NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.07.2021 08:35


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Psylloidea        Sugere        Stor pæresuger

Stor pæresuger

Cacopsylla pyrisuga

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013

Stor pæresuger er en stor sugerart og har bare en årlig generasjon. Den er normalt ikke noe viktig skadedyr hos oss. Stor pæresuger har i senere tid av og til forekommet tallrikt i pærehager langs indre deler av Oslofjorden. Den lever på dyrket pære og visse andre Pyrus-arter og fører sjelden til vesentlig skade. Stor pæresuger har en generasjon i året og overvintrer som voksne, oftest i bartrær.

  • Nymfer av stor pæresuger. (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Hodet på stor pæresuger (Tegning: L. Hofsvang)
  • Framving på stor pæresuger, mangler mørk flekk (Tegning: L. Hofsvang)
  • Stor pæresuger, egg, liggende stilling med festetappen stukket inn i bladoverflata (Tegning: L. Hofsvang)

Utseende

Voksne er 3,5-4,2 mm lange og er som nyklekket grønn, blir senere gul-rustrød og til slutt brunsvart-helt svart med blodrøde striper mellom kroppsleddene. Forvingene er klare med brune ribber. Egget er rødt, 0,3-0,4 mm langt, langovalt, lysegult-oransjegult. Nymfene er som ung gulaktig-lysegrønn, men mørkner raskt med alderen. Også de små nymfene har tydelige vingeanlegg. Som fullvoksen nymfe er den grågrønn-rødbrun med mørkebrune-brunsvarte store flekker og ringer. De mørkebrune vingeanleggene har lysere prikker eller bånd. Den flate kroppen er kort og brei, rundoval, 1,9-2,7 mm lang.

Utbredelse

Den har i senere tid av og til forekommet tallrikt i pærehager langs indre deler av Oslofjorden (Akershus, Buskerud og Vestfold). Kjent fra Sørlandet og sørlige deler av Østlandet. Dessuten er den blitt registrert i Rogaland.

Vertplanter

Stor pæresuger lever på dyrket pære og visse andre Pyrus-arter.

Livssyklus

Stor pæresuger har bare en årlig generasjon, og den overvintrer som voksent insekt som oftest på bartrær. Om våren flyr sugerne over til pæretrær, og etter knoppsprett blir eggene lagt på bladene, som oftest langs midtnerven.

I de to første nymfestadiene lever stor pæresuger på bladverket, men den kryper deretter inn på barken, der de oftest samler seg i store kolonier, særlig rundt greinvinklene til unge fruktgreiner. Her sitter de tett i tett, ofte i sammenhengende belter rundt greinen og suger saft gjennom barken. Nymfene produserer mye honningdugg som kan tiltrekke store mengder maur. De kryper vanligvis tilbake til bladverket, der de utvikles til voksne individer. I normale år blir nymfene av stor pæresuger fullvoksne og flyr vekk fra pæretrærne i løpet av juni.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Nymfe
Voksen

Skadevirkninger

Sugingen av stor pæresuger på unge pæreblad tidlig i sesongen, og på barken av skudd og fruktgreiner litt senere, fører svært sjelden til vesentlig skade. Ved sterke angrep kan det bli misforming av blader ved at bladkantene ruller seg opp og innover, slik at bare undersiden er synlig.

Forekomsten av stor pæresuger er ofte ujevnt fordelt i pærehagen.

Bekjempelse

Det er fremdeles ukjent hva slags naturlige fiender som angriper stor pæresuger. Det er likevel sannsynlig at nebbtegene er viktige predatorer, slik som omtalt for vanlig pæresuger. Stor pæresuger fører til lite skade på pæretrærne, og en kan si at den kan gjøre nytte for seg ved å tiltrekke rovinsekter til trærne.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-175.

                                30. august 2013

Bilder


Nymfer av stor pæresuger. (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Hodet på stor pæresuger (Tegning: L. Hofsvang)


Framving på stor pæresuger, mangler mørk flekk (Tegning: L. Hofsvang)


Stor pæresuger, egg, liggende stilling med festetappen stukket inn i bladoverflata (Tegning: L. Hofsvang)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO