NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 09:15


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Skjoldlus        Panserskjoldlus        Kommaskjoldlus

Kommaskjoldlus

Lepidosaphes ulmi

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013

Kommaskjoldlus er den vanligste og mest skadelige skjoldlusarten som angriper frukttrærne våre. Den forekommer av og til svært tallrikt i frukthagene, særlig på eldre usprøytete trær. Den ble første gang nevnt i Statsentomologens årsmelding av 1899 som skadedyr på eple og pære i Råde i Østfold. Kommaskjoldlus har et kommalignende skjold, 2-3,5 mm langt,  og de sitter urørlige på barken av skudd, grener og stammer. De kan leve på svært mange vertplanter og kan være skadelige på mange frukt- og prydtrær. Hos oss har kommaskjoldlus liten betydning i yrkesdyrkingen.

  • Kommaskjoldlus på epletre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Kommaskjoldlus på epletre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Kommaskjoldlus på epletre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • None (Foto: B. Harmmeraas, Bioforsk)
  • Kommaskjoldlus (Foto: H.M. Singh, Bioforsk)

Utseende

Voksne kommaskjoldlus: skjoldet er 2,0-3,5 mm langt, med kommalignende form og grått-mørkebrunt av farge. Foran på skjoldet (i den spisse enden) fins en gulbrun flekk, laget av to avstøtte nymfehuder. Selve kroppen, som ligger beskyttet under skjoldet, er hos hunnene hvit-rødgul med oval form, 1,2-1,5 mm lang. Egget er ovalt og hvitt og 0,3 mm langt og 0,15 mm bredt. Eggene fins under skjoldet til moren, hovedsaklig i bakre halvdelen. Den nyklekte nymfen, kalt 'vandrelarve' har oval, blekt gulbrun kropp og er 0,2-0,3 mm lang. Den har antenner og korte bein og kan krype fritt omkring. Senere suger nymfen seg fast på planten, mister antennene og beina og får snart et skjold som dekker kroppen.

Utbredelse

Kommaskjoldlus er utbredt sør for Trøndelag, men utbredelsen er fremdeles dårlig kjent.

Vertplanter

Kommaskjoldlus er typisk polyfag. Den lever på minst 100 forskjellige planteslekter i flere familier, mest tre og busker. Den kan være skadelig på mange prydtre og -busker i parker og hager.

I Norge er kommaskjoldlus funnet på følgende vertplanter: Betula pendula (hengebjørk), Buxus sempervirens (buksbom), Cotoneaster sp. (mispel), Malus domestica (eple), Prunus spinosa (slåpetorn), Pyrus c. cult (pære) og Quercus robur (sommereik).

Livssyklus

Egga klekker sist i mai og i juni (ofte rundt avblomstring hos eple). Vandrelarvene kryper rundt på trærne, men etter 3-4 dager suger de seg fast på barken av skutt, greiner og stammer, av og til også på blad og frukt. Fra da av sitter de urørlige på plantedelen resten av livet. Arten har 3 nymfestadier. I de to siste nymfestadiene og i det voksne stadiet ligger kommaskjoldlusa beskyttet under skjoldet, som er laget av voks og avkastete nymfehuder. Fra sist i juli blir det utviklet voksne hunner. I august-september legger de egg og deretter dør de. Hver hunn legger 50-80 egg, som ligger samlet under skjoldet og er såleis godt beskyttet gjennom vinteren. De gamle tomme skjoldene kan ofte holde seg på barken i årevis etter at eggene har klekt. Det fins raser av kommaskjoldlus som produserer hanner, men disse ser ikke ut til å leve på frukttrær. Derfor må vi regne med at reproduksjonen i frukthager alltid er partenogenetisk (føder ubefruktete avkom).

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Egg
Nymfe
Voksen
Egg

Skadevirkninger

Som oftest er kommaskjoldlus et lite problem i yrkesdyrkingen. I usprøytete frukthager, særlig på eldre trær og på veggtrær, men av og til også i lite sprøytete plantinger, kan angrepene bli sterke. Sugingen kan føre til stor vekststagnasjon og mistrivsel hos eldre trær. Angrepne frukter kan ikke omsettes i handelen.

Bekjempelse

I Norge har vi nyttedyr som angriper kommaskjoldlus. Om en studerer skjoldlussamlingene på fruktgreiner, ser vi ofte at mange, av og til storparten, har hull i skjoldet, som uten tvil må skyldes angrep av snylteveps eller predatorer. Men kunnskapene våre om hvilke naturlige fiender som angriper skjoldlus under norske forhold er fremdeles svært små. I sørligere land fins en rekke arter marihøner og snylteveps som angriper kommaskjoldlus, men få av disse ser ut å være utbredt hos oss.

Ved større angrep er kjemiske tiltak nødvendig. Det er viktig å følge med på klekkingen og observere «svermingen» av vandrelarvene for å finne rett sprøytetidspunkt. Ofte kreves to sprøytinger for å få fullgodt resultat, og det er viktig å ikke sprøyte for tidlig.

Litteratur

Edland, T. 2004 Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4), 176 pp.

Fjelddalen, J. 1996. Skjoldlus (Coccinea, Hom.) i Norge. Insekt-Nytt 21 (3), 4-25.

                    Oppdatert 12. september 2013

Bilder


Kommaskjoldlus på epletre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Kommaskjoldlus på epletre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Kommaskjoldlus på epletre (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


None (Foto: B. Harmmeraas, Bioforsk)


Kommaskjoldlus (Foto: H.M. Singh, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO