NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 12:27


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Teger        Breiteger        Pentatomidae        Rødfottege

Rødfottege

Pentatoma rufipes

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang og Nina Trandem
OPPDATERT:
7. juli 2022

Rødfottege kan leve på mange ulike løvtrær, inkludert frukttrær. Arten er fra gammelt av regnet som en viktig skadegjører i pære, men de siste årene er det i kirsebær den har gjort mest skade. Arten er registrert som et økende problem i frukt i flere nordeuropeiske land. Den overvintrer som nymfe.

  • Rødfotteger i parring (Foto: N.Trandem, NIBIO)

Utseende

Den voksne rødfottegen er 11 - 15 mm lang. Oversiden er mørk, bronseaktig glinsende og grovt svart punktert. Pronotum har S-formet forkant og sider med tydelige skuldre som ender i en tann. Forreste siderand på pronotum er rødgul. Den bakre enden av scutellum har en tydelig oransje-rødbrun flekk. Beina er rødbrune. Sideranden langs bakkroppen, som stikker utenfor dekkvingene, har vekslende rødgule og svarte flekker. Antennene er mørkebrune uten ringer, men kan også være rødgule mot roten og brunlige mot spissen. Første og annet antenneledd er korte, 3. ledd lengst og 4. og 5. ledd like lange.

Nymfene er brunspraglete, men har tre par med guloransje prikker langs midten av bakkroppen. De siste nymfestadiene har også tydelige gule flekker langs kanten av bakkroppen. Sett fra undersiden er mesteparten av bakkroppen lysegrå.

Eggene er grønnaktige og ganske store, der øynene på de uklekte nymfene kan ses som røde prikker. Eggene legges i klynger på undersiden av blad, men kan også finnes på kvister eller frukt. Det er opptil 14 egg i hver klynge.

Utbredelse

Rødfottege er utbredt i Sør-Norge sør for Trøndelag.

Vertplanter

Rødfottege lever på løvtrær, inkludert bjørk, eik og frukttrær. Den suger på knopper, kart og skudd.

Livssyklus

Rødfottege har en generasjon per år. Overvintringen skjer som unge nymfer. Det er fem nymfestadier. De voksne tegene finner man fra slutten av juni, og parring og egglegging foregår fra juli og utover.Eggene klekker etter noen få uker. Nyklekkede nymfer holder seg samlet ved eggene før de sprer seg i andre nymfestadium og leter etter overvintringssteder. Rødfottege er den eneste vanlige breitegen i frukt som overvintrer som nymfe.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Nymfe
Voksen
Egg

Skadevirkninger

Både nymfer og voksne av rødfotteger kan suge på karten slik at fruktene blir misformet og ikke lenger er salgsvare. I pære dannes det en skade som kalles flatstein når sugingen skjer på ung kart. I tillegg kan rødfottege gi problemer ved høsting av frukt, siden sekretet fra stinkkjertlene som blir utskilt når tegene blir forstyrret kan sette både lukt og smak på produktene. Rødfottege har de seneste årene vært et betydelig problem i kirsebær i enkelte distrikter på Vestlandet, og det er mistanke om økende forekomst også i plomme og kjernefrukt.

Skadebildet som beskrives her kan skyldes flere arter breiteger, og kan dermed ikke brukes til artsbestemmelse alene.

I visse tilfeller kan arten være nyttig ved at tegene også suger ut larver av skadelige sommerfuglarter.

Bekjempelse

Regelmessig overvåking av mengde nymfer om våren vil gi indikasjon på risikoen for skade. Dette kan skje ved hjelp av bankeprøver ved svellende knopp og utover. Bankeprøver om høsten er også en mulighet, for å få enda tidligere indikasjon på mengde nymfer. I Tyskland anbefales det å ta med 100 trær i bankeprøven fordi tegene er så ujevnt fordelt, og det er der rapportert 10% skade på pære med så lite som 2-3 nymfer per bankeprøve om våren (bestående av 100 slag).

Det trengs mer kunnskap om hvordan ulike tiltak mot rødfottege kan kombineres. Forebygging er viktig, da kjemisk eller mikrobiologisk bekjempelse – i den grad det finnes godkjente preparat - sjelden gir fullgod virkning alene. Det er det voksne stadiet som sprer seg over lengre avstander. I områder med mye skade av rødfottege, bør derfor nyplantede felt som grenser til løvskog beskyttes med netting for å hindre innflygende teger i å etablere seg i plantingen. Maskestørrelsen bør være maks 4 mm, og nettingen henges fra regntak eller tunnel rett etter sankthans og utover sommeren og høsten. Hull i regntak eller tunnelplast bør unngås siden tegene kan sitte høyt oppi løvtrærne rundt feltet.

Bedre kunnskap om minimumstemperatur for tegenes flygeaktivitet og når denne foregår er nødvendig for å kunne gi mer spesifikke råd om bruk av netting eller andre alternative tiltak. Rødfottege er kjent for havne i lysfeller, og det er sannsynlig at flygeaktiviteten er høyest i varme kvelder på ettersommeren.

De overvintrende nymfene er på trærne gjennom hele vinteren. Mye tyder på at unge trær med glatt bark og få gjemmesteder gir færre nymfer som overlever vinteren.

Litteratur

Coulianos, C.C. 2012. Bärfisar i Sverige – en fälthandbok. 127 s. Entomologiska föreningen i Stockholm.

Huseby, S. 2019. Rødfottege som skadegjører i morell. Norsk Frukt og bær nr 6-2019, s. 28-29.

Powell, G. 2020. The biology and control of an emerging shield bug pest, Pentatoma rufipes (L.) (Hemiptera: Pentatomidae). Agricultural and Forest Entomology 22, pp 298-308. https://doi.org/10.1111/afe.12408

Weber, R.W.S. og Trautman, M. 2022. Schädlinge, die man besser kennten sollte: Die Rote Baumwanze. Mitteilungen des Obstbauversuchsringes des Alten Landes (Esteburg) 77, pp 167-175.

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart
Nært beslektet

Bilder


Rødfotteger i parring (Foto: N.Trandem, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO