NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 03.08.2021 05:21


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Teger        Breiteger        Pentatomidae        Rødfottege

Rødfottege

Pentatoma rufipes

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
22. november 2019

Rødfottege er fra gammelt av regnet som en viktig skadegjører i pære. Men i de viktigste dyrkingsområdene for pære på Vestlandet, er det derimot sjelden at rødfottege blir registrert i hagene. I fruktdistriktene der er populasjonen av rødfottege svært lav. Derimot er denne arten mer tallrik i for eksempel Danmark og England, der den oftere opptrer som skadegjører. Rødfottege finner en gjerne på bjørk og or. Den overvintrer som voksen tege.

Utseende

Den voksne rødfottegen er 11 - 15 mm lang. Oversiden er mørk, bronseaktig glinsende og grovt svart punktert. Pronotum har S-formet forkant og sider med tydelige skuldre som ender i en tann. Forreste siderand på pronotum er rødgul. Den bakre enden av scutellum har en tydelig oransje-rødbrun flekk. Beina er rødbrune. Sideranden langs bakkroppen, som stikker utenfor dekkvingene, har vekslende rødgule og svarte flekker. Antennene er mørkebrune uten ringer, men kan også være rødgule mot roten og brunlige mot spissen. Første og annet antenneledd er korte, 3. ledd lengst og 4. og 5. ledd like lange.

Utbredelse

Rødfottege er utbredt i Sør-Norge sør for Sør-Trøndelag.

Vertplanter

Rødfottege finner en gjerne på bjørk og or, av og til på pære.

Livssyklus

Tegene overvintrer som nymfer. De voksne rødfottegene finner man i juni-juli. Eggleggingen foregår i juli-august, og eggene klekker etter noen få uker.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Nymfe
Voksen
Egg

Nytte og skade

Under engelske forhold kan rødfottege være et problem ved høsting av kirsebær og bringebær, da sekretet fra stinkkjertlene som blir utskilt når tegene blir forstyrret, i flere tilfeller har satt både lukt og smak på produktene.

I Norge, bl.a. i Sogn, har det vært rapportert at rødfottege kan gjøre en del skade på enkelte trær av pære.

I visse tilfeller kan arten være nyttig ved at tegene også suger ut larver av skadelige sommerfuglarter.

Litteratur

Hesjedal, K. 2004. Underorden Heteroptera Teger. pp. 60-97 in Edland, T. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 4.

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart
Nært beslektet

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO