv ødelegge barken. Den får bare lagt egg dersom stenglene allerede er oppsprukket. Alle tiltak som hindrer oppsprekking og skader i primærbarken på første års stengler er derfor viktige, særlig i mai-juni, når overvintrede hunner er på jakt etter eggleggingssted. Både sortsvalg og gjødsling virker inn på tendensen til oppsprekking. Finner man enkelte angrepne skudd bør disse fjernes og destrueres før larvene har forlatt dem. Vær oppmerksom på at egglegging også kan foregå i andre års stengler dersom passende sprekker mangler i første års stengler i mai-juni. Dersom man skulle ønske å undersøke smittepresset, kan man snitte 10 cm lange snitt i primærbarken nederst på overflødige førsteårs skudd i kantrader i mai-juni. Etter 1 uke undersøker man sårene for egg. Det finnes også feromonfeller som fanger hannene lokalt. Disse fellene kan brukes til å overvåke bestanden og til å sette inn tiltak til riktig tidspunkt. Kjemisk bekjempelse vil være mest effektivt mot første generasjon, som opptrer mer samlet i tid enn senere generasjoner, men effektiviteten til kjemisk bekjempelse er generelt lav.

Litteratur

Bringebærbarkgallmygg på nettsider om "Skade- og nyttedyr i Rubus".

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

 

Bilder


Hann av bringebærbarkgallmygg fanget i feromonfelle. Andre gallmyggarter ser likedan ut. (Foto: K. Westrum, NIBIO)


Larver av bringebærbarkgallmygg på årsskudd (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Larver av bringebærbarkgallmygg på årsskudd (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Larver av bringebærbarkgallmygg på årsskudd (Foto: Rune Vereide, LFR)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO