NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 09:43


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Viklere        Ertevikler

Ertevikler

Cydia nigricana

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
GUNDA THÖMING OG ANNETTE FOLKEDAL SCHJØLL
OPPDATERT:
16. mai 2017

Ertevikler er en viktig skadegjører i erte- og linseproduksjon i Europa. Det er mangel på kunnskap om erteviklerens utbredelse og økonomisk betydning i Norge. Erteviklerens larver lever i og gjør skade inne i belgen. Ertevikleren har en generasjon i året, overvintrer som larve inne i en kokong i jorda og forpupper seg påfølgende vår. Voksne individer klekker om våren, fra områder det var erter foregående år, og migrerer til årets felt med erter. Spesielt befruktede hunner er eksperter på å finne erteåkre i rett stadium for egglegging.

  • Ertevikler (Foto: G. Thöming, NIBIO)
  • Ertevikler (Foto: G. Thöming, NIBIO)

Utseende

Ertevikleren er en liten sommerfugl med et vingespenn på ca 5 mm. Den har gråbrune forvinger med karakteristiske, svarte og okerfargede skråstriper langs forkanten. Bakvingene er ensfarget gråbrune. Punktøyne som normalt er typisk for andre Cydia-arter er dårlig utviklet. Eggene er små (0,75-0,8 mm), hvite til å begynne med og deretter gule. De er avflatet på den ene siden og legges enkeltvis eller 2-3 sammen. Det er 5 larvestadier og den fullvokste larven er 13-18 mm lang. Larven er gulhvit med mørke flekker, kort behåring og lysebrunt hode. Puppen er gulbrun og 5-7 mm lang.

Utbredelse

Ertevikler har en palearktisk utbredelse. Dvs at den bl.a. er naturlig forekommende i Europa. Ertevikleren liker kjølig klima og er i Skandinavia funnet så langt nord som til 64 breddegrad, dvs på høyde med Nord-Trøndelag. Ertevikleren er også funnet i Canada og USA, der den er vanligst forekommende i nordvest.

Vertplanter

Ertevikler lever både på ville vekster og dyrkede planter innen erteblomstfamilien. Det er i hovedsak innen ertedyrking at ertevikleren kan være av økonomisk betydning. I utlandet kan ertevikleren gjøre stor økonomisk skade på kulturplanter som kikerter og linser.

Livssyklus

Ertevikleren har en generasjon i året og overvintrer som larve inne i en kokong i jorda. Larvene forpupper seg inne i kokongen om våren (mai). Puppestadiet varer 10-18 dager og nye viklere begynner å klekke i slutten av mai/begynnelsen av juni. Klekkingen pågår gjennom flere uker og er sterkt avhengig av temperatur, fotoperiode og fuktighetsforhold. Temperatur på 21-25 °C og relativ fuktighet på 70-90 % er optimale forhold for klekking av voksne individer. De voksne viklerne svermer i juni og juli og er godt tilpasset tidspunkt for blomstring hos erteplanter. Temperaturen i bestanden må være 18 °C for at ertevikleren skal fly. De voksne lever 10-14 dager.

Det er foreløpig ukjent om parring skjer i nærheten av vertplantene eller i nærheten av overvintringsstedet, før vertplantesøk. Egglegging skjer 5-11 dager etter klekking og 1 hunn kan legge opptil 200 egg. De avflatede, små eggene legges enkeltvis eller 2-3 samlet på bibladene (ørebladene) eller småbladene, sjeldnere på blomstene og belgene. De fleste eggene legges på plantenes øvre del. Utenlandsk litteratur sier at det tar 5-10 dager fra egglegging til klekking av larver, mens svenske studier viser at det tar 7-12 dager. Utviklingstiden er sterkt påvirket av temperatur. Etter klekkingen søker den unge 1-2 mm lange larven seg til ertebelgene der den gnager seg gjennom belgveggen. Det tar den lille larven mindre enn en dag å utøve denne manøveren. Inne i belgen gnager larven på frøene og skaden er som regel ikke synlig på utsiden. Det er 5 larvestadier og hele larveperioden fullføres i en enkelt belg. Larvens utviklingstid er 18-30 dager, avhengig av temperatur. Fullvoksne larver gnager seg ut av belgene og søker ned i jorden hvor den spinner seg inn i en kokong i jordens fem-åtte øverste cm for overvintring.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Larve
Puppe
Voksen
Egg
Larve

Skadevirkninger

Larven angriper frøene inne i belgene. Skaden er ikke synlig utenpå belgen, så belgen må åpnes for å se angrepet. En larve kan spise på opptil 6 frø, men det er kun 2-3 frø som blir totalt ødelagt. Larven griser imidlertid til med ekskrementer og spinn, slik at en angrepet belg sjelden gir noen salgbare erter. Angrep av ertevikler vil også kunne gi innfallsport for sekundære angrep av sopp og bakterier. Hvor stor økonomisk skade ertevikler gjør i Norge er ikke undersøkt, men den kan potensielt gjøre betydelig skade. 

Det er først og fremst i erter som dyrkes til fullmodning at ertevikleren er et problem i Norge. Høstes ertene umodne, som til grønnfôrerter, vil en stor del av larvene gå til grunne i de høstede belgene. Ellers i Europa og i Asia er ertevikler et stort problem ved dyrking av ferske erter. 

Bekjempelse

Forebyggende tiltak
Vekstskifte. På grunn av erteviklerens biologi er fjorårets erteåkre den primære smittekilden. For å unngå skade bør man unngå å dyrke ert etter ert i årevis. Ideelt sett bør årets erteåker plasseres mer enn 2 km unna fjorårets erteåkre. Når viklerbestanden bygger seg opp, bør man ha en annen kultur et år eller to. Viklerne kan fly langt, og det er derfor hensiktsmessig å organisere pause i ertedyrkingen til modning over større distrikter.

Overvåking
Forekomst av ertevikler kan overvåkes med artspesifikke feromonfeller. 

Direkte tiltak 
En eventuell kjemisk bekjempelse må skje rett etter egglegging og før larvene gnager seg inn i belgene. Har larvene først kommet seg inn i belgene, er de beskyttet mot kjemisk bekjempelse og kan gjøre stor skade på ertene som utvikles inne i belgene.

Se Plantevernguiden (www.plantevernguiden.no) for aktuelle kjemiske preparater.

Litteratur

Brandsæter, L.O., Mangerud, K., Birkenes, S.M., Brodal, G. & Andersen, A. 2009. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 - Korn, oljevekster og kjernebelgvekster. Bioforsk Fokus Vol. 4, Nr. 4, 197 pp.

Thöming G, Saucke H, Witzgall P. 2011. Pea Moth in Compendium of Chickpea and Lentil Diseases and Pests (eds: Chen W, Sharma HC & Muehlbauer FJ)

 

                              Oppdatert 16. mai 2017

Bilder


Ertevikler (Foto: G. Thöming, NIBIO)


Ertevikler (Foto: G. Thöming, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO